KAN ERSTATTE MYE PLAST? De håper produktet vil sørge for mindre plast i naturen.

Vil dekke matvarer i butikken med tang og tare

Kan vi snart spise emballasjen til frukt og grønnsaker?

Det er rundt åtte millioner tonn med plast som kommer på avveie i havet hvert eneste år. Noe blir spist av fugler, fisk eller andre sjødyr, mens noe samler seg rundt omkring, for eksempel på "søppeløya" ved Sør-Amerika.

Kan to designere fra Norge ha funnet en delvis løsning på problemet? Hva om emballasjen var laget av et stoff som oppløser seg raskere, og ikke er farlig å spise for verken dyr eller mennesker?

Frøya Thue og Frida van der Drift Breivik har utforsket hvordan dyrket tare kan brukes til emballasje i fremtiden. Masterprosjektet deres “DYPP” vant i januar 2020 Doga-merket nykommer og hedersmerket.

Dypper grønnsaker i tang og tare

De tar fram en reddik, og dypper den ned i alginat, et stoff man utvinner fra tang og tare, deretter dypper de rotgrønnsaken i kalsiumklorid, og med ett er det dannet en beskyttende hinne rundt matvaren.

— Det er disse to ingrediensene vi har jobbet med, men man kan tilsette andre naturlige stoffer for å gi materialet flere egenskaper, og det kommer vi til å se mer på framover.

— Hvis jeg kaster denne reddiken i skogen nå, hvor lang tid tar det før den er borte?

— Det er vi ikke helt sikre på, men en forsker vi samarbeider med anslo at det kan ta like lang tid å bryte ned som papir. Det kommer jo veldig an på hvilke miljø det blir liggende i, er det en tørr skog vil det ta lengre tid, skulle det havne i havet finnes det organismer som spiser alginat, sier Thue.

De forteller at en annen fordel med emballasjen er at det er et naturlig materiale som kan dyrkes i Norge. Sammenlignet med landbaserte planter trenger tare hverken gjødsel, ferskvann, sprøytemidler eller landarealer. Alginat kan også brytes ned i naturen og er spiselig.

—Vi mener ikke at dette materialet kan erstatte all plast, men vi tror at det kan være et alternativ der plast er unødvendig eller mindre egnet. En av svakhetene er fukt, alginat vil løses opp i kontakt med vann og her ligger jo kjernen av problemet, nemlig at materialer som tåler fukt godt vanligvis ikke naturlig brytes ned i naturen.

— Vi mener plast er et fantastisk materiale men det gjelder å finne de områdene hvor plast kanskje ikke er nødvendig. Vi har allerede et stort emballasje-behov, og det kommer bare til å bli større i framtiden. Da trenger vi forskjellige materialer, ikke bare fossil-basert plast, men også alternative materialer som tare. Dette skal vi bruke høsten til, å identifisere hvilke matvarer det er hensiktsmessig å erstatte plast med, sier Breivik.

Fått flere henvendelser

De forteller at de har møtt mange interesserte underveis i prosessen.

— Vi har blitt kontaktet av mange matprodusenter, som for eksempel kylling- og osteprodusenter. I dag fikk vi også mail fra en som lager te. Så har vi fått en del forespørsler om å holde foredrag om materialet. Det er mange baller i luften nå, men høsten kommer nok til å skape klarhet i hvilke aktører vi skal samarbeide med.

— Hvordan ser dette ut om ett år?

— Da håper vi at vi kan dokumentere flere av kvalitetene til produktet, viktige faktorer som fuktighet, bakterievekst og hygiene vil være avgjørende for om det kan brukes til emballasje. Det må høstes tare i større skala for å få prisene ned, men det kommer aldri til å kunne konkurrere mot plast i pris, men det er heller ikke målet.

— Når kan vi begynne å se dette i butikkene?

— Det er vanskelig å si, det krever fortsatt mye forskning. Om vi får pengestøtte nå framover kommer til å ha mye å si for hvor fort vi kan få dette ut i markedet. Da kan vi i så fall starte opp prosjekter allerede nå. Vi ser også etter samarbeid med forskere som kan være med å utvikle materialet.

Designerne etablerte nylig Dypp AS og videreutvikler ideen om emballasje laget av tarebasert bioplast. De kommer til årets Algekonferanse for å fortelle hvordan de skal gjøre nettopp dette.