Hva er forskjellen på hantavirus og koronavirus?

Det har vært mye bekymring rundt hantaviruset som førte til at tre personer som var på cruiseskipet MV Hondius mistet livet tidligere denne måneden.

Med korona-pandemien friskt i minne er det lett å frykte det verste.

Men hva er egentlig forskjellen på de to virustypene?

Jörn Klein, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på mikrobiologi.

Hantaviruset er mer dødelig

Den ene er mye mer dødelig, mens den andre smitter raskere.

– Det finnes flere varianter av hantaviruset. Andesvarianten passasjerene hadde på cruiseskipet er den eneste varianten som smitter fra menneske til menneske, og det skjedde også i et miljø hvor folk er tett på hverandre over lengre tid.

Det forteller Jörn Klein, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på mikrobiologi.

– Hantaviruset vil ikke føre til en ny pandemi, men det kan likevel skape utfordringer i Norge fremover, sier han.

Her kan du se forskjellen på hantaviruset og koronaviruset:

Hantaviruset:

• Generelt mer dødelig.
• Lengre inkubasjonstid.
• Smitter ikke mellom mennesker. Unntaket er andes-varianten.
• Sykdommen kommer fra gnagere.
• Ingen vaksine er tilgjengelig i Europa.

Koronaviruset:

• Mindre dødelig enn hantaviruset.
• Mindre inkubasjonsperiode.
• Stor smitte mellom mennesker.
• Sykdommen kommer mest sannsynlig fra flaggermus.
• Vi har vaksiner for sykdommen.

– Hantaviruset vil øke i Norge

I Norge har vi allerede en variant av hantaviruset som heter puumala-virus som kan gi alvorlig nyresvikt. Det smitter fra gnagere til mennesker, ikke fra menneske til menneske. 

Global oppvarming sørger for mildere og mildere vintere, noe som gjør at flere gnagere overlever i landet. Dette kan sørge for mye mer hantavirus i Norge i årene fremover. 

Klein forteller at vi allerede har mange flere tilfeller av dette viruset enn det som er dokumentert.

– Det er mange flere folk som blir syke av dette viruset i Sverige og Finland i forhold til Norge, og det skyldes ikke at vi faktisk har mindre av viruset her.

Han forteller at dårlig diagnostisering sørger for store mørketall.

– Norge har ikke nok kompetanse på dette feltet i dag. Våre laboratorier er ikke mange nok og gode nok til at sykdommene blir registrert med den riktige årsaken.

– Folk får nyresvikt, og blir behandlet for det. Men i mange av tilfellene vet vi ikke hva denne nyresvikten kom av. Svenskene vil her være bedre på diagnostikk og kunne fortelle om det var hantaviruset som skapte nyresvikten.

Det er ikke bare hantavirus som skaper usikkerhet om beredskapen vår. Han forteller at vi vil komme til å oppleve en ny pandemi.

– Sannsynligheten for at det denne gangen er et farligere virus enn korona er stor. Det er vanskelig å si om det vil være et virus vi vet om i dag. Det er massevis av virus ute i verden vi ikke kjenner til. 

– Når dette skjer er det viktig at Norge har laboratoriekapasiteten på plass. Selv under den siste pandemien, da alle systemene våre kjørte for fullt, tok det 3 til 10 dager å få laboratoriesvar.

Han mener Norge burde satset mye hardere på å kunne forebygge sykdom som vil komme.

– Vi har så mange gode eksperter i for eksempel bioteknologi og biomedisin som kunne ha gjort en stor jobb nå, men de får ikke foten innenfor helsevesenet. Vi trenger disse for å få et teknisk smittevern på plass. Det er utrolig viktig.

Virusene beveger seg nordover

Selv om ikke korona er et stort problem i dag, rører virus på seg andre steder på kloden. Det er krise i Afrika.

– I tillegg til hantaviruset så ser du hvordan ebola-viruset herjer i Kongo og Uganda for tiden. Det skremmende der var at vi oppdaget utbruddene så sent, sier Klein.

I Kongo forteller nyhetsbyråret Reuters om 600 smittede og 139 dødsfall.

– Både ebola- og hantaviruset har en langt høyere dødelighet, men er mye mindre smittsomme enn korona. Jeg tror derfor ingen av disse virusene vil sørge for en ny pandemi.

Virus som ikke er utfordrende for Norge i dag, kan bli det i årene fremover. Økende temperaturer vil ikke bare sørge for flere gnagere i landet, men også flere sykdomsbærende insekter.

– For noen år siden fikk vi dyresykdommen blåtungevirus i Sør-Norge. Dette er en virustype vi egentlig kun kjente fra Afrika, men siden myggen som bærer viruset klarte å overleve i Sør-Norge fikk vi sykdommen også her, sier Klein.

– Flått er også kjent for å være sykdomsbærende. I Trøndelag for eksempel var det få flått for 10 år siden, men nå ser vi at det er ganske mange der.

Mens varmere klima kan gi oss nye virus, mener Klein et stort samfunnsproblem gjør at gamle sykdommer dukker opp på nytt. Det er mange vaksinemotstandere i verden i dag.

– Dette har vært med på å føre til at meslinger har kommet tilbake, også til Norge. Dette er en sykdom vi trodde vi kontroll på.

– Det er mange barn i verden som kommer til å dø av meslinger, og det er helt unødvendig, sier han.

– For Norge, og Europa generelt er det utrolig viktig at vi får og beholder kompetanse på medisin- og vaksineutvikling, slik at vi ikke er avhengig av de andre verdensdelene i årene fremover.