Henrik Mellum og Mathias Enger Storvik bruker informatikk-kunnskapene sine i Kongsberg Defence & Aerospace, deres første faste jobb etter mastergrad, her med en drone fjorårets sommerstudenter har laget.
Dronesommer sikret Henrik jobben lenge før studieslutt
De er nyutdannet og ettertraktede. Henrik Mellum og Thomas Enger Storvik hadde sikret seg fast jobb lenge før studieslutt våren 2024.
Arbeidsmarkedet for nyutdannede innen teknologi og realfag var fortsatt veldig godt i 2024. Det viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede teknologer og realister.
De ferske teknologene Mathias Enger Storvik (25) og Henrik Mellum (25) hadde begge sikret seg jobb i Kongsberg Defence & Aerospace i god tid før endt masterutdanning våren 2024.
Mens Henrik allerede hadde en intensjonsavtale med Kongsberg Defence & Aerospace fra to år tilbake, sto Mathias Enger Storvik friere i valget av sin første faste arbeidsgiver. Dette forteller de når vi møter dem i selskapets lokaler i Kongsberg i januar, etter litt over fem måneder i jobb.
Mange i jobb før studieslutt
Som Henrik, hadde også Mathias jobben i boks i god tid før endt master studium i informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) våren 2024. Jobbannonsen fra Kongsberg Defence & Aerospace fant han på Finn.no.
I tillegg søkte han på jobber i noen selskaper han traff på en karrieredag ved Institutt for informatikk ved UiO.
– Jeg fikk flere tilbud om førstegangsintervjuer, men da hadde jeg allerede vært på intervju med Kongsberg Defence & Aerospace og fått tilbud om jobb, så da gikk jeg ikke videre med de andre tilbudene, sier Mathias.
Både Henrik og Mathias var dermed godt innenfor andelen i Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede teknologer og realister, som viser at 92 prosent var i jobb innen fem måneder etter studieslutt og 73 prosent som hadde fått jobb før studieslutt. Dette er en liten nedgang på henholdsvis ett og fire prosentpoeng fra året før.
– Sommer internshipene kan egentlig kalles 8 ukers jobbintervjuer. Det forteller Henrik Mellum om somrene 2022 og 2023 da han var med i internshipet Local Hawk i Kongsberg Defence & Aerospace.
Han opplevde at internshipet var en fin måte både for han som student og arbeidsgiver å bli kjent med hverandre på. Med bachelor i informatikk fra Universitetet i Oslo, fikk han tilbud om fast jobb allerede etter sommerjobben i 2022.
– Jeg ønsket imidlertid å fortsette på en masterutdanning i Robotics & Intelligent Systems, og ble da tilbudt en intensjonsavtale om fast jobb i Kongsberg Defence & Aerospace, med litt stipend utbetalt hvert semester frem til endt mastergrad. Det var en kjempegod ordning for meg, og jeg har derfor ikke behøvd å søke andre jobber, forteller han.
Venter 2000 søkere til sommerjobber
Kongsberg Gruppen ASA, hvor Kongsberg Defence & Aerospace, er ett av forretningsområdene, er et selskap i sterk vekst. Aksjekursen i Kongsberg Gruppen har mer en doblet seg det siste året.
– Ved årsslutt 2024 jobbet 3690 personer i Kongsberg Defence & Aerospace, noe som er en dobling siden 2018.
Det opplyser HR-direktør Baard Johan Troye. Han kan bekrefte at utdanningsbakgrunnen til Henrik og Mathias er ettertraktet i selskapet. Troye anslår behovet for flere teknologer i hele Kongsberg Gruppen i år til 400-500. Bare de to siste årene har det begynt cirka 500 nyutdannede i selskapet.
– Vi ser hovedsakelig etter folk med kompetanse innen programvare, elektronikk, mekanikk og cyber security, men vi har også behov for prosjektledere, sier Troye.
Han er bekymret for teknologisk kapasitet i Norge generelt. Han mener vi utdanner for få teknologer, ikke minst fordi teknologisk kompetanse blir nødvendig i stadig flere funksjoner i samfunnet.
– Konkurransen er tøff, og vi skulle gjerne hatt tak i flere teknologer. Sommerjobber er en av måtene vi rekrutterer nyutdannede på, sier han.
Han opplyser at per i dag, en måned før søknadsfristen, er det kommet inn 1600 søkere til årets sommerjobber. Selskapet forventer at antallet stiger til 2000 søkere slik det har vært de siste årene.
Konkurrerer med store byer
I Teknas undersøkelse oppgir 78 prosent av de nyutdannede svarte at lønn var viktig ved valg av jobb, 75 prosent mente utviklingsmuligheter og 72 prosent svarte at arbeidsoppgavene var viktig. Bare 28 prosent svarte at geografisk beliggenhet var viktig da de søkte på jobb.
Når Mathias skal prioritere setter han utviklingsmuligheter og arbeidsoppgaver foran lønn. Og geografisk beliggenhet helt nederst. Han trives allerede så godt i Kongsberg at han har kjøpt leilighet som er under bygging.
Henrik synes alle de tre kriteriene er like viktige, men er enig med Mathias i at beliggenhet har mindre å si. Han har også kjøpt leilighet og bosatt seg i Kongsberg.
Ifølge HR-direktør Baard Johan Troye merker selskapet konkurransen med mer sentrale strøk.
– Vi ser en trend mot at flere unge vil bosette seg nær store byer. Kongsberg er en vekstkommune, og vi i opplever at kommunen ønsker å være et godt vertskap for de nyansatte i vårt selskap, både når det gjelder boliger og andre tilbud. Med den sterke veksten i ansatte, er det naturlig at flere pendler fra områdene rundt.
Kræsjet droner
Henrik Mellum forteller at han helt fra oppveksten på Oppsal ved Oslo har vært interessert i å programmere og lage droner.
– På videregående valgte jeg matte, fysikk, programmering og entreprenørskap. Interessen for det tekniske tror han kommer fra faren som drev med radiotelegrafi.
– Jeg lærte å fikse alt fra små duppeditter til biler. Under førstegangstjenesten i forsvaret var jeg dessuten målflyoperatør. Vi satte sammen droner for at andre avdelinger skulle skyte dem ned.
Interessen hans for programmering og samtidig kunne bygge noe fysisk, gjorde at valget om studier falt på robotikk på UiO. Han forteller at sommerjobben i 2022 og 2023 var midt i blinken for han.
– Jeg ble en del av prosjektet Local Hawk, der vi skulle bygge en autonom drone med vinger som gjorde at den kunne fly lengre enn vanlige droner.
Han forteller at det ble en del kræsj av dronene, og at det var en del av moroa.
– Det er mye læring i å prøve og feile. Det viktigste var ikke at vi skulle levere et produkt, men å lære og utvikle oss og ha det gøy sammen, med ledere som så oss og hjalp oss.
Han føyer til at det som er kult på Kongsberg er at de har en innovasjonslab der man kan laserkutte og 3D-printe ting. Da tar det ikke mange minutter å lage en ny drone.
Også Mathias som er vokst opp på Skedsmo, har alltid likt å bygge ting og finne ut av ting. Han kommer fra en typisk ingeniørfamilie med både mor og far som ingeniører. Under studiene hadde han sommerjobb i selskapet Netcompany.
– Det var veldig naturlig for meg å velge utdanning innen programmering og systemarkitektur. Jeg liker det fordi du får rask tilbakemelding. Den første flaskehalsen kan være deg selv, som gjør det raskt å forbedre ting.
Utdanning matchet jobb
I Teknas undersøkelse svarte 85 prosent at de helt eller delvis fikk jobb som er relevant for fagretningen deres. 89 prosent svarte at jobben helt eller delvis samsvarte med utdanningsnivå (mastergrad).
– Stort sett er jeg fornøyd med at utdanningen matcher det kompetansebehovet jeg har i jobben. Å jobbe er selvfølgelig mer praktisk enn å studere, men jeg føler at mye av teorien har kommet til nytte, sier Mathias.
Også Henrik synes studiet har forberedt han ganske bra på det han gjør nå. Han synes det beste med jobben er å se at det han programmerer faktisk blir brukt.
Begge jobber hovedsakelig med C++ programmering, et språk som gir god kontroll og pålitelighet, og er viktig for komplekse systemer som krever høy presisjon. De forteller at de får oppgaver knyttet til å forbedre produktet og kodedatabasen.
De to teknologene forteller om en god innrullering i selskapet. De ble satt i et team, fikk opplæring i interne verktøy og fikk en fadder da de begynte i august.
– For meg er det beste med jobben folka. Vi får ofte komplekse problemstillinger som må løses og da er det enkelt å banke på kontoret til noen andre om du ønsker å diskutere noe. Alle er veldig villige til å hjelpe, sier Mathias som sier han storkoser seg med å jobbe i Kongsberg Defence & Aerospace.
Foreldre leste jobbkontrakten
Teknas undersøkelse viser at mange av de nyutdannede kjenner til Teknas lønnsstatistikk, begynnerlønnsanbefalingen og muligheten til å få Tekna-jurister til å lese gjennom arbeidskontrakten. Det viser seg at langt færre bruker disse tilbudene aktivt.
Både Mathias og Henrik sier at de kjente til lønnsstatistikken og lønnsanbefalingen. Deres eget lønnsnivå mener de ligger godt an i forhold til gjennomsnittstallene i statistikken.
Her finner du Teknas begynnerlønnsanbefaling.
Tilbudet om å få lest gjennom kontrakten var ikke aktuelt for noen av dem. Ifølge Mathias fikk han familien til å hjelpe seg med det.
Hele rapporten kan du lese her: Arbeidsmarkedet for nyutdannede
Om Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannede
Tekna har siden midten av 1980-tallet gjennomført arbeidsmarkedsundersøkelser blant nyutdannede medlemmer, medlemmer som har tatt eksamen fra januar til og med juli i rapporteringsåret. Hovedformålet med undersøkelsen er å kvantifisere hvor mange av medlemmer som er i jobb, eller som har fått seg jobb pr. 1.november, fem måneder etter studieslutt. Helsesektoren (Spekter) er i undersøkelsen definert inn i privat sektor.
Årets arbeidsmarkedsundersøkelse er sendt til alle medlemmer som er registrert som siste års studenter mellom 1. januar og utgangen av juli og som skal ha tatt eksamen inneværende år. 1354 av 2905 medlemmer har svart på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 46 prosent.
Eldre rapporter finner du på samlesiden for rapporter.
