Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

Det er 90 % mer farlig avfall enn for 18 år siden - og det skal øke kraftig

– Vi omgir oss med mye større mengde farlige stoffer enn det folk tror.

Torbjørn Steensrud, som er produktsjef i Stena Recycling, forteller at det er mange flere produkter med farlige stoffer enn det folk tror, dette er gjenstander vi bruker i hverdagen gjennom alle livfasene våre. (Se eksempler nederst i saken).

– Det kommer mest sannsynlig til å øke med 30 prosent frem til 2030.

– Alle produkter vi omgir oss med innholder ulike stoffer, og noen av disse er tilsatt kjemiske stoffer, som skal få produktet til å vare lengre. Det kan være konserveringsmiddler, beskyttelse mot UV-stråler eller mykgjørere. Om disse stoffene slippes ut på en ukontrollert måte, kan det være skadelig for mennesker, dyr og miljø.

– Derfor er det så viktig at det behandles på riktig måte. Denne typen avfall må brennes på riktig temperatur, dermed blir stoffet omgjort til stoff som er uskadelig for oss. Andre farlige stoffer må deponeres for å unngå at de kommer ut i kretsløpet igjen, sier han.

Les også: Vil fôre byggebransjen med kvalitetsstål fra gamle oljerigger

– Man vil helst ha anlegget i nabokommunen

Steensrud, som snakket om farlig avfall på avfallsteknologikonferansen, tror det er veldig lite bevissthet rundt hvor mye farlig avfall vi omgir oss med til det daglige.

– Det gjør at når man skal lage anlegg for å mellomlagre eller behandle farlig avfall, så er det lite forståelse i samfunnet for at dette er noe vi må bruke ressurser og arealer på.

– Det er en holdning om at det helst skal ligge i nabokommunen, eller i nabolandet. I hvertfall ikke i nærheten av deg, for du er ikke produsent av dette farlige avfallet uansett, tenker mange. Vi kaller det NIMBY (Not in my backyard), sier han.

Folk er likevel flinke til å sortere på riktig måte, noe som gjør at vi i dag har kontroll på 99 prosent av det farlige avfallet forteller Steensrud.

– Men det kan endre seg, det har vært 90 prosent økning i det farlige avfallet i Norge siden 2003. Det kan for eksempel være eksisterende produkter som man har funnet ut at har får mye farlige stoffer i seg, og dermed må behandles på et annet anlegg. Regelverket for hva som defineres som farlig avfall strammes også stadig inn.

– Det kommer mest sannsynlig til å øke med ytterligere 30 prosent frem til 2030, vi kan fort få problemer med å finne egnede behandlingssteder for dette, og ytterste konsekvens er da at dette havner ute i naturen, eller blir skadelig for mennesker på en eller annen måte. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig med plass for mottaks- og behandlingsanlegg i fremtiden. Det kommer stadig nye stoffer til listene som vi ikke var klar over skadevirkningene på bare for noen år siden, sier han.

– Synes du merkingen på produkter er bra nok?

– Det er god merking på det som inneholder en del kjemikaler, men det er en del gjenstander det ikke er naturlig å ha merke, av ting som gulvbelegg for eksempel. Jeg tror det er mye viktigere å få opp en større generell bevissthet i samfunnet. Vi må få opp kunnskapsnivået på hvor mye det faktisk gjelder. Så vil mottakene informere avfallsbesitter om hvordan avfallet skal leveres, sier Steensrud.

Får inn eksplosivt stoff

Anleggene som mottar farlig avfall har gode kontrollrutiner ved mottak, noe som kan være livsviktig. Når folk har ryddet i garasjer og låver kan det plutselig dukke opp eksplosiver og ligende fra krigen. Dette skjer heldigvis ikke så ofte som tidligere.

– Det er mye som kan være veldig farlig for oss. Vi har blant annet fått inn det eksplosive stoffet pikrinsyre, som brukes til preparering av skinn og fjær. Ellers er det for eksempel linolje, som kan selvantennes hvis det oppbevares på feil måte.

– Det er mye farligere hvis alt dette havner steder hvor det ikke skal være. Jo flere vi har av disse anleggene, desto bedre vil det også være for de vanlige avfallsanleggene. Det må til steder hvor man kan behandle det riktig, sier Steensrud.

Andre eksempler på produkter med farlige stoffer som er vanlige i ordinære hjem er:

  • Spraybokser med brannfarlige drivgasser.
  • Gammel skismøring med perflourerte forbindelser.
  • Diverse rester av klebemilder og malingasavfall.
  • Bensin og oljerester.
  • Plast i elektronikk som inneholder bromerte flammehemmere.
  • Eternittplater med asbestfibre på yttervegger, ventilasjonskanaler eller takplater.
  • Mobiltelefoner med ulike tungmetaller og batterier.
  • Eldre barneleker med ftalater.
  • Isolerglassvinduer med PCB, ftalater eller klorparafiner i limet mellom glassene.
  • CCA-impregnert trevirke i terrasser.
  • Kreosotsviller i avsatser og blomsterbed i hager.
  • Vippebrytere med kvikksølv i gamle biler eller dypfrysere.
  • Perflourerte stoffer i noen år gammelt tøy/sko med GoreTex membraner.