Fra plast til pille: Bakterier lager paracetamol av avfall

Forskere ved Universitetet i Edinburgh har utviklet en banebrytende metode der bakterier omdanner PET-plast til paracetamol – helt uten utslipp. Dette kan revolusjonere både legemiddelproduksjon og plastgjenvinning, og åpner døren for en grønnere fremtid der avfall blir en ressurs. Det skriver El Pais/Science.

–  Ved å bruke levende mikrober utførte vi sofistikerte kjemiske transformasjoner, noe som kan åpne for nye, grønnere og mer bærekraftige måter å produsere verdifulle materialer, som medisiner, fra avfall, sier professor Stephen Wallace. Han ledet studien som er publisert i magasinet Nature.

Plast som råstoff

Prosessen starter med PET-plast – kjent fra vanlige drikkeflasker – som brytes ned til enkle molekyler. Disse molekylene mates inn i E. coli-bakterier, som gjennom en naturlig kjemisk reaksjon omdanner dem til paracetamol. Reaksjonen, kjent som Lossen-omleiring, har tidligere kun vært mulig i laboratorier med komplekse katalysatorer. Nå skjer den inne i bakteriene selv – ved romtemperatur og uten karbonutslipp.
– Det fascinerende er at bakteriene allerede hadde verktøyene. Vi trengte bare å gi dem riktig oppskrift, forklarer Wallace.

Grønt alternativ til petroleumsbasert medisin

Tradisjonell produksjon av paracetamol starter med petroleum. Det gjør denne nye metoden ekstra interessant i en tid hvor både legemiddelindustrien og samfunnet ellers søker mer bærekraftige løsninger.
– Veldig få vet at paracetamolen de tar, starter sitt liv som olje. Det vi har gjort, er å vise at det finnes et alternativ – et som bruker avfall i stedet for fossile ressurser, sier Wallace.

Seniorrådgiver Øyvind Holte i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) synes metoden utvilsomt er interessant.

Seniorrådgiver Øyvind Holte i Direktoratet for medisinske produkter.

 – Ikke minst på grunn av det miljøvennlige aspektet. Samtidig vil det overraske om de faktisk klarer å konkurrere med etablerte produsenter av paracetamol. Biologisk produksjon er som regel mer kostnadskrevende enn konvensjonell kjemisk syntese, sier han.

Holte peker også på at det ikke bare er produksjonskostnader som avgjør.

– Ved godkjenning av et legemiddel stilles det strenge krav til dokumentasjon av legemiddelets farmasøytiske kvalitet, sikkerhet og medisinske effekt. Biologisk produksjon gir andre utfordringer enn tradisjonell, syntetisk produksjon.

– I stedet for at produsenten må vise at de klarer å fjerne rester av løsemidler og andre giftige kjemikalier, må de vise at de fjerner rester etter mikroorganismene som er involvert i produksjonen, sier Holte.

Norsk kontekst: Import og muligheter

I Norge finnes det i dag ingen produksjon av paracetamol. Tidligere ble det produsert av Weifa i Kragerø, men etter oppkjøpet av Karo Pharma er produksjonen flyttet ut av landet. Det meste av virkestoffet importeres nå fra utlandet.
Ifølge forskerne i Edinburgh kan denne nye teknologien åpne muligheter for lokal, utslippsfri produksjon, og være et viktig bidrag til både sirkulærøkonomi og legemiddelberedskap.

– I prinsippet står det enhver produsent fritt å søke godkjenning for legemidler basert på nye produksjonsmetoder, så lenge de oppfyller gjeldende krav til dokumentasjon og kvalitet, opplyser Øyvind Holte i DMP.

Veien videre

Foreløpig har forskerne kun produsert små mengder paracetamol, og det gjenstår mye før metoden kan tas i bruk kommersielt. Kliniske tester og regulatorisk godkjenning vil ta tid. Likevel peker studien mot en fremtid der medisiner kan produseres lokalt, bærekraftig – og med plastavfall som råstoff.
– Avfall er bare karbon, og mikrober elsker karbon. I stedet for å brenne det eller grave det ned, kan vi sette det i arbeid, hevder professor Wallace.