– Et korthus som kan kollapse

Digitale løsninger har på bare noen få tiår blitt limet i nesten alt samfunnet gjør.

Strømnettet, vannforsyningen, betalingssystemer, journaler på sykehus, lønnsutbetalinger og matvarelogistikk – alt går i dag gjennom digital infrastruktur som de færreste av oss tenker på.

Helt til det slutter å virke.

– Det digitale bidrar til å effektivisere tjenestene og samfunnet. Samtidig introduserer det også sårbarheter, påpeker Tekna-medlem Alexander Iversen.

Han er sjefkonsulent for digital sikkerhet hos rådgivningsselskapet DNV. Han var også medlem av Lysne III-utvalget, oppnevnt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som i fjor la fram forslag til hvordan staten kan sikre nasjonal kontroll over kritisk digital infrastruktur.

– Hvis vi mister tilgangen til de digitale tjenestene, eller mister kontroll på våre data, får det fort veldig store konsekvenser, sier han.

– Digital beredskap handler om å forebygge at slike hendelser skjer. Det handler også om å ha evne til å håndtere dem raskt og effektivt, og gjenopprette tjenestene så fort som mulig.

I Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) jobbet Alexander Iversen med å utvikle regelverk innenfor telekom. – Det å ha teknologibakgrunn er superviktig når man skal jobbe sammen med jurister for å finne de gode løsningene, sier han.

Les også: Norge er på vei inn i en alvorlig kompetansekrise. Nå går alarmen

Forsvarsevne på mikro- og makronivå

– Du kan i prinsippet ødelegge så mye du vil, hvis du er dyktig nok til å trenge inn i andres datasystemer, sier Tekna-medlem Gunn Alice Birkemo ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Hun har brukt hele karrieren på forsvarssystemer. Hun er utdannet biokjemiker fra NTNU og tok doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo. Der forsket hun på slimet som beskytter fisken mot sykdomsfremkallende bakterier i vannet. Målet var å finne nye stoffer som kan hemme bakteriene, et alternativ til antibiotika.

Senere tok forskerkarrieren henne med til et meieriforskningsinstitutt i Irland. Der undersøkte hun om probiotiske bakterier kunne fortrenge sykdomsfremkallende bakterier som E. coli og listeria fra tarmceller.

– Det er veldig langt fra det jeg jobber med nå. Men jeg forholder meg fortsatt til forsvarssystemer, sier hun.

Realfagsbakgrunnen har lært sjefsforsker Gunn Alice Birkemo å tenke i komplekse systemer. Det er nyttig når hun forsker på problemstillinger knyttet til totalforsvar og logistikkberedskap. Foto: FFI

Sjefsforskeren mener biokjemien har lært henne å tenke på en måte hun har stor nytte av i dag. I kroppen pågår tusenvis av reaksjoner samtidig, og alt henger sammen.

– Å tenke i så komplekse sammenhenger, er veldig nyttig i arbeidet med totalforsvar, forsyningssikkerhet og beredskap. Da må man forstå hvordan ulike sektorer avhenger av hverandre og hvordan en hendelse i en sektor kan få store konsekvenser i en annen sektor.

Les også: Få steder er det tydeligere hva som står på spill enn på Fornebubanen

Så komplekst er en liter melk

I vår leverte hun en rapport til regjeringen om hvordan forsyningen av mat og drivstoff kan rammes i krise og krig.

Den viktigste sårbarheten er den gjensidige avhengigheten mellom strøm og digitale systemer. Strømmen fungerer ikke uten styringssystemer, og IT fungerer aldri uten strøm. Ringvirkningene går langt utenfor det rent digitale.

Det gjelder hele verdikjeden, fra råvareprodusent via foredling og lager til butikkhylla. Uten IT vet i prinsippet ingen hvor varene er, eller hvor de skal kjøres. Drivstoff kan ikke engang pumpes ut fra terminalen.

Birkemo bruker melk som eksempel på kompleksiteten til forsyningslinjene våre.

– Styringssystemene kommer fra Kina, Thailand og Sør-Korea, melkeroboter fra Nederland og Tyskland og emballasjen fra Sverige og Finland. Bare det å lage en liter melk krever indirekte en ekstrem bredde av teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse.

Også helsesektoren er sårbar.

– Et vellykket angrep på datasystemene på et sykehus kan føre til at det gis feil diagnose, feil medisin eller feil dose, sier hun.

– Risikerer å bygge et korthus

Både Birkemo og Iversen mener det er helt avgjørende for beredskapen at Norge klarer å beholde og utvikle sin egen digitale kompetanse.

– Vi trenger egentlig flere og flere som kan dette, fordi samfunnet i større og større grad avhenger av IT for i det hele tatt å fungere. Alle samfunnskritiske funksjoner avhenger av det, sier Birkemo.

Samtidig peker rekrutteringen feil vei. Færre elever fullfører skolen med realfagsvitnemål og færre vil bli lektorer i realfag. For ti år siden søkte om lag 3000 på linjer som utdanner realfagslektorer. I fjor var antallet nesten halvert. Og de som utdanner seg til realfagslærere, ender ofte andre steder.

Les også: Denne skolen har løst realfagskrisen. Slik gjør de det

PISA-resultatene viser dessuten en kraftig nedgang i ferdigheter i matematikk og naturfag blant norske elever – et større fall enn i de fleste andre OECD-land.

For Birkemo handler det ikke bare om IT. Hun trekker frem vannforsyningen, som hun jobber med nå. Vann er en avgjørende innsatsfaktor i all matproduksjon og nesten all industri, og det blir ikke rent uten kjemikalier, som igjen tilsettes ved hjelp av digitale styringssystemer.

– Feil i digitale systemer kan dermed påvirke tilgangen på rent vann, som igjen kan få konsekvenser for blant annet matproduksjon, industri og ikke minst for sykehus.

Iversen er enig.

– Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Vi er nødt til å ha kompetanse for å forstå hvordan de digitale byggeklossene holder dette samfunnet oppe, sier Iversen.

Etter 15 år i Nkom jobber Alexander Iversen i dag i DNV med å hjelpe virksomheter å tilfredsstille de samme sikkerhetskravene han tidligere var med på å utforme.

– Derfor må vi utdanne teknologer som både kan bygge de robuste digitale løsningene, og som også forstår digitaliseringens begrensninger og sårbarheter. Hvis ikke, risikerer vi å bygge et korthus som ramler sammen når vi møter større påkjenninger.

Langkokt kompetanse

Den 49 år gamle dataingeniøren har selv brukt rundt 30 år på å bygge opp sin egen kompetanse.

Det startet i befalsskolen i Luftforsvaret, før han på slutten av 1990-tallet begynte på en dataingeniørutdanning i Ålesund.

Veien gikk videre til Heriot-Watt University i Skottland der han endte opp med å ta doktorgrad. I et samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt forsket han på hvordan nevrale nettverk kan brukes til å gjenkjenne fremmede radiosignaler.

Etter doktorgraden vendte han hjem til Norge og fikk jobb i Ericsson på Sørlandet. Deretter ventet 15 år i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med fokus på å utvikle regelverk og føre tilsyn med sikkerhet og beredskap innen telekommunikasjon.

– Det var ikke så mye oppmerksomhet rundt sikkerhet og beredskap i digital infrastruktur da jeg begynte. Men det har skjedd stor utvikling og temaet har kommet mye høyere på den politiske agendaen de senere årene.

Er du opptatt av sikkerhet på jobben din eller fritida? Sjekk ut Teknas fagnettverk for samfunnssikkerhet og beredskap 

En statlig skytjeneste?

Lysne III-utvalget Iversen satt i, kom med sine anbefalinger i fjor. Utvalget rådet regjeringen blant annet å tydeliggjøre ambisjonsnivået og planen for en egen, statlig kontrollert nasjonal skytjeneste, og at arbeidet prioriteres høyere. Dette skal redusere kritisk avhengighet av globale gigantleverandører.

Et eksempel er det norske samfunnets avhengighet av Microsoft.

– Det holder ikke å overlate alt til utenlandske leverandører. Vi kan ikke kjøpe alt fra utlandet.

Les også: Sånn mener Tekna vi kan løsrive oss fra big tech