Råd og tips
Reisetid er arbeidstid!
Teknas jurister får mange henvendelser om reisetid. Det har vært en del usikkerhet rundt rådgivningen og oppfølgingen av disse sakene fordi rettstilstanden har vært litt uklar på dette området.
Arbeidstid defineres i arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstakeren står til arbeidsgivers disposisjon.
Thue-saken
I 2018 kom Høyesterett med en avgjørelse (den såkalte Thue-saken) som sa at reisetid var arbeidstid, etter visse kriterier. Saken dreide seg om en politimanns reiser til et annet oppmøtested enn hans faste arbeidssted innebar arbeidstid, og baserte seg på en uttalelse fra EFTA-domstolen. Dommen skapte likevel en viss usikkerhet om hvilken overføringsverdi den ville få for andre arbeidstakere som reiser på oppdrag for arbeidsgiver, noe som medførte at arbeidsgiversiden var sterkt uenig med arbeidstakerorganisasjonene i sitt syn på at reisetid er arbeidstid.
Coca-Cola dommen
I 2020 kom «Coca-Cola dommen», som omhandlet serviceansatte som jobbet for Coca-Cola Norge uten fast oppmøtested, og som reiste direkte hjemmefra til ulike kunder hver dag. Eidsivating lagmannsrett kom fram til at reisen hjemmefra til første kunde var å anse som arbeidstid etter visse vilkår, men samtidig ga ikke retten noe klart svar på spørsmålet om hvordan dette eventuelt skulle kompenseres.
EFTA-domstolen i 2021
I en rådgivende uttalelse fra 2021 avklarer EFTA-domstolen flere momenter arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i Norge har vært uenige om siden Thue-saken i 2018. Saken gjaldt en islandsk flymekaniker som var statsansatt, og som innimellom utførte inspeksjoner av fly i utlandet som skulle godkjennes for å fly inn til Island. Mekanikeren reiste med fly til og fra utenlandsoppdragene. Spørsmålet EFTA-domstolen tok stilling til var hvorvidt reisetiden utover normalarbeidsdagen for disse utenlandsoppdragene var arbeidstid.
Domstolen konkluderte med at nødvendig reisetid er arbeidstid uavhengig av om det reises utenfor normalarbeidsdagen og uavhengig av om arbeidstaker utfører arbeid eller kan kontaktes under reisen. At arbeidstaker ikke kan kontaktes er en konsekvens av den reiseformen arbeidsgiver har valgt. Det avgjørende er at arbeidstakeren ikke fritt kan fjerne seg fra arbeidsmiljøet og beskjeftige seg med egne interesser fritt og uavbrutt.
Til slutt konstaterte domstolen at det er irrelevant om en reise til et annet sted enn arbeidstakerens faste oppmøtested gjennomføres innenfor EØS eller til eller fra tredjeland, så lenge arbeidsavtalen er opprettet under, og styrt av nasjonal lovgivning i en EØS-stat.
Oppsummert: Reisetid er arbeidstid!
På bakgrunn av denne uttalelsen mener Tekna det nå ikke er noe tvil om at reisetid skal beregnes som arbeidstid 1:1. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til hvordan dette skal kompenseres utover at timene skal beregnes en til en. Vi anbefaler derfor våre medlemmer om å ta kontakt vedrørende utfordringer rundt disse problemstillingene enten med tillitsvalgte på arbeidsplassen eller juridisk rådgivning i Tekna.