Sykdom kan ramme alle, i ulik grad og omfang. Det kan medføre flere utfordringer og kan påvirke din mulighet til å delta i arbeidslivet. Her er oversikten over regler og råd til hvordan du skal gå frem hvis du blir syk.

Ved sykdom skal lege alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være helt borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ.  

I hvilken grad du kan utføre arbeid hos arbeidsgiver vil være avhengig av sykdommens art og mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen. Ved sykdom vil du kunne finne god støtte på arbeidsplassen, gjennom din fastlege, NAV eller din tillitsvalgt.

Forløpet ved sykdom

Sykeforløp (2).png

  • Regler ved sykdom

  • Egenmelding

    Etter to måneders ansettelse kan arbeidstakeren selv sykmelde seg i inntil tre kalenderdager, der helgedager telles med. Denne retten kan benyttes fire ganger i løpet av en 12 måneders periode, og det er her uten betydning om fraværet er en, to eller tre dager. Egenmelding kan kun anvendes for hele dager. Om du er syk en halv dag kan gradert sykemelding eller permisjon med lønn etter avtale med arbeidsgiver være aktuelt.

    For bedrifter som har deltatt i ordningen Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) har det tidligere vært obligatorisk å gi arbeidstakeren mulighet for å anvende egenmelding for inntil 8 kalenderdager av gangen. Ordningen kan benyttes i 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode (NB! ikke i løpet av kalenderår), og det er ikke begrensning på antall ganger retten kan benyttes.

    En utvidet egenmeldingsrett er i ny IA-avtale ikke lenger obligatorisk og en slik rett må avtales på den enkelte arbeidsplass. Se Tekna sin film og les mer om denne muligheten her.

    Det er opp til arbeidsgiver hvordan arbeidstaker skal registrere egenmelding. Tap av retten til å anvende egenmelding følger av folketrygdloven §8-27. Egenmelding gjelder kun fravær på grunn av egen sykdom. 

  • Sykmelding fra lege

    Lege kan vanligvis sykmelde tidligst fra den dato pasienten er til konsultasjon. Hvis pasienten ikke får time hos legen samme dag eller det foreligger gode grunner for at det ikke er mulig å møte, kan dagen man snakket med legen på telefonen godtas som start på legens sykmelding. Dette forutsetter at telefonsamtalen følges opp med time hos legen få dager etter telefonsamtalen.

    Hvis arbeidstaker blir sykmeldt utover åtte uker må utvidet legeerklæring fylles ut, del II på attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom". Utvidet legeerklæring skal vanligvis bare fylles ut en gang.

    Din fastlege har anledning til å gi en avventende sykemelding i arbeidsgiverperioden. Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren din om at sykmelding kan unngås hvis det blir lagt til rette for deg på arbeidsplassen. For å få avventende sykmelding må du oppfylle de medisinske vilkårene for sykmelding, og det må samtidig være mulig for deg å være i aktivitet ut fra en medisinsk vurdering.

    Det er viktig å huske på at det er pasienten selv som i samråd med sin arbeidsgiver skal vurdere om det anses som hensiktsmessig med fravær fra arbeid og graden av dette. Sykemelding fra lege gir ikke automatisk rett på sykepenger. Det er NAV som vurderer om vilkårene for sykepenger er oppfylt eller ikke, og arbeidsgiver kan bestride og avvise en sykemelding om det kan legges frem gode grunner til å tvile på sykemeldingen fra lege.

    Retten til sykepenger krever som hovedregel at en person er arbeidsufør til ethvert arbeid på grunn av sykdom. I praksis godtas yrkesuførhet (uførhet til visse yrker) i kortere perioder. Lege skal i sykemelding vurdere om pasienten kan friskmeldes til arbeidsformidlingen og NAV kan selv på eget initiativ vurdere om dette er aktuelt. Dersom du av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre arbeidet du hadde på sykemeldingstidspunktet, men ellers er arbeidsfør, gir folketrygdloven §8-5 rett til sykepenger opptil 12 uker på nærmere angitte vilkår. En arbeidskonflikt gir ikke grunn til å regnes som yrkesufør.

  • Tilrettelegging på arbeidsplassen

    Forskning viser at deltakelse i arbeidslivet er en viktig faktor for en bedret helse ved sykdom.

    I arbeidsmiljøloven §4-1 og §4-2 stilles det generelle krav til arbeidsmiljøet og krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling. Arbeidsgiver har en plikt til å sørge for at arbeidet organiseres og legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske og fysiske belastninger.

    Tilretteleggingsplikten i §4-2 gjelder for alle arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller arbeidskapasitet, uavhengig av om det er kortvarig eller langvarig, og uavhengig av arbeidstakers alder, stillingsgrad og om arbeidstaker har fast eller midlertidig ansettelse.

    Etter arbeidsmiljøloven §4-6 har arbeidsgiver i tillegg en særskilt plikt til individuell tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og for arbeidstakere som underveis i arbeidsforholdet får behov for tilrettelegging.

    Vurderingen av «så langt det er mulig» og «nødvendige tiltak» er skjønnsmessig og må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Hvilke grenser for tilrettelegging som en mulig å gjennomføre på den enkelte arbeidsplass avklares best gjennom dialog og en felles forståelse for utfordringene en står overfor. Dersom du har behov for bistand for å avklare aktuell tilrettelegging vil din tillitsvalgte kunne bistå deg i prosessen. Du finner også god veiledning og eksempler på mulig tiltak på idebanken.no.

  • Dine plikter ved sykdom

    Aktivitetsplikt

    For å få rett til sykepenger foreligger det aktivitetskrav. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, jf. Folketrygdloven §8-4.

    NAV skal vurdere om kravet til aktivitetsplikt for sykemeldte er oppfylt etter 8 uker. Unntak fra aktivitetsplikten krever at det foreligger tungtveiende medisinske grunner som hindrer arbeidsrelatert aktivitet. Denne vurderingen må følge av utvidet legeerklæring.

    Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes.

    Dersom du har Arbeidsavklaringspenger (AAP) er det et vilkår at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, jf. folketrygdloven §11-7.

     

    Medvirkningsplikt og opplysningsplikt

    Som arbeidstaker har du en plikt til å medvirke til avklaring av din funksjons- og arbeidsevne.

    Av folketrygdloven §8-8 følger det at du har en plikt til å «gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt». Retten til sykepenger faller bort dersom du «uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak».

    Du velger selv i hvilken grad du ønsker å dele detaljer rundt sykdomsbildet ditt. Arbeidsgiver har ikke krav på å få informasjon om diagnoser ved ansattes sykefravær. I et arbeidsforhold foreligger det en lojalitetsplikt både for deg som arbeidstaker overfor din arbeidsgiver, og motsatt. For at arbeidsgiver skal kunne oppfylle sine plikter til tilrettelegging vil informasjon om din funksjonsevne og mulighet til å utføre arbeidsoppgaver være nødvendig. Det kan innhentes opplysninger fra lege hvis du samtykker til dette.

  • Arbeidsgivers plikter ved sykefravær

    Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å følge opp sykefravær på arbeidsplassen.

    Oppfølgingsplan

    Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven §4-6 en lovpålagt plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og arbeidsevne, aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og en plan for videre oppfølging.

    Unntak fra plikten om å utarbeide en oppfølgingsplan er kun der det er åpenbart unødvendig, en vurdering som gjøres i samråd med sykemeldt arbeidstaker.

    Oppfølgingsplan skal utarbeides og deles uoppfordret til sykemelder innen fire uker, og sendes til NAV på forespørsel eller ved behov for bistand.

    Dialogmøte

    Arbeidsgiver skal kalle inn til Dialogmøte 1 med arbeidstaker senest innen 7 uker. Sykemelder, bedrifthelsetjeneste, verneombud og tillitsvalgt kan delta.

    Dialogmøte 2 er i regi av NAV og skal avholdes senest innen 26 ukers sykefravær. NAV, arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykemelder kan ta initiativ til at møtet blir avholdt tidligere.

    NAV kan kalle inn til et Dialogmøte 3 ved behov, enten på eget, arbeidsgivers, arbeidstakers eller sykemelders initiativ.

    Formålet med en oppfølgingsplan og dialogmøte er å skape en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å vurdere aktuelle tiltak som kan iverksettes og muligheten for å komme tilbake til arbeid. Dialogmøtet sikrer også at informasjon om situasjonen videreformidles til sykemelder, NAV og eventuelt andre involverte, slik at aktuelle arbeidsrettede tiltak blir vurdert så tidlig som mulig.  

    Det er grunnlag for unntak fra Dialogmøte 1 der det er åpenbart unødvendig og for Dialogmøte 2 av medisinske grunner, ved innleggelse i helseinstitusjon, forventet friskmelding innen 28 ukers sykmelding eller ved pågående tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding.

  • Oppfølging fra NAV

    Du kan få bistand fra NAV ved å ringe 55 55 33 33 eller ved å logge inn på Ditt NAV. Det er verdt å merke seg at NAV ikke har et mål om å ha en fast saksbehandler.

    Som nevnt skal NAV vurdere hvorvidt aktivitetskravet er oppfylt etter 8 uker.

    Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal NAV senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren. Dersom arbeidsgiver unnlater å etterkomme denne anmodningen, kan NAV ilegge en tvangsmulkt, jf. folketrygdloven § 25-3.

    For personer som ikke har et arbeidsforhold skal trygdekontoret senest ved 12 ukers sykmelding vurdere om de medisinske vilkår er oppfylt, vurdere tiltak og fatte et skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger.

  • Hvor mye får du utbetalt - og hvem betaler?

    Sykepenger

    Sykepengene svarer til full årslønn opptil et tak på 6 G, og kan gis i opptil ett år (52 uker).

    Vanligvis skal sykepengene tilsvare lønnsutbetalingen for den siste måneden før sykmelding. Det er viktig å være oppmerksom på at folketrygden ikke kompenserer for lønn ut over seks ganger grunnbeløpet (G). Sykepengene vil tilsvare graden av arbeidsuførhet. Sykepenger kan gis fra 100 prosent arbeidsuførhet og helt ned til 20 prosent arbeidsuførhet.

    De første 16 kalenderdagene av sykmeldingen er det arbeidsgiver som betaler sykepengene. Denne perioden er omtalt som arbeidsgiverperioden. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene.

    Utbetaling kan skje direkte til den sykmeldte, men arbeidsgiver kan også fortsette lønnsutbetalingen til arbeidstakeren og kreve refusjon i sykepenger fra folketrygden.

     

    Arbeidsavklaringspenger (AAP)

    Dersom sykefraværet varer utover 52 uker og din arbeidsevne ikke er tilstrekkelig avklart kan Arbeidsavklaringspenger være aktuelt. Det er strenge krav for å få innvilget Arbeidsavklaringspenger, blant annet et krav om en nedsatt arbeidsevne med minst 50 % til ethvert arbeid og at medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak har utsikt til bedring av din arbeidsevne.

    Arbeidsavklaringspenger utgjør beste alternativ av 66 % av inntektsgrunnlaget ditt det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk.

     

    Bedriftsmessige ordninger

    Mange bedrifter betaler full lønn under sykdom. Bedriften betaler da lønnen utover de 6G folketrygden dekker og får refusjon av folketrygdens ytelse fra NAV. Din arbeidsgiver kan ha forsikringer som dekker ulykke og arbeidsuførhet. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å avklare om du er dekket av slike ordninger.

Sist oppdatert: 14. mai 2019