Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgivers styringsrett defineres ofte som den rett arbeidsgiver har til å ansette og til å si opp arbeidstakere, til å lede, fordele og kontrollere arbeidet. Styringsretten betegnes ofte som en restkompetanse. Det skyldes at kompetansen til å besteme og lede er begrenset av en rekke faktorer

Styringsrettens konkrete grenser

Styringsrett er ikke et helt entydig begrep. Arbeidsgiver må utøve styringsrett innenfor noen skranker. En beslutning skal være preget av saklighet, og ikke av utenforliggende hensyn eller vilkårlighet. Utover dette har arbeidsgiver et visst skjønn når noe skal vedtas eller gjennomføres. Hva arbeidsgiver ensidig kan bestemme defineres i stor grad av lovpålagte eller avtalefestede begrensninger eller skranker.

Om skrankene for styringsretten

De to viktigste begrensningene i styringsretten er;

a) Offentligrettslige begrensninger som  for eksempel arbeidsmiljølov, ferielov, personopplysningslov med forskrift.

b) Arbeidsavtalen og tariffavtalen.

Arbeidsavtalens funksjon som skranke for styringsretten.

Det følger av dette at arbeidsavtalen er et helt sentralt dokument. Det er normalt det eneste skriftlige dokumentet som definerer kontraktsforholdet mellom den ansatte og arbeidsgiver. Det gir også en anvisning på hva arbeidsgiver ikke kan bestemme ensidig, og hvilke endringer som er grunnlag for forhandlinger mellom partene. Tariffavtalen kan i tillegg supplere  arbeidsavtalen. Adminsitrative bestemmelser, som for eksempel personalhåndbok eller retningslinjer i virksomheten, kan normalt endres ensidig av arbeidsgiver.

Våre anbefalinger

Vi anbefaler at du alltid gjennomgår forslag til arbeidsavtale nøye før signering. Teknas juridiske kontor bistår deg gjerne med gjennomlesing og råd i forbindelse med jobbtilbud og ny arbeidsavtale.

Kontakt oss gjerne dersom du mener at arbeidsgiver pålegger deg endringer eller oppgaver som du mener bryter med lov, arbeidsavtale eller tariffavtale.

Sist oppdatert: 23. april 2015