Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Grønt tak
FORSINKER VANNET: Takareal opptar opptil 40 prosent av arealet i urbane strøk, og utgjør dermed en stor ressurs for håndtering av overvann, gjennom fordrøyning ved hjelp av blant annet sedum.

Kursinnsikt

Takene våre kan hindre oversvømmelse i gatene

Publisert: 17. nov. 2022

Intense regnbyger som skaper overvannsflom er et økende problem i urbane områder. En av løsningene finner vi på byens tak.

Klimaendringer og urbanisering har gitt oss store utfordringer med håndtering av overvann. Den tradisjonelle måten å fjerne overvann på er å lede overvannet ned i bakken, og frakte det videre via egne overvannsrør eller gjennom kloakken.

Den planen fungerer ikke like godt lenger.

– Rørene har begrenset kapasitet, er ofte gamle og det tar tid å skifte dem ut. Rør er ikke en robust løsning, vi trenger flere løsninger å velge mellom. Og det er mange takflater som bare ligger der, med store areal, forklarer seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF.

– Alle bygg som har flate tak kan vurdere fordrøyende tak. Det betyr å gjøre tiltak som gjør at det tar lenger tid før vannet havner i gatene.

Han er engasjert i prosjektet Klima 2050, der det jobbes med å undersøke hvilken effekt grønne og grå fordrøyende tak har for å hanskes med regnvannet.

Vil du vite hvordan det jobbes med skyfall i Oslo og Stockholm? Delta på konferansen Bærekraft i vannbransjen - overvann!

Tak avlaster rørsystemene

På taket av Trondheim kommunes renseanlegg Høvringen har det siden 2016 blitt testet ut forskjellige typer fordrøyende dekker. Klima 2050 avsluttes til jul, og prosjektet vil da ha en solid kunnskapsbase om ulike typer oppbygninger som fordrøyer vannet.

– Vi har skiftet løsninger på Høvringen cirka annethvert år. Under et dekke av sedum, gress eller belegningssten har det blitt lagt et lag som forsinker avrenningen av overvannet slik at vannet renner videre etter at den verste nedbøren har gitt seg. I midten på testfeltet på Høvringen har vi hatt et vanlig tak, slik at vi har kunnet se effekten umiddelbart, sier Sivertsen.

Ved å holde vannet tilbake på den måten, dreneres det sakte ut fra taket i løpet av timer og dager etter at det har regnet. Noe av vannet renner aldri bort, men fordamper eller blir tatt opp av plantene.

Overvann på agendaen

De siste årene har det vært et økt fokus på håndtering av overvann i Norge. Det blågrønne skiftet har medført at de fleste kommuner stiller krav om lokal håndtering av overvannet etter tretrinnstrategien.

Trinn 1 handler om å gjenskape vannets naturlige kretsløp og sikre at det meste av nedbøren ledes til grøntområder, filtreres ned til grunnvannet og inngår i kretsløpet. Trinn 2 handler om å forsinke og fordrøye vannet ved større nedbørsmengder, mens trinn 3 handler om å sikre trygge flomveier og oversvømmelsesarealer for å håndtere de kraftigste regnfallene.

Seniorrådgiver Sindre Worren i Norconsult mener det er på tide å fokusere mer på trinn 1 og 3 i tretrinnsstrategien.

– Kravene og planleggingen av overvannstiltak har hatt et overdrevent fokus på trinn 2 og fordrøyning, gjerne i form av nedgravde magasiner med utløp til ledningsnettet. Dette bidrar dessverre dårlig i den store sammenhengen med å hindre og redusere skader som følge av nedbørsflom. Det er på høy tid at fokus og investeringer i større grad rettes mot trinn 1 og 3, sier Worren.

Lyst å lære mer om flomberegninger? Delta på Tekna-konferansen Bærekraft i vannbransjen!

Må tenke helhetlig på overvann

Foruten å implementere tiltak på takene er det også viktig at takvannet håndteres videre på bakken, via infiltrasjon til grunnen eller åpne blågrønne løsninger.

Å planlegge og dimensjonere overvannsløsninger er ifølge Worren en vanskelig oppgave, fordi det er mange hensyn å ta og beregningene ofte inneholder mye usikkerhet.

– Skal vi skape robuste og bærekraftige løsninger må vi være bevisste på hvilke tiltak som i størst mulig grad bidrar til å redusere skadeomfanget for hele nedbørfeltet. Vi må sørge for at overvannstiltakene henger sammen i en helhetlig infrastruktur av blågrønne løsninger, og får den nødvendige robustheten til å takle store og intense nedbørshendelser i fremtiden.

Han understreker at det er vel så viktig å implementere tiltak i eksisterende områder, som i nye.

– Det er utrolig viktig å se an de lokale forholdene og hvor vi bør sette inn tiltak. Vi må gjøre gode stedlige analyser, og finne ut hvilke områder som er sårbare og hvilke tiltak som kan og bør implementeres for å redusere risiko i feltet. Utbygging skjer hele veien, men det er ikke nødvendigvis der overvannstiltakene trengs mest.

Flere blågrønne løsninger

Å samarbeide på tvers av fagretninger er helt avgjørende for at vi skal klare å løse morgendagens utfordringer. Kursdagene 2023 er Teknas viktigste møteplass for deg som jobber innen bygg, anlegg og eiendom.

Der skal Sindre Worren og Edvard Sivertsen snakke mer om prosjektene de har jobba med, og blant andre Carsten Fjorback fortelle om Nye Aarhus.

Kursdagene består av 15 ulike kurs og konferanser samlet under ett tak, og er en unik mulighet til faglig påfyll og nettverksbygging.

Jobber du innen bygg, anlegg og eiendom? Se hele programmet til Kursdagene!

Les også