Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Flere arbeidere med en gravemaskin ved en vei
SKADEPOTENSIAL: Vann på avveie kan føre til store skader på både natur og menneskeskapte områder. Bilde: Norconsult.

Kursinnsikt

– Vi har bygget oss inn i store problemer

Publisert: 18. nov. 2021

Manglende kompetanse, vedlikehold og samarbeid har gitt Norge et stort overvannsproblem.

Klimaendringene fører til kraftigere og hyppigere nedbørsbyger. Varmere temperaturer om vinteren øker vannmengden i nedbørsfeltene våre drastisk. Samtidig utvikler vi nye områder som ikke er utrustet for å fordrøye eller avlede de økte vannmengdene.

Spesielt utsatt er bynære områder og tettsteder hvor grønne flater som parker og naturområder, som absorberer overvann, fjernes til fordel for nærings-, bolig- og hytteområder. 

Dette fører til flere flom- og skredhendelser, og i verste fall naturkatastrofer, forteller hydrolog Steinar Myrabø i Norconsult:

– Ser man situasjonen i lys av alle hendelsene vi har sett i det siste av flom og skred, kan dårlig overvannshåndtering skape store problemer. Det kan oppstå skader både i utbyggingsområder og nedstrømsområder.

Må se det store bildet

Problemstillinger som overvann og flom er en stor del av arbeidsdagen til en hydrolog som Myrabø. Før han begynte i Norconsult jobbet han over 30 år med flom- og overvannsproblematikk og andre vannrelaterte utfordringer, blant annet i Jernbaneverket og NVE.

Hydrolog Steinar Myrabø mener det krever et tverrfaglig samarbeid blant etater og fagfolk for å takle overvannsproblematikken. Bilde: Privat.

Han mener bransjen må bli flinkere til å se den helhetlige sammenhengen i nedbørfeltene.

– Man må forstå de hydrologiske prosessene og dreneringsveiene i hele nedbørfeltet der hvor det kan oppstå overvann- og flomproblem, og eventuelt andre naturfarer. Du kan ikke ha skylapper og kun se på akkurat det lille utbyggingsområdet eller boligen du skal bygge på. Du må se større på det, sier Myrabø.

En manglende forståelse for det helhetlige bildet har satt hele landet i en kinkig situasjon, mener eksperten.

– Situasjonen i dag er at stort sett alle steder og kommuner har bygget seg inn i store problemer, sier Myrabø.

Myrabø er blant dem som skal holde foredrag på seminaret Bærekraft i vannbransjen overvann. Seminaret er en innovativ møteplass med fokus på blågrønne løsninger innen overvann og klimatilpasninger.

Etterlyser tverrfaglig samarbeid

Myrabø forteller at Norconsult har tatt grep ved å etablere en tverrfaglig Naturfaregruppe, der geoteknikk, hydrologi, hydrogeologi, ingeniørgeologi og VA-overvann innlemmes for å øke samarbeidet på tvers av fagområdene. Han påpeker at vi får mye sikrere vurderinger når vi i fellesskap utnytter all erfaring og kompetanse vi har i de ulike fagene. 

– Da en helhetlig og bærekraftig overvannshåndtering er viktig for å redusere utløsningen av andre naturfarer, er det avgjørende at overvann er med i tverrfaglige vurderinger av alle vannrelaterte naturfarer, som flom, jord- og flomskred og kvikkleireskred, legger han til.

Myrabø mener at det kreves samarbeid for å takle overvannsproblemene – også på tvers av etatene, utbyggerne og kommunene.

– Det er mange elementer som må tas hensyn til. Derfor er det viktig at arbeidet med dette skjer tverrfaglig. Overvannet angår alle og angår all planlegging. I kommunene bør de ulike etatene kommunisere sammen om dette, sier han.

Ikke alle forstår viktigheten av overvannsproblemene

På tross av viktigheten knyttet til overvann, har ikke det statlige og kommunale ansvaret for situasjonen kommet på banen før de siste årene. Problemet, ifølge Myrabø, ligger blant annet i at en har hatt en grunnleggende mangel på kunnskap om situasjonen. 

– Det er veldig lite kompetanse rundt omkring i kommunene angående overvann og andre naturfarer. Det er veldig vanskelig å kontrollere situasjonen når man selv ikke har kompetanse, forteller han.

Mangelen på kompetanse innen fagfeltet hindrer grunneiere, utbyggere og mange rådgivere i å forstå alvoret i manglende eller dårlig overvannshåndtering. Myrabø mener det kreves kunnskapsoppbygging for å få de ulike aktørene til å åpne øynene for farene: 

– Ellers hender det ofte at ting og prosedyrer fortsetter slik de har gjort tidligere. Det er mye skepsis til nye type løsninger i forhold til de tradisjonelle. Aktørene forstår kanskje ikke viktigheten av å gjøre endringer og at de ikke kan bygge seg inn i nye problem slik det har blitt gjort før. Dette fører til flere og flere skader og hendelser, sier Myrabø, og legger til: 

– At alle forstår viktigheten ved samarbeid for å løse dagens og fremtidens situasjon vil nok ikke skje før langt frem i tid, og utfordringen man har i dagens situasjon blir da å unngå å bygge seg inn i nye problemer. Da må bærekraftig overvannshåndtering være mer i fokus.

Vedlikehold er den beste beredskapen

Som et resultat av den manglende kunnskapen, kompetansen og forståelse for situasjonen, er det svært få plasser i Norge hvor det har blitt tatt særlig hensyn til overvannshåndtering i det hele tatt, slik at det ofte mangler løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og trygg avledning.  

– Det har blitt tatt altfor lite hensyn til dette. Dette har skapt både mer flom, erosjon og vann på avveie, sier Myrabø.

Myrabø oppfordrer til en tidligere innlemming av overvann i planer for å sørge for god håndtering av vannet.

– Overvannsplanen og hensyn til farene ved overvann må helt inn i starten av reguleringsplanene, slik at vannveier og flomveier blir premisser for hvor du skal bygge og anlegge veier. Kommer det for seint inn er det vanskelig å få til gode løsninger, sier Myrabø.

– Bygger du feil kan du ikke få vannet til å drenere oppover senere, for å si det sånn, legger han til.

Han understreker også at selv om mange kommuner har opprettet beredskapsløsning for overvannsproblematikk, er det fortsatt best å ha ting på stell på forhånd via drift og vedlikehold. Overvannsløsninger, på lik linje med alt annet man bygger av broer, veier og lignende, krever vedlikehold. 

– Den beste beredskapen er å ha en drifts- og vedlikeholdsplan og å sørge for at alt er i orden. Å sjekke at overvannshåndteringen fungerer godt og innføring av tiltak for å forbedre situasjonen som er i dag er god beredskap. 

I en krisesituasjon hvor det kommer store mengder nedbør på kort tid, vil det være ekstremt vanskelig å sette inn tiltak over større områder/hele kommunen, påpeker Myrabø:  

– Å ha en plan for drift og vedlikehold av tiltak og vannveier to-tre ganger i året, og å fikse områder hvor du ser at det er dårlig eller har blitt tett, det er en veldig viktig del av helheten. Uten jevnlig vedlikehold, går det galt før eller senere. 

Å unngå nye problemer er blant de aktuelle temaene på seminaret Bærekraft i vannbransjen – overvann, hvor Myrabø skal holde foredrag. Les mer om konferansen her!

Les også