Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
BÆREKRAFTIG SAMARBEID: Boasson har fått Bergenskokken Christopher Haatuft med på laget, og sammen etablerte de selskapet Mattak AS for å bygge flere grønne tak. Foreløpig brukes grønnsakene på Haatufts restauranter Lysverket og Damsgård i Bergen. Foto: Mattak

Kursinnsikt

Grønne tak kan hindre oversvømmelse i byene

3. des. 2021

Vi må finne løsninger på hvordan vi skal håndtere mengden overvann i byene våre. Mattak kan være en av dem.

– Ikke bare holder mattak overvannet igjen på taket, men vannet går også inn i planter og blir til mat. Når vi for eksempel gror squash, som inneholder 95 prosent vann, er det med vann som ellers ville rent bort. Du kan på en måte si at vi høster overvannet, sier Sigurd Boasson, takbonde og daglig leder i Mattak AS, entusiastisk.

Bergenseren har drevet i anleggsgartnerbransjen i mange år, og har lang erfaring med urbant entreprenørskap og overvannshåndtering. I tillegg er han oppvokst med en tvillingsøster som var leder for Natur og Ungdom, som smittet over til at han selv har et brennende engasjement for mat, bærekraft og miljø.

– Med Mattak AS ønsker vi å vise at grønnsaksdyrking på tak er mulig. Hovedmotivasjonen er å ta i bruk disse ubrukte arealene i byene og skape gode, grønne tak som kan brukes til rekreasjon og matproduksjon. I tillegg kan det være et svar på hvordan vi kan håndtere overvannsproblematikken vi står overfor, sier Boasson.

Takbonden tror grønne tak er et viktig bidrag til en grønnere byutvikling.

– Byene fortettes og vi er helt avhengige av å se opp om vi skal lage grønne, bærekraftige og velfungerende byer der folk har lyst til å bo.

Interessert i å vite mer? Sigurd Boasson forteller mer om mattak og bærekraftig dyrking på Tekna-konferansen «Bærekraft i vannbransjen – overvann» i januar.

Når én potet blir til tolv

Etter å ha satt sine første poteter på taket til Anleggsgartner Svein Boasson AS, søkte han sammen med Snøhetta, Stend Jordbruksskole og Universitet i Bergen om å gjennomføre en mulighetsstudie, kalt Dyrking av mat på tak i urbane områder. Forskningsprosjektet fikk finansiering av Forskningsrådet, og i 2019 bygde firmaet sitt første fullskala mattak på sitt eget bygg på Kokstad i Bergen. Siden har det blitt dyrket store mengder spiselige godsaker på taket.

– Vi høstet stor interesse, og utover 2020 begynte vi å levere grønnsaker til flere av Bergens beste restauranter, blant annet Lysverket, Damsgård og Michelin-restauranten Bare, sier Boasson.

Konseptet vekket spesielt interesse hos kokk og bærekraftsentusiast Christopher Haatuft, som driver både Lysverket og Damsgård.

GRØNT ER SKJØNT: Daglig leder Sigurd Boasson viser frem en squash dyrket frem på Mattak AS sitt eget tak. – På denne måten kan vi bruke overvannet til noe fornuftig, sier Boasson. Foto: Mattak

– Haatuft ble med på laget, og deretter brukte vi 2020 til å stramme oss opp og etablere selskapet Mattak AS, forklarer Boasson.

Selskapet jobber med å vise frem, utvikle og etablere lignende tak for utbyggere og andre interessenter som ønsker takhager som fungerer både for dyrking, sosiale soner og som fremmer biologisk mangfold.

I løpet av året har Lysverket og Damsgårds kokker og servitører vært og høstet alt fra bladbete, rødbeter, grønnkål og reddiker til sukkererter, rabarbra, jordskokk, potet og jordbær, forteller Boasson engasjert, og legger til:

– Å se at et frø på størrelse med et knappenålshull kan bli til store løk, og at én potet kan bli til 12 poteter er helt magisk. Det er veldig gøy!

Løsningen på overvann?

Ved å bygge grønne tak med spesialutviklede løsninger for planter og biologisk mangfold har Mattak AS ambisjoner om å påvirke positivt til en bærekraftig verden.

For det kommer til å regne mer, og vi trenger å finne en løsning på hvor alt styrtregnet skal bli av. Samtidig fortettes byene, og hvis alt blir til betong vil heller ikke dyr og insekter vi trenger trives her. For å takle alt regnvannet i fremtiden, og opprettholde et biologisk mangfold som allerede er i fare, er takene et godt sted å starte, mener Boasson.

DYRKER PÅ TAKET: I et industriområde på Kokstad i Bergen dyrker Mattak AS alt fra jordskokk, beter og poteter til jordbær, hvitløk og urter på taket. Målet er å bidra til å etablere flere grønne tak rundt om i landet. Foto: Mattak.

– Med mattak kan vi absorbere mye vann og holde tilbake opp til 50 liter vann per kvadratmeter.  Vi har i tillegg utviklet et godt dreneringssystem og en egenutviklet lettjord, som har lav gjennomsnittlig vekt per kvadratmeter. På den måten klarer vi å lage fullverdige hager for dyrking på takene.

På taket er det også nødvendig å tenke mer tradisjonelt jordbruk, der man utnytter hver kvadratmeter godt.

– Det vil si, gror du poteter under bakken, kan det sås bønner som gror over dem. Da har du dobbel avling på samme areal, sier Boasson.

Boasson ønsker at fremtidens tak både skal ha arealer for dyrking, men også fungere som sosiale soner for mennesker og dyr.

– En drømmeby er laget for menneskene som skal bo der, og har kort vei til natur, enten naturlig eller konstruert. Med flere mattak på plass utnytter vi arealene vi har tilgjengelig, og kan skape et godt habitat for både mennesker, flaggermus og pollinerende insekter.

Flere grønne tak på vei

Mattak AS er i dag i full sving med å bygge flere tak, og det planlegges flere grønne oaser i både Oslo, Trondheim og Bergen.

For møbelfabrikken Vestre på Magnor bygges et naturtak hvor det blant annet skal dyrkes frø fra planter i nærområdet samt huse flere solceller. For Bara Eiendom bygges et 1200 kvadratmeter stort grønt tak på Buen midt i Bergen. Taket skal både sørge for tilbakeholdelse av vann og bedre biologisk mangfold, men også ha en takhage med oppholdssoner og matproduksjon som skal forsyne byggets kantine med grønnsaker og urter.

Han understreker at mattak ikke er tenkt å erstatte annen grønn struktur, men at det kan fungere som et tillegg for å bygge mest mulig bærekraftig i fremtiden.

– Vi må ta i bruk flatene som ikke er i bruk. Ved å dimensjonere og planlegge litt annerledes kan vi få gode utearealer og bedre utnyttelse i byene, sier takbonden.

– Og så kan vi krone det med at vi faktisk får mat som kan gå rett inn til byggets innbyggere, kantine eller restaurant. Det er vinn-vinn!

Lyst til å høre mer om Mattak og hvordan gjøre etablering av bed og dyrking bærekraftig? Sigurd Boasson holder foredrag på Teknas konferanse «Bærekraft i vannbransjen – overvann» på Clarion Hotel & Congress Trondheim 12. – 13. januar 2022.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer