Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
En rød el-bil på veien
NY TEKNOLOGI: At mange i Norge kjøper elbiler, kan ha bidratt til at industrien kan levere bedre og billigere elbiler til resten av verden.

Kursinnsikt

Strømkrisen kan ha satt fart på det grønne skiftet

Publisert: 15. des. 2022

Har du følelsen av ingenting skjer med det grønne skiftet? Helt feil, mener forskningsdirektør.

– Mange tror at det ikke gjøres noe med tanke på det grønne skiftet. I realiteten gjøres det enormt mye, i hvert fall innen forskning og utvikling, sier forskningsdirektør Martin Smedstad Foss ved IFE (Institutt for energiteknikk).

Ved IFE jobbes det blant annet med nye løsninger innen fornybar energiproduksjon- og lagring, fremtidsrettede energisystemer og mer energieffektive industriprosesser.

Et eksempel er batterier. Vi utvikler batterier med høyere ytelse og bruk av biologiske materialer i stedet for metaller det er knapphet på i verden. Gjenbruk og resirkulering er også sentralt i utviklingen.

Så, hvordan ligger vi egentlig an nå som vi nærmer oss slutten av 2022, et år som har vært preget av strømkrise?

– Under pandemien gikk CO2-utslippene kraftig ned i hele verden. Etter pandemien økte de igjen når både industrien og reisebehovet normaliserte seg. Nå er vi oppe på et tilsvarende nivå som før pandemien.

– En veldig positiv trend er imidlertid at utslippene i Europa er på vei ned igjen, selv med den energikrisen vi nå står oppe i, forklarer Smedstad Foss.

Jobber du med det grønne skiftet? Bli med på landets største møteplass innen CO2-håndtering og grønn vekst.

Strømkrisen kan ha bidratt

Han kan betrygge alle som er i tvil: Vi er godt på vei inn i det grønne skiftet og målet om at Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050.

– Det meste av midler som går til energiforskning og investeringer, går til fornybar energi, sier han.

– Og det fungerer. Kostnadene til for eksempel produksjon av solceller har gått ned med mer enn 99 prosent siden de moderne solcellene ble utviklet og kommersialisert av Bell Labs i USA til i dag. Over tid ser det ut til at de fleste andre energityper vil bli utkonkurrert av fornybar energi i form av vind og sol, til elektrisitetsproduksjon.

Faktisk kan krig og strømkrise ha ført til at overgangen til det grønne skiftet går raskere, siden den begrensede tilgangen på gass fører til ekstreme priser.

– At strømmen er dyr, gir en kraftig boost i installasjonen av energisparende tiltak, som varmepumper og solceller. Det kan godt hende vi reduserer tiden det tar til vi har gjennomført det grønne skiftet med flere år i Europa, på grunn av krigen i Ukraina og de høye gassprisene.

Men selv med noen år spart, er utviklingen mot et totalt grønt skifte ikke gjort i en fei. Forskningsdirektøren tror det vil gå enda noen tiår før vi er der. Inntil da er vi nødt til å bruke flere energikilder parallelt, rett og slett for å ha nok energi til å dekke behovene våre.

– For å klare overgangen ser det ut til at verden både trenger atomkraftverk og gasskraft i en overgangsfase, samt planer for fangst av CO2 fra kraftproduksjon og fra industri, utdyper han.

Interessert i mulighetene innen karbonfangst? Tekna holder landets største møteplass innen CO2-håndtering og grønn vekst.

Europa har kuttet utslipp

Selv om Europa er godt i gang med det grønne skiftet, og målet om å redusere CO2-utslipp med 50 prosent innen 2030 er i sikte, er det langt fra nok globalt sett.

– EU-landene står for rundt sju-åtte prosent av de globale utslippene. Det betyr at endringer i utslipp i Europa ikke vil påvirke de globale utslippene i avgjørende grad. Det å bytte til elbil i Norge er viktig for å bidra til å utvikle og modne teknologi, ikke nødvendigvis for å redusere klimagassutslippene i verden.

Og at jorden stadig blir varmere, tror Smedstad Foss det er lite vi kan gjøre med i vår del av verden.

– Vårt bidrag med nye teknologiske løsninger er viktig for at fremvoksende økonomier kan redusere sine utslipp. Det er helt vesentlig for hvilket klimamål vi når.

Ifølge FN-rapporten fra oktober kommer temperaturen til å øke med 2,5 grader innen 2100. Det er én grad varmere enn målet fra Parisavtalen.

– Det er store land som Kina, India og de store landene i Afrika og Sør-Amerika som vil bli avgjørende. Akkurat nå ser det ikke ut til at vi er i ferd med å nå målene.

Grønt i luften

Han tror ikke den eneste løsningen er å redusere forbruket vårt, som en del klimaaktivister oppfordrer til. En rask reduksjon i forbruk i den vestlige verden mener Smestad Foss bare vil kunne sette velstandsøkningen i fremvoksende økonomier i fare, siden mange land er avhengige av eksport til vesten for å sikre utvikling og velstand i eget land.

I stedet bør rike land bruke så mye midler de kan på fornybare energikilder og modernisering av prosesser og forretningsmodeller.

– At Norge bruker mye penger på teknologi til solceller, vindmøller og elbiler, sørger for at teknologien blir moden og at den grønne industrien raskere vokser.

– Nye og bedre fornybare produkter vil dermed kunne bli tilgjengelig tidligere og billigere enn hvis Norge ikke bidro til denne utviklingen i en tidlig fase. At Norge ga sterke insentiver til å gå over til elbiler kan ha bidratt til at denne industrien leverer bedre og billigere elbiler til verden, enn hvis vi ikke hadde kjøpt så mange elbiler som vi gjør.

Vil du høre mer om klimakampens viktigste teknologier og hvordan vi ligger an med det grønne skiftet? Lær mer på Teknas CO2-konferanse!

Les også

Relaterte kurs og arrangementer