Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Høye tynne tårn ved en karbonfangstanlegg
TESTER EFFEKTIVITET: Aker Carbon Captures mobile testenhet har latt selskapet teste fangsteknologiens effekt på flere typer røykgasser.

Aktuelt

Vi må snakke mer om karbonfangst

2. des. 2021

Ifølge ekspertene er fangst og lagring av karbon er en helt essensiell del av klimaløsningen. Hvorfor får ikke teknologien da mer oppmerksomhet?

For Hanne Rolén, bærekraftansvarlig hos Aker Carbon Capture, kan det være lett å glemme at karbonfangst og lagring av CO2 ikke nødvendigvis er en naturlig del av vokabularet for alle.

Spesielt for fagekspertene som jobber tett på feltet.

Hun ble selv svært overrasket da en nær venninne fortalte henne at hun ikke hadde hørt om «Langskip», et norsk fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO₂, en satsing som har blitt beskrevet som det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne.

BÆREKRAFTSEKSPERT: Hanne Rolén fra Aker Carbon Capture oppfordrer norske produksjonsanlegg til å satse på fangst av karbon nå som teknologien er moden.

– Det var virkelig en «aha-opplevelse» for meg. Når man har kommet inn i dette miljøet så kan det oppleves som om alt handler om karbonfangst. Da Langskip ble vedtatt var det en kjempehappening! Og selv om det er en så viktig klimaløsning, så er den likevel helt ukjent for mange, sier Rolén.

Teknologien er nå moden og klar til å brukes av norsk industri for å kutte utslippene våre innen 2030. Så det finnes kanskje ikke et bedre tidspunkt å stille spørsmålet:

Hva går egentlig karbonfangst ut på? 

Nysgjerrig på karbonfangst og dens plass i det grønne skiftet? Teknas CO2-konferanse er tett på utviklingen av CO2-håndtering i det grønne skiftet. Les mer om konferansen her!

Fjerner karbondioksid fra røykgass

Kort oppsummert går lagring og fangst av karbon ut på å fange karbondioksid (CO2), en av de viktigste klimagassene, og hindre det i å komme ut i atmosfæren. Hensikten er å bremse den globale oppvarmingen som kommer som en følge av drivhuseffekten.

Enkelt forklart så skjer karbonfangst fra et eksisterende industrianlegg ved å omdirigere røykgassen til fangstanlegget i stedet for å slippes ut gjennom fabrikkpipen. Her bindes CO2et til en solvent, en kjemisk prosess, før det så isoleres ut og deretter typisk komprimeres og gjøres flytende for videre transport og lagring. Solventen blir så resirkulert i fangstanlegget for gjenbruk, forklarer Rolén.

– På samme måte som vi har hentet ut olje og gass ut av havbunnen, så kan vi legge CO2 tilbake. For øyeblikket er 13 forskjellige lagringsområder planlagt i Europa, deriblant Northern Lights som er en del av Langskip-satsingen. Der blir det lagret trygt i velegnede brønner valgt spesielt for dette formålet, sier Rolén.

– Det som er positivt ved Langskip er at man nå etablerer hele verdikjeden samtidig. At man har tilgang til lagring er en premissgiver for å etablere et karbonfangstanlegg. Det gir tross alt liten mening hvis ikke, sier Rolén.

– Med dette prosjektet legger Norge seg i tet på satsingen på karbonfangst og lagring, men her følger resten av Europa tett etter, så det er ingen grunn til å redusere innsatsen fremover, understreker hun.

Karbonfangsten har tre viktige roller

Rolén og Parisavtalen er tydelige: Karbonfangst spiller en essensiell rolle i kampen mot klimaendringene og for å nå de globale klimamålene våre. 

Rolén oppsummerer karbonfangstens rolle i tre punkter:

1) Dekarbonisere industrien

Det finnes fortsatt industrier hvor teknologien og vitenskapen ennå ikke har funnet grønnere alternativer for å redusere utslipp, såkalte hard-to-abate industries. Her kommer karbonfangsten inn.

– Se for eksempel til sementproduksjon, hvor CO2-utslippene kommer fra selve produksjonsmetoden og hvor tiltak som elektrifisering og bytte av innsatsfaktorer alene ikke vil nytte. Næringen står for 5-7 prosent av verdens totale CO2 utslipp, og vi er dermed helt avhengig av karbonfangst og lagring for å nå klimamålene.

2) Bistå i overgangen til grønn energi

Å erstatte fossilt brennstoff med grønne energikilder er viktig, men omstillingen går ikke raskt nok til å kutte utslippene våre i den grad vi har behov for. 

I overgangsfasen mellom de to punktene finner man en del blå alternativ, alternativ hvor fossile brennstoff fortsatt benyttes men hvor utslippene kuttes, eksempelvis ved bruk av blått hydrogen som en energibærer.

Videre kan man benytte karbonfangst og lagring også for å redusere utslipp av allerede lavkarbon eller nøytrale energikilder slik som bioenergi eller avfallsforbrenning med varmegjenvinning.

3) For å oppnå karbonnøytralitet

Den tredje rollen for karbonfangst er å muliggjøre negative utslipp, en nødvendighet for å  oppnå karbonnøytralitet. Negative utslipp vil si at vi evner å fjerne CO2 fra atmosfæren på permanent basis. Dette kan gjøres gjennom å fange og lagre biogent CO2 ved bioenergi / forbrenningsanlegg (BECCS) eller gjennom Direct Air Capture (DACCS).

Naturlig karbonopptak gjennom for eksempel skog er viktig, men har en høyere risiko for å reversere opptaket tilbake til atmosfæren i løpet av relativt kort tid.

– Nasjoner og bedrifter verden over har satt seg netto null målsetning, og for at man faktisk skal komme til netto null, vil negative utslipp være helt sentralt, sier Rolén.

Kan ikke vente til 2029

At Norge ligger an til å bare levere 24 prosent utslippsreduksjon mot 55 prosent -målsetningen innen 2030, understreker at det haster å komme i gang med arbeidet.

Det dreier seg om å bruke alle tilgjengelige løsninger med elektrifisering, energieffektivitet, utbygging av fornybar kraft og selvsagt også karbonfangst og lagring. Klimakrisen er et svært komplekst problem, og karbonfangst vil være et av flere tiltak som kreves for å bremse klimaendringene.

– Man må bruke hele verktøykassen av tiltak, og man må velge best egnet tiltak for ulike næringer. Når det gjelder karbonfangst så er teknologien allerede moden.

Nå som lagringsplassen Northern Lights nærmer seg å bli operativ, forteller bærekraftssjefen at det viktigste som gjenstår for industriene er å komme i gang med å oppskalere løsningen.

– Vi nærmer oss fort 2030. Dette tiåret kommer til å gå raskt, og vi kan ikke vente til 2029 med å iverksette tiltak. Vi kan rett og slett ikke ta oss råd til å vente med å redusere eller å fjerne karbonet.

Teknas CO2-konferanse går tett på karbonfangst, transport og lagring og ser nærmere på Norges rolle og bidrag til et internasjonalt klimaperspektiv. Les mer om konferansen og påmelding her!

Les også

Relaterte kurs og arrangementer