Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
PÅ LABEN: Grete Aastorp i SINTEF Energi og Thron Aass i NTNU jobber for at laboratoriet skal være et sikkert sted å arbeide.

Aktuelt

Når brannbilen kommer må laboratoriet ditt være forberedt

26. okt. 2021

Det er når det ikke brenner på laboratoriet du gjør den kanskje viktigste jobben for å berge folks liv og helse.

– Da alarmen gikk hos oss i februar i år, fikk vi på SINTEF Energi en påminnelse om hvor viktig det er å være forberedt på krisesituasjoner, og hvor mye nødressurser en lab legger beslag på så snart etatene rykker ut, sier Grete Aastorp, som er HMS- og kvalitetssjef i bedriften.

Det er i forberedelsene du legger til rette for at det skal gå bra når det oppstår en krise i et komplekst lokale der det gjerne oppbevares gass, kjemikalier og brennbare stoffer. Det er da du lærer de ansatte å gjøre de riktige tingene, men også sørger for at nødetatene som kommer deg til unnsetning skal kunne jobbe trygt og effektivt.

Grete Aastorp er en av de dyktige foredragsholderne på Tekna-konferansen Labdrift 2021. Se hele programmet her!

Full utrykning etter røyk og høye smell

Alarmen gikk like etter klokka 16, da det ble oppdaget røykutvikling, hørt høye smell og utløst en evakueringsalarm i de varmetekniske laboratoriene SINTEF deler med NTNUs Institutt for energi og prosessteknikk på Gløshaugen i Trondheim. Snart var det seks brannbiler, to politibiler og en ambulanse på plass utenfor bygningen.

Det viste seg å være krevende å finne årsaken til at alarmen hadde gått.

– Brannmannskapene er dyktige, men det er grenser for hvor blod-drillet de kan være på alle slags situasjoner. De opplever ikke ofte utrykninger til steder med farlige stoffer og har ikke nødvendigvis så mye erfaring med så komplekse laboratorie-arealer som det vi har. Mannskapene må også ta hensyn til sin egen sikkerhet. Da er det viktig at laboratoriet har egne folk som kan komme dem i møte, sier Aastorp.

Selv om hendelsen skjedde etter kontortid var det heldigvis ansatte på jobb i laboratoriet denne februar-ettermiddagen.

– En av dem ble tatt inn i skadestedsledelsen, og ved å dele sin kunnskap om laboratoriet og hva som befant seg der, samt tilkalle andre ansatte som kunne bistå, bidro de ansatte til at brannvesenets innsats ble mer effektiv, forteller Aastorp.

Måtte finne årsaken før de dro

Det holder nemlig ikke å konstatere at det ikke er liv i fare: Brannvesenet forlater ikke skadestedet før de har funnet årsaken til at alarmen ble utløst.

I dette tilfellet viste det seg å være en utett avstengingsventil som ga trykkoppbygging av CO2 i en rigg. De høye smellene stammet fra en sikkerhetsventil som åpnet seg i flere omganger og slapp ut cirka 20 kilogram kald gass. Når denne kom i kontakt med fuktig inneluft ble det dannet en tåke som utløste brannmelder og evakueringsalarm.

Først når dette var avklart, kunne nødetatenes operasjon avblåses. Det kunne tatt lang tid uten de Sintef-ansattes medvirkning.

– En av lærdommene fra denne hendelsen er at vi legger beslag på store ressurser når det skjer noe hos oss. Våre komplekse lokasjoner gir et sammensatt risikobilde som blir en utfordring for nødetatene. Da er det viktig å ha et godt samarbeid med nødetatene og gjennomføre øvelser, sier Grete Aastorp.

Labdrift samler laboratorieledere på tvers av bransjer og industrier. Konferansen har utviklet seg til å bli en årlig møteplass for erfaringsutveksling og faglig oppdatering, og arrangeres i år for sjette gang.

Praktiske råd og tips

Etter å ha jobbet i over 25 år med beredskap har Aastorp mange tanker om hvordan man rigger en organisasjon for å stå best mulig rustet den dagen det smeller. I foredraget denne gang har Aastorp med seg sin gode samarbeidspartner fra IE-fakultetet hos NTNU, sikkerhetsleder Thron Aass. Sammen vil de gi mange konkrete tips og praktiske råd til andre som er opptatt av sikre laboratorier.

Det kan blant annet være å ha en tilgjengelig vest en «kjentperson» kan ta på seg, slik at nødetatene umiddelbart ser et menneske de kan henvende seg til når de ankommer.

Et annet tips er at samarbeide med nødetatene om hvordan forskjellige soner og ferdselsårer i laboratoriet merkes, slik at man har markeringer mannskapet intuitivt forstår i en krisesituasjon.

– NTNI og SINTEF har også fremstilt objektinformasjon som er lagret hos 110-sentralen, slik at nødetatene kan hente den opp allerede når de er på vei. Et annet tips er å merke rommene med QR-koder, slik at brannmannskap kan bruke mobilen for å få rask oversikt over hvilke kjemikalier som finnes der, sier hun.

Å være til stede

Aastorp og Aas er opptatt av at strategisk planlegging av beredskapsarbeid må balanseres med helt konkret kunnskap om det som skal sikres.

– Selv om du er ansatt på ledernivå, må du være litt operativ og forstå hvordan ting egentlig fungerer på laben. Rett og slett sørge for å stikke innom med jevne mellomrom, snakke med folkene som jobber der og skjønne hvilke utfordringer de møter i arbeidshverdagen. Slike samtaler gir alltid mye nyttig kunnskap, er hennes erfaring.

NTNU og SINTEF jobber også mye med eksportkontroll, som er blitt stadig mer aktuelt for universitet og de som jobber med forskning og utvikling. Det handler blant annet om å ivareta ansatte fra land Norge ikke har forsvarspolitisk samarbeid med.

– Vi må kartlegge både teknologiområder og utstyr som brukes hos oss, men som også kan ha militære bruksområder. For å unngå ulovlig kunnskapsoverføring må vi i enkelte tilfeller begrense hvem som får lov til å ta del i kunnskapen eller benytte utstyret, sier Aastorp.

Labdrift 2021 er to dager med faglig læring og inspirasjon. Les hele programmet her!

Les også

Relaterte kurs og arrangementer