Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
BRANNEN I 2017 førte til strømstans for både industri og boligområder i Mosjøen. Bilde: Ståle Hansen / Linea AS.

Aktuelt

Mosjøen-brannen: Hva skjedde og hvordan forhindrer vi at det skjer igjen?

18. nov. 2021

Et gammelt koblingsanlegg fra 50-tallet måtte til for å gi befolkningen strømmen tilbake da en trafostasjon begynte å brenne.

– Jeg var selv inne i rommet etter at brannen ble slukket. Du kunne virkelig kjenne det i luften. Det var så utrolig varmt der inne. Der har det vært mye energi, forteller Ståle Hansen.

Rundt klokken 14 på ettermiddagen 15. juni 2017 bryter det ut en alvorlig brann i trafostasjonen som ligger i Mosjøen.

Når nettselskapets personell ankommer kraftstasjonen, velter røyken ut av byggene og store deler av byens boligområder og industriområder står uten strøm.

– Da skal du holde hodet kaldt og ikke gjøre noe som kan forverre situasjonen, noe som fort kan skje, sier Hansen.

Hansen er nå ansatt som Områdeleder for Nordland i Statnett, og er foredragsholder under Forum for koblingsanlegg. Her vil brann og havari ved koblingsanlegg være i fokus. Les mer om arrangementet her!

Mistet all innmating

Det var i utgangspunktet vanskelig å si hva som egentlig foregikk ved trafostasjonen. Hansen, daværende avdelingsleder i Helgeland Kraft, forteller at beskjeden han fikk var at han måtte hente inn alle tilgjengelige ressurser for å bistå i arbeidet, fordi situasjonen var såpass alvorlig.

Energiingeniør Ståle Hansen var der da det brant i trafostasjonen. Ved Foru for koblingsanlegg forteller han mer om handlingsforløpet ved ulykken. Bilde: Ståle Hansen / Linea AS.

– Da vi ankom så vi at det røk godt fra bygningene, og at begge transformatorene som matet 22KV-anlegget hadde falt ut i forkant, sier Hansen. 

Først ble det anslått at det var stasjonens 66KV som stod i flammer, noe som viste seg å være feil. Brannen foregikk nemlig i 22KV-anlegget, hvor begge innmatingene fra transformatorene gikk inn.

All innmating var dermed tapt for stasjonen.

–  Det var ganske utfordrende. Vi hadde mistet all innmating, og både byen og industrien ble rammet av strømstansen, forteller Hansen.  

Stor kortslutningsytelse og lang utkoblingstid

Etter en sterk innsats fra brannmannskapet og internt personell ble brannen slukket etter rundt to timer. I etterkant av hendelsen viste analyser av strømkurvene at feilen på stasjonen som førte til brannen, hadde oppstått på grunn av en feil på samleskinnenivå.

– Dette gjorde at utkoblingstiden var uforholdsmessig lang. Feilen ble ikke koblet ut før etter 1,8 sekund, forteller Hansen, og legger til:

– Den største kortslutningsytelsen du hadde på feilstedet var på cirka 12KA. Dette medførte at det ble utløst en veldig stor energi, som gjorde at det begynte å brenne i anlegget, sier Hansen.

Du fant kompetansenissen!

 

Gled deg selv eller teamet ditt med oppdatert kompetanse neste år! Få opptil 30 % rabatt* ved påmelding før nyttår.

Situasjonen i stasjonen førte til et ordentlig havari med stor påvirkning på Mosjøen-området. Hansen forteller at årsaken til dette var kombinasjonen av en stor kortslutningsytelse og den lange utkoblingstiden.

– Det er det som er hele greien. Du må få ned utkoblingstiden. Sitter man med et gammelt kontrollanlegg utstyrt med gamle og umoderne vern, så er det kanskje lurt å vurdere om det bør skiftes ut, sier Hansen.

Vil du lære mer om hendelsesforløpet under transformatorbranner? Under Forum for koblingsanlegg tar Ståle Hansen deg gjennom blant annet forløpet ved Mosjøen-brannen i detalj.

50-tallsteknologien ble redningen

De første dagene etter hendelsen ble det arbeidet døgnet rundt på stasjonen for å sikre strømforsyningen til kundene.

Store deler av bolig- og næringsområdene som hadde gått uten strøm, fikk lyset tilbake etter noen timer, mye takket være et gammelt koblingsanlegg som fortsatt var intakt etter brannen.

 – Anlegget var i prinsippet fra midten av 50-tallet, med et påbygg som ble bygget på 80-tallet. De ble fysisk plassert i forskjellige rom. De stod vegg i vegg, men var koblet sammen med et bryterarrangement, sier Hansen.

Brannen oppsto i den nyere delen av stasjonen, og ved å koble fra dette anlegget, kunne vi benytte resten av anlegget.

– Da mistet vi jo all innmatingen på det anlegget, så det vi faktisk måtte gjøre var å kutte kabler og føre dem opp i det gamle anlegget på ledige bryterfelt. Vi måtte også prioritere hvilke avganger vi kunne klare oss uten, og hvilke vi måtte ha i drift. Så fikk vi fysisk adskilt de to anleggene fra hverandre. Det var faktisk anlegget fra 50-tallet som reddet situasjonen, forteller Hansen.

Måtte ta noen snarveier

Strøm fra nærliggende stasjoner ble brukt for å holde varmen i Mosjøen den første tiden, men løsningen ville ikke holde lenge. Arbeidet med å få opp kapasiteten med strøm fra de to transformatorene på anlegget fra 50-tallet var krevende, men nødvendig.

– Vi flyttet og skjøtet kabler. Heldigvis hadde vi en kabelkjeller hvor vi gjorde nesten alt arbeidet. At vi hadde materiell tilgjengelig og ikke minst nok mannskap til å gjøre jobben, ble kjempeviktig, sier Hansen.

Noen snarveier ble brukt for å sørge for strøm til byen, deriblant ble noen vern til transformatorene koblet ut den første tiden.

– Det ble en kjempeutfordring. Da vi begynte å ta i bruk transformatorene og tok de inn på et annet anlegg, måtte jo også kontrollanlegget bygges om slik at vi fikk vernene opp og gå. Vi var sårbare på det tidspunktet, og hadde et anlegg som var fra 50-tallet som man var usikker på. Strømforsyningsmessig var vi utsatt den første tiden etter hendelsen, forteller Hansen.

Ha gode vedlikeholdsrutiner

Brannen som oppstod i Mosjøen-stasjonen i 2017 var alvorlig. Når uhellet først er ute, gjentar Hansen at det viktigste man gjør i en kritisk situasjon er å ikke miste fatningen.

 – Utfordringen i slike situasjoner er å holde hodet kaldt. Det vi satte søkelys på først og fremst var at liv og helse ikke skulle settes på spill, og deretter at folk skulle få strømmen tilbake. 

Energiingeniøren har noen råd som kan forhindre og forebygge havari, samt redusere risiko ved uforutsette hendelser. 

– For det første tenker jeg at det er viktig at du har gode vedlikeholdsrutiner. For det andre skal du vite at du har anlegg og vern som fungerer. Dessuten må man i planleggingsfasen til et nytt anlegg gjøre en god risikovurdering, og bygge inn nok redundans i anlegget til å håndtere hendelser som kan inntreffe.

Jobber du med planlegging, prosjektering eller drift? Forum for koblingsanlegg er en møteplass med fokus på nyvinninger, diskusjon av sentrale problemstillinger og utvikling av faglige nettverk. Les mer om arrangementet her!

Les også