Mange bedrifter mangler kunnskap om egne utslipp: – Kan avgjøre om du er konkurransedyktig fremover

– Før var det bare de som var flinkest i klassen som drev med miljødokumentasjon. Nå er det flere og flere som ser at de kan tjene på det. Etter hvert trenger nok alle å ha det for å være konkurransedyktig, sier Lars Tellnes, forsker og rådgiver ved NORSUS.

Han er ekspert på Life Cycle Assesments (LCA), eller livsløpsvurderinger på norsk. Samt Environmental Product Declarations (EPD), som er verktøyene bedrifter bruker til å beregne og vise hvor stor miljøbelastning som ligger bak det man leverer.

Tellnes underviser ved NMBU og holder Tekna-kurset Innføring i livsløpsvurderinger.

Hva er LCA og EPD? 

– En livsløpsvurdering er å få oversikt over miljøbelastningen til et produkt eller en tjeneste. Den gjør at man kan sammenligne utslippene som ligger bak konkurrerende produkter og tjenester. Resultatene fra analysen putter man gjerne i en EPD, altså en miljødeklarasjon, som er en standardisert rapport om miljøbelastning, sier Tellnes.

Henger du med så langt? Poenget er altså å gi en konkret oversikt over miljøkostnadene til bedrifter, slik at kundene har et vanntett, grønnvaskingsresistent utgangspunkt når de skal vurdere hva som er de mest bærekraftige alternativene.

– Tidligere var denne typen miljødokumentasjon stort sett kun relevant i byggebransjen, hvor det offentlige var tidlig ute med å stille bærekraftkrav til byggemateriale. Men nå ser vi at det sprer seg til andre bransjer, og til og med vanlige forbrukere begynner å etterspørre troverdig dokumentasjon. Dessuten er strengere krav og nye standardiseringsmetoder, for eksempel EUs grønne taksonomi, på vei inn i norsk lov. Denne trenden går bare én vei, forklarer Tellnes, og legger til:

– Gjør en LCA nå. Da får du kanskje svar på om det du leverer i det hele tatt er konkurransedyktig om ti år.

Ønsker du å komme i gang selv? Lars Tellnes gir deg en lett og god innføring i kurset «Innføring i livsløpsvurderinger» – meld deg på her!

– Mange blir overrasket

Å få oversikt over eget miljøavtrykk er vel og bra – men hva slags data ligger egentlig i denne typen miljødeklarasjon?

– For de fleste norske bedrifter vil LCAer i første omgang gå ut på å beregne klimagassutslipp. Altså hvor mye utslipp som skapes gjennom råvareutvinning, produksjon, transport, energibruk og drift og så videre, sier Tellnes.

En livsløpsvurdering gir ofte både nyttig og lønnsom læring, forteller han.

  – Flere som begynner å kartlegge dette, oppdager muligheter for å spare kostnader også. I tillegg blir flere overrasket hvor utslippene faktisk kommer fra, følger han opp.

– Jeg har for eksempel jobbet med bedrifter som får deler og varer fra Kina, som antar transport er en stor del av miljøbelastningen. Men så dykker de ned i det og finner ut at strømmen som fabrikken bruker, har et mye større klimaavtrykk, sier Tellnes.

Miljøavtrykket til digitale møter

Forskeren forklarer at det finnes flere ulike typer livsløpanalyser – og at denne typen miljødokumentasjon er relevant for alle bedrifter, selv de som ikke produserer ett eneste gram med fysisk materiale.

– All virksomhet har et visst miljøavtrykk som kan beregnes med en LCA. Man kan for eksempel gjøre en LCA på digital møtepraksis. Da må man se på energibruk hos serveren, for eksempel. Du kan få en nøyaktig oversikt over hvor mye klimagassutslipp du sparer på å bruke Teams kontra det å kjøre og fly folk til møter hele tiden.

Livsløpsvurderinger ser på miljøbelastningen gjennom hele levetiden til en gjenstand, helt frem til avfallshåndteringen.

– Det trenger ikke være så vanskelig å komme i gang. For en helt grunnleggende analyse av et produkt kan vi bruke offentlig tilgjengelige tall om klimagassutslipp og ha et resultat klart i løpet av noen timer, sier han.

– Du trenger heller ikke ha verdens mest komplette og presise LCA på første forsøk. Det viktigste er å få livsløpstankegangen i ryggmargen – da er man bedre rustet for fremtiden.

Miljødokumentasjon er på full fart inn i mange bransjer – få et fortrinn ved å melde deg på Tekna-kurset «Innføring i livsløpsvurderinger».