Har du BIM-angst?

Er det ikke utrolig praktisk og tidsbesparende å ha tilgang til all tilgjengelig informasjon om et bygg – på ett sted? Og dessuten vite at du alltid har den siste, oppdaterte versjonen?

«BIM» er ikke bare morsomt å si, det er minst like gøy å jobbe med, skal vi tro BIM-kursholder Diderik Haug.

Så enkelt er det med bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller, eller BIM om du vil. Det er en teknologi og en portal som skal ta bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen inn i den teknologiske fremtiden.

– Det er vår plikt å påse at de som skal ta beslutninger forstår hva som skal bygges, understreker Haug.

– Du trenger ikke å kunne det selv

Men det er fortsatt mange i bransjen som vegrer seg for å ta verktøyet i bruk. Diderik Haug tror det kan være fordi folk er usikre på seg selv.

– Mennesker er generelt engstelige for nye ting. Det er jo ikke slik at godt voksne folk trenger å lære seg dette helt selv, men vi må fjerne frykten for at du ikke selv behersker teknologien. Så lenge du har kunnskap om potensialet, kan du peke på hva som skal gjøres og lage en plan, sier Haug.

Han har lang erfaring fra BAE-næringen, 17 år som utførende entreprenør, 12 år som prosjektleder i Statsbygg, samt 14 år som prosjektleder for Statsbyggs BIM-satsing.

Til tross for det vil han ikke kalle seg dataekspert, og kan til nød bruke programmer som Word og Excel.

Å kunne BIM-teknologi, sammenligner Haug med å kunne kjøre gravemaskin.

– Hvor mange ledere og beslutningstagere kan det?

– Da dampgravemaskinen kom var det få ingeniører og entreprenører som kunne bruke den, men de aller fleste forsto hva den kan brukes til. Og det var ingen nøling da den dieseldrevne gravemaskinen kom, men det var veldig få ingeniører som kunne kjøre og reparere den, men de så at det var lurt å ta den i bruk.

Rette opp feil med det samme

På Tekna-kurset BIM i hele byggets livsløp får du et innblikk i hva teknologien kan prestere, og hva du kan bruke den til.

Spesielt viktig er 3D-visualiseringen, som minsker risikoen for feilprosjektering. For selv om BIM ikke erstatter arkitektenes «kullstifter og servietter», påpeker Haug at noe av det som blir tegnet skal bygges. Og å få det inn i en programvare, er gull verdt.

– Alle hus er jo i 3D, og du får 30 prosent mer informasjon i en 3D-modell enn i en 2D-tegning.

Med all informasjon samlet på ett sted, og som alle i en byggeprosess har lett tilgjengelig, minsker du samtidig sjansen for at det oppstår feil, misforståelser og dobbeltarbeid.

– Da slipper du usikkerhet rundt resultatet. Dersom du gjør en feil er det enkelt å avdekke og rette opp feilen i modellen. Det er lettere å endre i modellen, enn i betong på byggeplassen, jeg har gjort begge deler.

Ikke overbevist? Her er tre av grunnene til å lære mer om BIM:

1) BIM skaper bedre kommunikasjon

Det er godt anerkjent at BAE-næringen er blant sektorene i norsk industri som fortsatt har store gevinster å hente fra digitaliseringen.

SINTEF påpeker i en rapport at for at næringen skal kunne utnytte potensialet ved digitaliseringen, må bransjen bli flinkere til å forstå hvordan de ulike fagekspertene skal samarbeide i byggeplassenes økosystemer.

BIM lar disse aktørene kommunisere sammen på en effektiv måte.

– Si at du er en arkitekt og du nå ønsker å eksportere all informasjonen til rådgivende ingeniør, slik at vedkommende kan beregne betongmengde eller lignende. Da kan du faktisk eksportere modellen til ingeniøren slik at de får presis informasjon om form og alt annet du mener de vil ha behov for, sier Haug.

2) BIM forklarer bedre for ikke-profesjonelle

BIM kan ikke bare forbedre kommunikasjonen mellom fagekspertene på byggeplassen, men også mellom bransjen og de som står utenfor, nemlig bestillerne og de som skal ta i bruk de ferdigstilte prosjektene.

– Å prosjektere i 3D gjør kommunikasjonen mye bedre mellom de profesjonelle, men enda viktigere er det at den forbedrer kommunikasjon med de ikke-profesjonelle, sier Haug.

Bygger man for eksempel et sykehus er det naturlig å ha kommunikasjon med helsepersonell og sykepleiere. De som faktisk skal arbeide i bygget kan nemlig gi verdifulle tilbakemeldinger.

– Det er byggeindustriens ansvar å fortelle de som skal bruke det vi bygger om prosjektene som bygges. Da er 3D-modellene veldig lure. Først og fremst gir det 30 prosent mer informasjon fordi de er i 3D, men de gir også mulighet til å forstå hva det er vi bygger. Det syns jeg er helt kritisk, forteller Haug.

3) Økt produktivitet

Oppunder 40 prosent av tiden arbeidere tilbringer på norske byggeplasser er uproduktiv tid.

Dette kan være tid hvor en rørlegger vandrer rundt og lurer på om planen for det vedkommende skal bygge er riktig, eller det kan være tid en elektriker bruker på å hente ekstra deler som mangler. Muligens har noe blitt bygget feil og må rives.

Innføring av BIM hvor alle arbeiderne på byggeplassen har en oppdatert oversikt over planer, nødvendige materialer og muligheten til å holde en aktiv dialog med hverandre, gjør arbeidet mer forutsigbart og effektivt. Det kutter i den uproduktive tiden.

Likevel nøler mange med å satse større på BIM, fordi de mener gevinsten ikke er stor nok ennå.

– Om det er slik at softwaren ikke er god nok til å kutte all produktiv tid, betyr det at vi ikke skal begynne å kutte den uproduktive tiden i dag? Skal vi vente til softwaren er 100 prosent bra? Om vi kan kutte 10 prosent av den bortkastede tiden, med et potensiale for å kunne kutte mye mer, burde vi jo begynne nå for å få trekke erfaringer for å optimalisere, sier Haug.

Vil du vite mer om BIM? Bli med på kurs! Les mer om BIM i hele byggets livsløp og sjekk programmet her!