Ser fremtiden slik ut eller skal vi tviholde på tegnebrettet?

Aktuelt

– Vi må slutte å tegne, vi må modellere

13. juli 2020

BIM er i ferd med å endre norsk byggebransje. BIM-nestor Diderik Haug etterlyser enda større satsing fra de store offentlige aktørene, samt et eget «EU-engelsk» for byggebransjen.

– Det er langt billigere å rive en vegg i en modell, enn å rive veggen i betong. Jeg har vært entreprenør og byggherre i mange år og vet hvor mye dette koster, sier Diderik Haug.

Haug har drevet med produksjon i entreprenørselskaper i 17 år, og i 15 år har han vært Statsbyggs prosjektleder for BIM-satsing. Nå foreleser han for Teknas BIM-workshop og nettverkskonferanse, og flere andre nasjonale og internasjonale kurs og konferanser.

– Vi må slutte å tegne, vi må modellere, mener han.

Haug beskriver bygningsinformasjonsmodeller (BIM) som en form for intelligent Lego.

– I min ungdom hadde vi nesten bare 4-er og 6-er klosser og noen plater, men nå får du en milliard forskjellige Lego-biter.

– I en modell inneholder hver enkelt «Lego-bit» mye informasjon. «Dørbiter» kan for eksempel identifisere hva slags dør det er, hvilken etasje den står i, hvilken farge og brannkvalitet den har og hvor godt den demper lyd, og så videre, forklarer den rutinerte prosjektlederen.

Haug har vært aktiv i Building Smart Norge lenge og og er en av to grunnleggere av EU BIM task group i Brussel. Mens han jobbet i Statsbygg ledet han satsingen på BIM basert på åpne internasjonale standarder (BIM IFC).

I samme tidsperiode har bransjen gjennomgått en kolossal digital utvikling. Denne digitaliseringen sprer seg raskt i hele Norges bygg-, anlegg- og eiendomsnæring, og BIM er det viktigste aksesspunktet til all denne informasjonen, men for at teknologien skal ta det neste steget, etterlyser Haug to ulike satsinger:

1) Videreutvikle åpne internasjonal standarder

– Vi må bruke – og kreve bruk – av åpne internasjonal standarder som IFC i informasjonsutvekslinger og datalagring, slik at alskens programmer og systemer kan kommunisere med hverandre, sier Haug.

Han sammenligner en internasjonal standard med det han kaller «EU-engelsk».

– I EU kommuniserer man på engelsk. Det er et mindretall i EU som faktisk har engelsk som morsmål, og språket som brukes er derfor nødvendigvis fattigere og mer upresist enn om de skulle kommunisert på sitt eget språk. Men EU-representantene bruker engelsk fordi det er et språk alle forstår i tillegg til sitt morsmål, forklarer han.

Programvarene i dataverden fungerer litt på samme måte. Programmene snakker hvert sitt software-språk og forstår ikke hverandre. Haug ønsker at det skal brukes en felles standard som alle systemer kan kommunisere med. Det vil være en stor fordel, selv om det kan bety at vi mister litt av informasjonen på veien. Han peker på at dette er vanlig på andre områder. Telekommunikasjonsbransjen har GSM som er en åpen og internasjonal standard.

– Forestill deg at iPhoner bare kan ringe til andre iPhoner! Eller at Telenor-kunder bare kunne snakket med andre Telenor-kunder, sier bygningsingeniøren.

Med en internasjonal standard åpner det seg en rekke muligheter, påpeker han.

– Når vi planlegger og tegner et hus, ønsker vi at all informasjon skal være tilgjengelig gjennom hele livsløpet til huset. Vi ønsker ikke at detaljene til bygget skal bli borte etter noen år. Det samme ønsker vi med tunneler og broer, sier han.

Grip muligheten og ta del i Teknas splitter nye BIM-nettverk for faglig og sosialt påfyll.

Sparer oss for mye tid og penger

Med en felles modell for alle parter vil det bli lettere å holde oversikt, samt å spare tid og penger og unngå misforståelser. Haug trekker igjen frem en enkelt dør som et eksempel.

– Når alle parter har tilgang til den samme informasjonen om den samme døren, så slipper vi misforståelser når bestillingen for eksempel skal ut på anbud. Da kan vi enkelt få inn ulike tilbud, sammenligne disse og finne avvikene. Deretter kan entreprenøren sende den samme modellen opp og ned i verdikjeden, og når døren endelig ankommer byggeplassen blir den registrert og heist opp i åttende etasje der den skal festes til veggen, forklarer han.

– Når alle på byggeplassen har tilgang til den samme informasjonen,

kan vi da begynne å autogenerere fremdriftsplaner, gjennom bruk av algoritmer? Jeg tror det. Om hver enkelt arbeider, eller lag, hver ettermiddag før de går hjem lagrer informasjon om dagen produksjon, vil alle på byggeplassen kunne ha tilgang til en felles frontet og oppdatert fremdriftsplan i sanntid i løpet av natten

– Du skal ikke kunne mye om bygg, for å se at en slik løsning kommer til å spare oss for mange feil og mye tid.

2) Store aktører må flekse muskler

Offentlige tiltakshavere har et særlig ansvar for å bane vei i utviklingen, mener han. Det er de som har muskler og vilje til å gå bresjen for utviklingen. De kan stille krav og bruke anskaffelser som verktøy.

– Hvor er det utviklingsmusklene og de store budsjettene ligger hen? Jo, hos de store, statlige og kommunale aktørene. Disse virksomhetene har lover og regler som sier de skal være fair, åpne og transparente. Når Statsbygg lærer noe, er meningen at alle skal få tilgang til den samme kunnskapen. Dette til motsetning fra det private næringslivet, som har sine forretningshemmeligheter, sier bygningsingeniøren.

I tillegg mener han store virksomheter som Obos bør være med å dra lasset.

– Obos har betydelige ressurser og en profil som ligger tett opp mot offentlige aktører, sier han.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer