Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
NYE VINDPARKER: Flytende havvindprosjekter som Hywind Tampen har et stort potensial, mener Simen Moxnes i Equinor.

Kursinnsikt

Fire trender som vil prege morgendagens havvindindustri

11. mars 2022

Flytende havvind, utvikling av større turbiner og forankringsliner av polyestertau er blant de heteste temaene fremover.

Havvind spiller en viktig rolle i overgangen fra fossile brennstoff til grønne, fornybare energikilder.

Faktisk spår en ny rapport fra DNV at den kraftige veksten i havvindindustrien vil bidra til en nidobling i etterspørselen av havområder innen 2050, og at havvind på det tidspunktet vil kreve et areal tilsvarende hele Italias.

Seniorrådgiver i Equinor, Simen Moxnes, har stor tro på potensialet i havvind som en energikilde fremover.

– Om vi klarer å få dette kommersielt, så tror vi i Equinor at havvind er den energikilden som har størst potensial for å forbedre kraftbalansen og øke fornybarkapasiteten i Norge, sier Moxnes.

Moxnes er blant foredragsholderne ved konferansen DP og forankring av offshore installasjoner 2022, som blant annet tar tempen på utviklingen innen havvind.

I forkant av konferansen tok han en prat med oss for å fortelle litt om hva vi kan forvente oss av havvindindustrien fremover.

1)  Kostnadene skal videre ned

Lønnsomhet er alltid en viktig faktor i strømmarkedet, og Moxnes understreker at arbeidet med å kutte kostnadene er spesielt viktig for satsingen på havvind fremover.

– Utviklingen av vindkraft er en stadig jakt etter å få kostnadene ned og produksjonen opp, sier Moxnes.

Seniorrådgiver i Equinor Simen Moxnes.

Tidligere har Moxnes vært en del av utbyggingen av Hywind Demo utenfor Karmøy, den første pilot-møllen for Equinors vindmøllekonsept for flytende havvind, samt byggingen av Hywind Scotland. Kostnadene har hele tiden beveget seg i riktig retning.

– Om du ser på kostnadene og hvor mye investeringer vi må gjøre for hver megawatt i installerte felt, så går de betydelig ned fra prosjekt til prosjekt, sier Moxnes.

2)  Vindturbinene blir stadig større

Industrien har en rekke planer om tiltak som kan kutte i kostnadene for havvindprosjektene. Et av de viktigste er utviklingen av stadig større turbiner.

– Da vi bygde Hywind Demo var 2,3 MW standarden for den største offshore vindturbinen som Siemens leverte på markedet. På Hywind Scotland brukte vi 6 MW, på Hywind Tampen bruker vi 8 MW. Når vi nå bygger ut Dogger Bank, snakker vi om 12 MW-turbiner, sier Moxnes.

Med større turbiner økes produksjonskapasiteten, og det kreves færre av de dyre fundamentene for at parkene skal nå ønsket produksjonsnivå.

– Det at vi klarer å bygge fundamenter som kan klare å bære stadig større turbiner er viktig for å få kostnadene videre nedover, forklarer Moxnes.

3)  Flytende havvind blir viktigere

Flytende havvindprosjekter som Hywind Tampen og fremtidig utbygging av Utsira Nord, utenfor Karmøy, vil sannsynligvis alltid være et dyrere alternativ enn såkalte bunnfaste vindkraftprosjekter, i alle fall der disse kan utvikles på vanndyp mindre enn 30-40 meter.

Likevel anslår en annen fersk rapport fra DNV at de flytende vindturbinene vil bli vanligere og at flytende havvind kommer til å stå for 264 GW innen 2050, tilsvarende 15 prosent av all energi som produseres fra offshore vindturbiner.

– Potensialet er så mye større om vi tenker på flytende havvind. Med bunnfast er du avhengig av at havet helst ikke er dypere enn 30 meter, og det er ikke mange kystområder som er egnet for dette, sier Moxnes.

– Hverken Danmark, Norge, Japan eller California har store områder som er så grunne, sier Moxnes.

4)  Ankerliner av polyestertau

Ser man på selve produksjonen og materialbruken bak vindturbinene, er det tydelig at ankerlinene står for betydelige deler av kostnadene.

Industrien ser nå etter alternativer som kan erstatte stålmaterialet som benyttes. Et av de mest lovende forslagene er polyester.

– Typisk for en sånn flytende vindturbin så har man tre ankerliner, med kjetting og vaier av store dimensjoner. Dette er dyrt. Vi ser nå et potensial til å kunne lage disse rimeligere om vi bruker polyestertau i stedet for stål, forteller Moxnes.

Blir klimanøytral innen det første året

Når Hywind Tampen-parken ferdigstilles ved slutten av 2022 skal den elektrifisere feltvirksomheten på Snorre og Gullfaks-plattformene for å avlaste de eksisterende gassturbinene som benyttes der.

Men, hvor mye CO2-utslipp kutter man egentlig når man tar med utslippene fra produksjonen og driften av Hywind Tampen? Dette CO2-regnskapet blir sentralt for Moxnes’ foredrag under årets konferanse.

– For et par år siden gjorde vi utregningen på dette. Vi unngår cirka 200.000 tonn CO2-utslipp hvert år ved å erstatte gassturbinene på Snorre og Gullfaks. Livsløpsutslippene fra Hywind Tampen, inkludert utslipp fra materialer, produksjon og drift, er på snaue 200.000 tonn, forklarer Moxnes.

– Det vil si at CO2-messig så blir Hywind Tampen klimanøytral etter å ha vært i drift i ca et år, sier han.

– At det gikk så fort overrasket oss.

Lyst til å lære mer om honeymooring og siste nytt innen konstruksjonen av offshore-fundamenter? DP og forankring av offshore installasjoner vært en sentral møteplass for bransjen i over 30 år. Les mer om konferansen her!

Relaterte kurs og arrangementer