Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
SAMTALEN er sentral i Lerchendalkonferansen. Det understrekes av at alle deltagerne blir plassert rundt runde bord, akkurat som kong Arthur og hans riddere.

Kursinnsikt

Fire grunner til å delta på Lerchendalkonferansen

Publisert: 16. jan. 2023

Bli med på den tradisjonsrike konferansen der noen av våre største utfordringer blir diskutert.

«Gjør vi nok tidsnok?» Det er det overordnede spørsmålet for Lerchendalkonferansen i februar.

Konferansen samler hvert år rundt 200 beslutningstagere innen blant annet næringsliv, politikk og forskning.

Her diskuteres utfordringer som gjelder oss alle. Målet er at konferansen skal bidra til å hjelpe beslutningstakere med å løse viktige problemstillinger vi står overfor.

– De tre siste årene har vært preget av utenkelige scenarioer som pandemi og krig i Europa. I tillegg skal vi manøvrere klimanøytralitet oppi det. 2020-tallet blir det store tiåret for oppskalering av ny, klimavennlig teknologi og grønn industri, sier kommunikasjonssjef Stein Mortensholm i Sintef Industri.

– EU satser stort med RepowerEU og verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, USA kliner virkelig til med 369 milliarder dollar til å bekjempe klimaforandringer med Inflation Reduction Act. Her i Norge må vi komme sammen, og finne ut hva vi må prioritere å gjøre for å ikke havne i skyggen av, men ta del i oppdriften disse satsingene skaper, understreker han.

Høres dette interessant ut? Her er fire grunner til å delta på den ærverdige Lerchendalkonferansen:

1. Løs fremtidens utfordringer

Med et bredt spekter av beslutningstagere, kunnskapsarbeidere, forskere og nytt og veletablert næringsliv, ligger alt til rette for å ta fatt på de store spørsmålene i fellesskap.

– Den norske metoden for å løse samfunnsutfordringer, er å komme sammen, understreker Mortensholm.

Tema for årets konferanse er det grønne skiftet, og hvordan vi skal kunne løse utfordringene vi står overfor.

– Hver enkelt aktør klarer ikke å løse denne kompleksiteten alene. Her må vi møtes langs verdikjeder og på tvers av økosystemer. Vi må forstå bedre og lære i fellesskap, og gjøre politikernes «hva» til «hvordan».

2. Kom i prat med beslutningstagere

Lerchendalkonferansen er en såkalt rundebordskonferanse. Det betyr at en miks av ulike aktører blir plassert rundt hvert bord. Det setter rammen for diskusjoner på tvers av fagfelt, og sørger for at du kommer i kontakt med noen du ikke nødvendigvis kjenner godt fra før.

– Her kan du kommentere direkte det som skjer på scenen, og gjennom oppsummeringer i plenum får du med deg høydepunkter fra ulike diskusjoner fra de andre bordene også.

I løpet av de to dagene konferansen varer, er det to forskjellige bordplasseringer.

– Du kan være helt sikker på å havne med noen innen forskning, nytt eller etablert næringsliv, myndigheter og virkemiddelapparat, samt partene i arbeidslivet. Alle grupper er representert på hvert bord, forteller Mortensholm.

3. Bygg nettverk

Utenom programmet som danner rammene, får Mortensholm ofte tilbakemelding fra deltagerne om at det beste med konferansen er nettverksutbyttet.

For å legge til rette for samtaler og nye bekjentskaper, tviholder Lerchendalkonferansen på å være en fysisk arena, selv om det har blitt arrangert to digitale konferanser under pandemien.

Nå blir det for første gang siden februar 2020 fysisk konferanse i Trondheim igjen.

– Det blir ekstra stas å kunne møtes igjen i år.

4. Ta din plass i historien

Lerchendalkonferansen har blitt arrangert siden 1979. I løpet av de 44 årene har en rekke utfordringer blitt løst som følge av møtene under konferansen.

Et eksempel er foreningen Pådriv, som ble til etter oppfordringen fra gründeren Eirik Næss Ulseth om å «tørre å ta action» under konferansen i 2015.

Mortensholm har selv vært delaktig i konferansen siden 2015, og husker spesielt godt da temaet var digitalisering og videreføring av kunstig intelligens. Da var spørsmålet om det var verdt å satse på AI og i så fall hvordan en skulle gjøre det.

– Telenorsjefen deltok på et møte, og det endte med at Telenor investerte i Norwegian Open AI Lab, en lab for kunstig intelligens ved NTNU. Laben har nå en rekke andre industriaktører og SINTEF med som samarbeidspartnere. Den sørger for at vi har en offentlig, fri og uavhengig arena for forskning og innovasjon hvor du kan ta de positive egenskapene til kunstig intelligens og omsette dem til nytte.

Vil du vite mer om konferansen? Se hvem som kommer og les programmet her!.

Les også