Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Norsk havteknologisenter
AMBISJONSRIK: Norsk havteknologisenter, med en prislapp på under 10 milliarder kroner, skal sikre Norges posisjon som ledende havnasjon. Det bør bare være begynnelsen, mener Standford-professor Trond Arne Undheim. Illustrasjon: Statsbygg/Link arkitekter

Kursinnsikt

Stanford-professor om norsk innovasjon: – Det virker puslete

Publisert: 19. des. 2022

Norge må punge ut for å drive innovasjon som monner, mener Trond Arne Undheim. Han peker på flere ting Norge bør gjøre for å hevde seg globalt.

– Gigaprosjekter i våre dager koster flere titalls milliarder – kanskje 100-talls. Det er der vi bør ligge, sier forsker og professor Trond Arne Undheim.

– Men vi må få bedre kompetanse på å gjøre store ting bra. Det er ikke lett.

Undheim tok doktorgraden sin i sosiologi ved NTNU i 2002, og har siden vært bosatt i Belgia og Storbritannia, og nå i USA. Der forsker han på global, systemisk risiko, innovasjon og politikk ved Stanford University.

Han er også industri-evangelist hos oppstartsvirksomheten Tulip som spant ut av Massachusetts Institute of Technology (MIT), samt venture partner hos investorselskapet Antler.

Norge bør tenke større, mener professoren. Han trekker frem det foreslåtte havteknologisenteret i Trondheim. Det bør bare være begynnelsen.

– Såvidt jeg forstår har dette en kostnadsramme på 8,2 milliarder kroner og er planlagt ferdigstilt i 2028. Det virker puslete, sier Undheim.

– Det er minst ti ganger for lite til å monne. Du redder ikke verden med å putte et knippe norske forskere på 49 000 kvadratmeter. Vi kansellerte jo fullskala CO2-rensing på Mongstad, etter å ha brukt samme sum på å forberede grunnen, forteller han.

Lyst til å vite mer? Lerchendalkonferansen samler ledende beslutningstagere fra næringsliv, forskning, politikk og organisasjonsliv

Tre steg til bedre innovasjon

For å løse fremtidens utfordringer, er vi nødt til å jobbe med storskala innovasjon. Undheim mener vi må tenke større og bredere, noe han definerer som 10x, 100x og 1000x av eksisterende planer.

Men hva er egentlig innovasjon og hva bør eller kan Norge gjøre for å bli bedre på det?

Det er store spørsmål som skal diskuteres, og muligens besvares, under en av Norges viktigste møteplasser for nærings- og verdiskapingspolitikk – Lerchendalkonferansen i Trondheim i februar.

Der skal Undheim holde innlegg om hva som skal til for at Norge blir bedre på nettopp innovasjon.

Undheim er ikke i tvil om at innovasjonsvisjonen til Norge må henge sammen med nullutslipp, siden vi har utnyttet, solgt og brent fossile brennstoff de siste tiårene.

Han peker på tre ting Norge kan gjøre for å bli bedre på innovasjon:

  1. Vi må utnytte havet på en ansvarlig måte.
  2. Vi må tenke på Norges ettermæle. Egypterne bygde pyramider, hva gjør vi?
  3. Vi må ta en innovasjonsrolle i storbyene i verden og langs kystene i Afrika og Asia.

Innovasjonsmiljø i flere byer

Når det gjelder innovasjon i Norge, skulle Undheim ønske at innovasjonsmiljøet i større grad var mer spredt, og at ikke hovedvekten lå i Oslo. Men for å endre på det tror han byer som Trondheim og Bergen må vokse, eller at det må jobbes mer målrettet for å hente inn talentene.

– Dersom det ikke er nok spennende jobber til å holde på alle teknologitalentene, må talentimporten utvides.

Det mest verdifulle bidraget til innovasjon når det gjelder de aller største bedriftene, er å skalere på kunde- og markedssiden, blant annet gjennom partnerskap med oppstartsbedrifter.

Undheim har selv erfaring fra selskaper som Oracle og Hitachi.

– Oracle var lenge for selvgode for å lage partnerskap med oppstartsbedrifter. Jeg husker jeg foreslo det da jeg begynte der i 2008, men de bare snøftet, sier han.

– Men etter ti år fikk de storsatsing på slike bedrifter som partnere fordi landskapet endret seg for dem. Nå putter de til og med litt penger i afrikanske småselskaper. Hitachi er nå midt i sitt andre forsøk på å drive venturefond. Alle innovatører, også de norske, må tåle å prøve og feile.

Norske bedrifter som Equinor, Telenor og DNB har potensial, mener Undheim. Men det må jobbes, risikeres og investeres mye mer for å bli innovasjonsvinnere.

– Det er en prioritering de kan gjøre. Talentene finnes. En større del av inntektene må inn i innovasjon.

Og den viktigste ressursen?

Oppstartsbedriften hans Tulip, som ble spunnet ut av MIT, er en såkalt «enhjørning». Det betyr at den ble verdsatt til over en milliard dollar på kort tid. I arbeidet med den har Undheim selv sett hva den virkelige ressursen er i arbeidet med innovasjon.

– Tankegang, initiativ, og mengden initiativ og baller i luften er overveldende, men det mest imponerende er kanskje hvordan slike bedrifter ofte klarer å holde fokus på mannskapet, sier han.

– Etter min erfaring er det menneskene som er drivkraften, ikke de teknologiske innsatsfaktorene. Det er gründerteamet som styrer selskapskulturen, understreker han.

For å fordele ressursene er det viktig at myndighetene tar tak som den største innovasjonsaktøren i landet. Undheim trekker frem Sør-Korea som et eksempel på en velferdsstat som også klarer seg bra på innovasjon.

– Det som gjennomsyrer koreanerne er systematisk, metodisk fremferd. De har investert dusinvis av milliarder i forskning og utvikling, særlig innen elektronikk og IT. Tenk at Samsung har en av verdens to ledende halvlederfabrikker. Disse koster opptil 16 milliarder dollar å bygge opp.

Vil du høre mer om hvordan Norge kan bli best på innovasjon? På Lerchendalkonferansen deler ledende beslutningstagere fra en rekke felt innsikt og erfaringer med innovasjon og verdiskaping

Les også

Relaterte kurs og arrangementer