Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Marius Holm hilser på en mann som ligner på Morgan Freeman mens flere tilskuere klapper

Aktuelt

– Karbonfangst og -lagring er ingen enkel løsning, men det er en nødvendig løsning

Publisert: 13. des. 2018

Hvordan kan vi gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt? Ifølge daglig leder i Zero, Marius Holm, kan svaret ganske enkelt være: ved å gjøre det. Igjen og igjen.

Karbonfangst og -lagring, også kalt CCS (Carbon Capture and Storage), har lenge vært et omdiskutert klimatiltak. Bygging av karbonfangstanlegg vil utgjøre store engangskostnader for bedrifter, og mange mener det vil være billigere å investere i andre fornybare energikilder.

Disse faktorene vil daglig leder i Zero, Marius Holm, ikke overse.

– Dette er et prosjekt som kommer til å være dyrt i starten, og som krever et spleiselag mellom staten og selskapene som står bak løsningene. Det er utfordrende å gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt, så lenge det er billigere å slippe ut CO2 enn det er å fjerne det. 

Holm er likevel ikke i tvil om hva som må til for å bygge et marked rundt karbonfangst og -lagring.

– Det første er at prisen på teknologien må ned. Det andre er at prisen på CO2 må opp.

Og som daglig leder i en miljøorganisasjon har Holm naturligvis tro på at industrien vil lykkes.

– Dette er ikke rakettvitenskap. Det er tvert imot en industriaktivitet som vi vet at vi kan. Men vi må gjøre det noen ganger for å få prisen ned. Det handler om læringskurver i industrien; hver gang man gjør noe, lærer man til neste gang. Løsningene vil bli billigere og bedre for hver gang, sier Holm, og advarer samtidig:

– Men vi må bestemme oss for å ta disse beslutningene i løpet av ganske kort tid. Vi må ikke feige ut, men heller stå i det og realisere det.

Du møter Marius Holm på CO2-konferansen den 16.-17. januar. Der skal han snakke om hvordan CCS skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Les mer her!

– Et ganske nerdete tema

Nå er det rundt 15 år siden engasjementet rundt karbonfangst og -lagring startet for Holm. Ifølge ham selv har han aldri vært i tvil om at det er en potensiell løsning for å bidra til å kutte klimagassutslippene.

I tillegg til å utvikle konkrete løsninger for infrastrukturen og verdikjeden rundt CCS, jobber Zero med å fremme virkemidler for få i gang flere prosjekter enn de vi har i dag.

Det er ifølge Holm noen år siden temaet virkelig var på dagsordenen i klimapolitikken. Og med fall i mediedekningen de siste årene, følger kunnskapsnivået naturligvis med.

– Det er jo et ganske nerdete tema. Man kan ikke forvente at alle går dypt inn i såpass tekniske ting. Men jeg håper i det minste at alle skal forstå at det er det viktig tema, sier Holm.

Noen må gå fremst

Ved å lykkes i å industrialisere karbonfangst og -lagring, vil vi ifølge Holm få en attraktiv klimaløsning på menyen – både i Norge og internasjonalt.

– Sement er for eksempel en av de største utslippskildene globalt. Hvis vi kan lage sement uten utslipp, for en kostnad som er akseptabel, kan vi bidra til veldig store utslippskutt.

Men hvor viktig er det at nettopp Norge går i bresjen for prosjektet?

– Det er viktig at noen gjør det, og det kan like gjerne være Norge. Andre aktører har gått i bresjen for andre kostbare og – på den tiden – umodne prosjekter. For eksempel i utviklingen av vind- og solenergi, som også var forferdelig dyrt i starten. Der ble markedet og industrialiseringen iverksatt av Tyskland og Danmark, forteller Holm, og legger til:

– CCS vil nok aldri bli like billig som vind- og solenergi har blitt, men også prosessanlegg blir mer konkurransedyktige av erfaring. Jeg tror og håper vi får kostnadene ned ved å prøve og feile.

Vil du lære mer om fremtiden for CCS? 16.-17. januar arrangerer Tekna CO2-konferansen 2019. Les mer, og meld deg på her!

Kun ett av mange tiltak

Selv om engasjementet for CCS er stort, er Holm opptatt av å poengtere at dette ikke er selve løsningen med stor «L».

– Dette er kun ett av mange tiltak som må iverksettes for å løse klimaproblematikken. Parallelt må vi også utvikle andre måter å kutte utslipp på. Det er viktig å sørge for at politikken fremmer konkurranse mellom forskjellige gode løsninger, slik at vi kan ende opp med en optimal miks som er både billig og bra.

– CCS kommer alltid til å være en krevende investering. Det er ingen enkel løsning; det er en nødvendig løsning. Hadde den vært enkel, ville det skjedd for lenge siden, avslutter Holm.

Tekna har engasjert seg i CCS siden 2003 gjennom CO2-konferansen. I dag oppfordrer og påvirker Tekna politikerne til å gi støtte til videreutvikling av fullskala CCS. CO2-konferansen går hvert år i januar for fulle hus med sentrale aktører som innledere og i salen.

Bli en del av fagmiljøet som endrer Norge. Delta på CO2-konferansen!

5 kjappe fakta du bør vite om CO2 og CCS:

- CO2 er en helt nødvendig gass i atmosfæren, som inngår i karbonkretsløpet. Menneskelig aktivitet har ført til økning av gassen, noe som forsterker drivhuseffekten og fører til klimaendringer.

- I 1991 innførte Norge en CO2-skatt. Denne er, sammen med utslippskvoter, myndighetens sterkeste virkemiddel for å sikre lavere utslipp av klimagasser. 

- Karbonfangst og -lagring, eller CCS, er en teknologi som separerer CO2 fra forskjellige gassblandinger. For eksempel skiller den røykgassen fra et kraftverk, og hindrer dermed CO2 i å slippe ut i atmosfæren. I stedet får man en permanent lagring av CO2 dypt nede i bakken.

- CCS er ett av seks tiltak Det internasjonale energibyrået (IEA) mener må gjøres parallelt for å kutte tilstrekkelig med utslipp.

- I dag har vi tre industrianlegg for karbonfangst og –lagring i Norge: Yara på Herøya, Norcem i Brevik og Furtum/Oslo kommunes Klemetsrudanlegg.

Les også