Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Illustrerer klipp og lim i DNA

Tema: Bio- og klima

Kan CRISPR gi oss en mer bærekraftig havbruksnæring?

Oppdatert: 17. jan. 2019

Tekna har i prosjekt Havåker ønsket å se nærmere på mulighetene og utfordringene som ligger i å ta i bruk genredigeringsteknologien CRISPR i havbruksnæringen.

I en rekke artikler om CRISPR innen havbruksnæringen og i pamfletten som ble lansert 17.01.2019 har vi samlet sjømatorganisasjonene, fôrindustri, avlsselskap, forskere og miljøorganisasjoner for å belyse spørsmålene: 

  • Hva er de største hindrene for å ta i bruk CRISPR i havbruksnæringen i dag? 
  • Bør det forskes på CRISPR dersom den kan bidra til å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig?
  • Hvor går de etiske grensene for hva genredigering kan brukes til?
  • Hvordan bør føre-var prinsippet vektes opp mot potensielle store fremskritt?
  • Bør genredigerte organismer der man bare har fjernet DNA, også merkes som GMO?
  • Hvor akseptabelt er det å endre laksens gener ved hjelp av genteknologi dersom det bidrar til økt fiskevelferd?

Etter en omfattende høringsrunde la Bioteknologirådet 4. desember 2018, frem sitt «Forslag til oppmykning av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer». 

Bioteknologirådets anbefaling

Bioteknologirådets anbefaling er at det settes ned et offentlig utvalg som kan utrede forslag til endringer av genteknologiloven. Rådet mener at kravene til godkjenning og konsekvensutredning av genmodifiserte organismer bør nivådeles i lovverket og gjenspeile den type genetiske endring som er gjort.  

Nå som ny teknologi gir nye muligheter for sikker og mer presis genredigering, har Bioteknologirådet foreslått å senke terskelen for godkjenning av genredigerte produkter. Tekna støtter et slikt forslag. Det nye forslaget er basert på biologisk effekt av genredigeringen mot tidligere hvor loven var basert på hvilken teknologi som ble brukt for å oppnå endringen. 

Tekna mener et slikt teknologinøytralt regelverk er enklere å forholde seg til og bruke. Det er i tillegg foreslått endringer i merking av produkter i tråd med nytt regelverk. Dette er fortsatt oppe til diskusjon. Tekna mener at ny genredigeringsteknologi ikke må komme på bekostning av tiltak som opprettholder høy etisk standard og som sørger for at nyutviklede produkter er trygge for mennesker og miljø.

Vi trenger lovgivning som tilrettelegger for forskning innenfor havbruk og landbruk med tanke på kommersiell utvikling av teknologien og nye genredigerte produkter som gagner samfunnet slik at vi kan få et større kunnskapsgrunnlag både om metoden og påvirkning på naturen. 

Tekna ønsker høye krav til dokumentasjon og risikoanalyser av genredigerte organismer der faren er høy for negativ påvirkning av naturen. For genendringer der det er enklere å forutsi effektene bør regelverket tilpasses slik at kravene til dokumentasjon står i forhold til risiko. Tekna forutsetter at produkter skapt med genteknologiske metoder, og som ikke kan oppstå naturlig eller oppnås ved konvensjonelle metoder, merkes. 

En endring av genteknologiloven og bruk av CRISPR-teknologien vil gi muligheter til å utvikle produkter som er til nytte for forbrukerne og forbedrer dyrevelferden og miljøet. Tekna vil jobbe for at teknologien skal bli brukt på en etisk og bærekraftig forsvarlig måte i både nye og eksisterende næringer. 

Hvorfor ønsker Tekna å ta opp debatten? 

I bunn ligger Teknas fokus på fiskens velferd og en mer bærekraftig havbruksnæring. Den norske havbruksnæringen er ledende i sitt arbeid for å utvikle bærekraftige oppdrettssystemer.

Anvendelse av CRISPR teknologien kan vise seg å resultere i et gjennombrudd i løsning av spesielle utfordringer i havbruket. Med denne pamfletten og påfølgende debatt om tematikken inviterer vi derfor bredt for å få frem nyanser og ulike synspunkter. 

Vi har ønsket å få havbruksnæringen selv på banen, og alle de tre sjømatorganisasjonene fikk samme invitasjon til å delta. Vi registrerer med interesse at Norsk Industri og Sjømat Norge har svart på vår forespørsel med en felles tekst. Sjømatbedriftene takket nei til å delta.  

Vi har også ønsket flere miljøorganisasjoner og andre inn i denne debatten, men konstaterer at flere organisasjoner har svart at dette har de p.t. ikke politikk på og kan derfor ikke ta stilling til enda. Med dette bakteppet ser vi desto mer behov for at denne problemstillingen løftes og debatteres. 

Vi takker alle bidragsytere. Vi er klar over at CRISPR er en utfordrende tematikk. Ikke desto mindre er det viktig at den belyses ordentlig i en åpen og offentlig debatt. Pamfletten og artiklene på denne siden er satt sammen av tekster fra ulike bidragsytere. Tekstene står for forfatters egen regning og tilsvarer ikke nødvendigvis Teknas syn. For å se hele Teknas høringssvar angående ny genteknologilov, se høringssvaret under bakerst i  pamfletten. 

På vegne av arbeidsgruppen 

Jostein Albert Refsnes, Fishlink,
Tone Juel rådgiver Biologi og kjemi i Tekna, 
Eli Haugerud konstituert direktør for Samfunnspolitikk Tekna,
Karoline Sjødal Olsen fra Tekna havbruk og fiskehelse Silje Båtsvik Risholm prosjektleder Tekna Havåker

Tekna Havbruk og Fiskehelse

Tekna Havbruk og fiskehelse jobber for nettverksbygging og et faglig tilbud til alle som jobber innenfor eller har interesse for havbruksnæringen. Vi mener god bruk av kompetanse, tverrfaglighet og teknologi kan løse mange av utfordringene i havbruket, og gjøre næringen mer bærekraftig samt skape trygge arbeidsplasser. Nettverket er kun for Tekna-medlemmer, og det er helt gratis og uforpliktende å delta. Bli med i nettverket

Les også