Med skytjenestene kan vi realisere en gammel ide om å samordne og systematisere produksjons- og fiskehelsedata fra oppdrettsnæringen.

Tapene av fiskeliv holder seg høyt til tross for lang erfaring med lakseoppdrett, bedre avlsmateriale, bedre lokaliteter og effektive vaksiner. Det blir gjort veldig mange registreringer som angår fisk, miljø og sykdom både i settefiskfasen og i matfiskproduksjonen, men vi utnytter ikke disse dataene systematisk. Med riktig bruk av Bigdata kan man gi næring og forvaltning bedre oversikt, vise nye sammenhenger og skape et verktøy for å bedre fiskevelferden. Men da må disse dataene registreres på en ensartet måte og vi må ha systemer som snakker godt sammen.

Fragmentert havbruksnæring

Veterinærinstituttet mener samling av data og deling av kunnskap kan bedre fiskevelferd og –helse. Dersom data analyseres på et nasjonalt nivå vil registreringene av miljø, fiskehelse og –velferd kunne brukes til forbedringer. Det vil gi grunnlag for en bedre forvaltning gjennom forskningsbasert rådgivning og regelverksutvikling.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet samarbeider om å utvikle ny kunnskap om fiskevelferd og –helse for næring og forvaltning. Dette er viktig for næringen, for dagens produksjon kan ikke økes før helse- og velferdsproblemene kontrolleres bedre, da særlig med tanke på lusesituasjonen. Næringen selv er fragmentert, og mangler en felles overbygning med et langsiktig og bærekraftig helse- og velferdsperspektiv slik man har i husdyrproduksjon på land.

Bigdata bedrer risikovurdering og sykdomsbekjempelse

Mange etterlyser en sterkere forvaltning, særlig innen sykdomsområdet. I dag har vi oversikt over de meldepliktige sykdommene, mens det er mange andre sykdommer som har større velferdsmessige konsekvenser som vi har begrenset informasjon om. Et eksempel er avlusning av fisk som har helseproblemer.

Vi trenger også et bedre varslingssystem for å fange opp nye sykdommer og forståelse for hvordan temperaturer, smittepress, genetikk og vaksinestatus påvirker fiskens motstandskraft mot sykdom. Vi trenger også et bedre verktøy for å vurdere velferdsrisikoen med ny teknologi, slik at ikke flere gjentar de samme feilene i utviklingsfasen.

Rask innsamling og vurdering av data kan generere kunnskap som kan bidra til klokere veivalg basert på biologien.

Næringen er i rask utvikling, og uten en systematisk innsamling og bruk av data ser vi ikke hva som er bra og hva som er dårlig. Rask innsamling og vurdering av data kan generere kunnskap som kan bidra til klokere veivalg basert på biologien.

Måling av fiskevelferd

Uten god helse, ingen god velferd, så det å samle kunnskap og få bedre oversikt over sykdommer vil kunne gi bedre risikovurderinger og bedre forebygging. Siden sykdomsbildet oftest er komplekst, vil data måtte strømlinjeformes for å få mer kunnskap ut.

Det er nødvendig å finne gode mål for velferd gjennom bruk av velferdsindikatorer. Slike indikatorer sier noe om hvordan fisken indirekte har det, enten gjennom å måle miljø (f. eks. vannkvalitet), forhold som angår fiskegruppen (f. eks. dødelighet eller atferd) eller målinger gjort på enkeltindivider (f. eks. skåre ytre skader på fisken).

FISHWELL er et prosjekt som har samlet kunnskapen om hvilke velferdsindikatorer som finnes for oppdrettslaks og hvordan disse kan benyttes utfra ulike driftssystemer og operasjoner. Det er imidlertid først når slike mer objektive målinger gjøres i storskala og data sammenstilles man kan si noe mer om hvordan velferden kan bedres og dødelighet reduseres.

Det er nødvendig å finne gode mål for velferd gjennom bruk av velferdsindikatorer.

Big data gir verdifull kunnskap

Det rapporteres inn mye data til myndighetene. Disse har til dels vært for dårlig strukturert og ikke godt nok utnyttet til å gi ny kunnskap og til å se sammenhenger som kan komme næringen til gode. Man vet fra før at sykdomsstatusen varierer med geografien. Men det er f.eks. ingen sammenheng mellom rapportering av dødelighet og avlusinger eller dødelighet på grunn av sykdom. Det er derfor vanskelig å si hvor mye den enkelte sykdommen betyr. Det mangler også innrapporteringer av f.eks. temperaturer brukt ved termisk avlusing og andre forhold som kan påvirke resultatene.

Andre spørsmål som står ubesvarte er generelle tålegrenser for antall avlusinger per fiskegruppe og forsvarlig restitusjonstid mellom avlusinger. Dette er eksempler på direkte praktisk relevante problemstillinger, hvor analyser av større datasett kan generere viktig kunnskap.

Datadeling

Det er viktig at selve rapporteringen gjøres enklest mulig for oppdretter, og da kreves det at systemene integreres med driftssystemene. Ingen data skal rapporteres mer enn en gang.

Rapporteringene må skje på en slik måte at dataene kan samordnes for å få mest mulig kunnskap ut, samtidig som det enkelte selskap må være sikret anonymitet. Det må tenkes helkjede gjennom settefisk- til matfiskproduksjon. Hva og hvordan det bør innrapporteres må være et samarbeid mellom næring og myndigheter.

Det kan her være snakk om en smartere utnytting av data som allerede registreres, slik at registreringene kan sammenstilles til kunnskap og ikke bli enkelthendelser som glemmes. Det er ingen tvil om at myndighetene gjennom regelverk og pålegg må ha en tydelig stemme og den må være faglig begrunnet. Tiden er nå moden for å etablere et bedre verktøy for tidlig varsling og kunnskapsutnytting innen fiskevelferd og –helse.

Veterinærinstituttet kan gjennom å få data inn gi kunnskap ut

Fig 1: Veterinærinstituttet kan gjennom å få data inn (blå piler) gi kunnskap ut (grønne piler) om fiskevelferd og –helse, og dermed bidra til økt kunnskapsdeling og forskningsbasert forvaltning. Fiskehelsepersonell i næringen og fiskehelsetjenestene er sentrale i kunnskapsdeling og er derfor trukket ut i en egen boks. Illustrasjon: Kristine Gismervik

 

 

Teksten står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis Teknas syn.

Om forfatteren

Kristine Gismervik

Veterinærinstituttet

Veterinær, PhD og forsker ved Veterinærinstituttet. Jobber med fiskevelferd og –helse innen akvakultur, utvikling av velferdsindikatorer som mål på dyrevelferd, velferdsdokumentasjon av ny teknologi, forvaltningsstøtte og regelverksutvikling. Gismervik har også en Mastergrad i Mattrygghet og har tidligere jobbet i Mattilsynet som inspektør og distriktssjef. https://www.vetinst.no/ansatte/kristine-gismervik

Brit Tørud

Veterinærinstituttet

Veterinær, mastergrad i akvatisk medisin. Jobber som fagansvarlig fiskehelse ved Veterinærinstituttets seksjon for fiskehelse og biosikkerhet, deltar i prosjekter der fiskehelse og velferd er sentralt, forvaltningsstøtte og regelverksutvikling. Tørud har tidligere praksis fra fiskehelsetjeneste, stamfiskarbeid, smoltproduksjon og offentlig forvaltning.

Relaterte saker

Publisert: 23. november 2018