Byggetikk

Ledelsesbloggen

Ingeniøretikk, refleksjon og bærekraftig utvikling

Tekst av John M. Raaheim 1. okt. 2015

Dårlig arbeid og ulykker ga oss ingeniøretikk. Å kjenne faget og egne faglige begrensninger var viktig. Dette er viktig også i dag, men også løpende etisk refleksjon rundt våre bidrag.

Dårlig arbeid og ulykker ga oss ingeniøretikk. Å kjenne faget og egne faglige begrensninger var viktig. Dette er viktig også i dag, men også løpende etisk refleksjon rundt våre bidrag.
Civil engineering og bygningsingeniører

Den første ingeniøren som erklærte seg selv som civil engineer var engelskmann og het John Smeaton. Han var født i 1724. Han ble blant annet kjent for sine fyrtårn og brukte betegnelsen civil engineer for å skille sitt ingeniørarbeid fra ingeniørarbeid utført for militære formål. I dag er civil engineering betegnelse på ingeniørarbeid knyttet til design, konstruksjon, bygging og vedlikehold av infrastruktur som veger, bruer, tunneler og rør, og andre fysiske konstruksjoner. Bygninger for alle typer formål, dammer for vann og kraftforsyning etc. hører med til faget. I Norge kalte vi tradisjonelt ingeniører som arbeidet med slikt for bygningsingeniører. Mange norske bygningsingeniører var og er også engasjert i utbyggingen av norsk oljevirksomhet både på sjø og land.

Dårlig arbeid og alvorlige ulykker ga oss ingeniøretikken

De første ideer om behovet for en egen etikk for bygningsingeniører kom etter ulykker forårsaket av sammenbrudd i konstruksjoner på 1800-tallet. Et mye brukt eksempel er sammenbruddet av jernbanebroen over Tay-elva i Skottland i 1878. Alle passasjerene på et passerende tog omkom.

Også i Norge har vi hatt ulykker som har fått stor betydning for hvordan vi forstår og fortolker ingeniøretikk, og for hvilket lov- og regelverk vi må ha for å styre utviklingen. Et eksempel er Alexander Kielland-ulykken i 1980, der en oljeplattform oppkalt etter forfatteren, kantret og tippet rundt etter at en av de fem søylene som bar plattformen brakk. Over 100 personer omkom. Et annet er ulykken med understellet til Sleipner A-plattformen som sank i Gandsfjorden i 1991. Ingen omkom, men konstruksjonsarbeid for 1,8 milliarder ble knust på fjordbunnen. Begge ulykker kunne føres tilbake til kompetansesvikt.

Å være kompetent og saklig

Å kunne sitt fag var og er altså et viktig etisk pålegg til ingeniører. Dette innebærer at man også skal kjenne sine faglige begrensinger og ikke ta på seg ingeniøroppgaver man ikke er kompetent til å utføre. Dette innebærer også et krav om å holde seg oppdatert i sitt fag gjennom nødvendig etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeskarrieren.

Ingeniører er samfunnsborgere og bør i denne rollen ta ansvar ut over det å praktisere ingeniørfag. De bør bruke sine kunnskaper i samfunnsdebatten og bidra til en positiv samfunnsutvikling. Ingeniøretikken stiller krav også her. Offentlige uttalelser fra ingeniører skal være sannferdige og objektive.

Arbeidsmiljø og bærekraftig utvikling

Dette er også hensyn ingeniøretikken pålegger utøvere av ingeniørfag å ivareta i dag. SHA (HMS, HSE), kjært barn har mange trebokstavforkortelser. Vi snakker om sikkerhet, helse og arbeidmiljø på arbeidsplassen og i omgivelsene. Som ledere, planleggere og arbeidsledere må selvsagt ingeniører ha oppmerksomhet rettet mot slike forhold.

Å bidra til bærekraftig utvikling, redusert forbruk av materialer, energi og utslipp, gjennom design, konstruksjon og bygging av fysisk infrastruktur og bygninger er, med økt oppmerksomhet rundt slike utfordringer, også tatt med i ingeniørers etiske retningslinjer som et profesjonsansvar i dag. Tiltak for å begrense konsekvenser av klimaendringer og ekstremvær er også med i verktøykassen når bærekraft er tema.

Å være redelig og en gentleman

Redelighet i rollen som ingeniør innebærer at man er lojal overfor sine arbeidsgivere og oppdragsgivere, hver og en av dem, og unngår å havne i interessekonflikter mellom for eksempel tidligere og nåværende oppdragsgivere, eller tidligere og nåværende arbeidsgivere.

Ingeniørredelighet i denne sammenheng innebærer også at man bygger sitt omdømme som ingeniør først og fremst gjennom godt ingeniørarbeid og positiv og konstruktiv tilstedeværelse i kollegafelleskapet og arbeidsmiljøet man fungerer i. Dette innebærer også at man ikke konkurrerer om ansettelser og oppdrag på en unfair måte.

Da NIF og Tekna fikk sine første etiske retningslinjer i 1921 var det brudd på slike til da uskrevne konvensjoner som var foranledningen. Flere medlemmer hevdet på den tiden at det var en selvfølge at et medlem av Norsk ingeniørforening oppførte seg som en gentleman, men foreningen besluttet allikevel at det var behov for etiske retningslinjer. Senere ble de norske retningslinjene tilføyet at medlemmer heller ikke skulle opptre i roller som streikebrytere.

Null-tolleranse overfor bestikkelser, svindel og korrupsjon er en selvfølge i utøvelse av ingeniøryrket i de fleste fremstillinger av etiske retningslinjer for civil engineers.

Fra retningslinjer til etisk refleksjon

Tradisjonelle ingeniøretiske retningslinjer var og er formet som imperativer. Den teknologiske utviklingen vi i dag møter stiller oss til stadighet overfor nye utfordringer. Utfordringer det er vanskelig å fange opp gjennom «statiske retningslinjer». Teknas nye etiske retningslinjer fra 2013 inneholder derfor en oppfordring til etisk refleksjon. Slik håper man å sikre at forståelsen av hva som er god Tekna-etikk holder tritt med utfordringene dagens teknologi- og samfunnsutvikling gir oss.

Denne bloggen bygger på arbeidsnotat nr. 7-2015 fra Teknas Etiske råd er tema er «Etikk, bygg og anlegg». Det finnes tilsvarende blant annet for etikk, olje og gass og bioteknologi og etikk . På nettsidene finner du også verktøy til støtte for etisk refleksjon. Og du finner enda mer under «ressurser» på www.tekna.no/etikk.

Har du refleksjoner du vil bidra med er du hjertelig velkommen i kommentarfeltet nedenfor.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer