Hvordan kan du oppfylle strenge krav til lekkasjetall?
Start med enkel bygningsform og enkle tak- og veggkonstruksjoner, og sørg for at vindsperre og dampsperre har god nok kvalitet og monteres riktig.
Byggbloggen
Hvordan får du isolert og tettet taket godt nok etter de nye energireglene? Les om løsninger for både luftede og kompakte tak.
Type takløsning avgjør hvor mye isolasjon du trenger for å få ønsket U-verdi. God lufttetthet som klarer krav til lekkasjetall oppnår du enklest når sperresjiktene kan føres mest mulig kontinuerlig.
Vi skiller mellom to hovedtyper tak: Luftede tak og kompakte (flate) tak. Luftede tak er selvuttørkende. Fukt kan diffundere ut av taket gjennom en dampåpen vindsperre eller et damp-åpent undertak til et luftesjikt på oversiden av vindsperren/undertaket.
Kompakte tak har damptett sjikt på både utvendig og innvendig side av isolasjonen, og har normalt svært begrenset uttørkingsevne.
Leverandører av isolasjonsprodukter oppgir normalt U-verdier for ulike takløsninger med deres produkter.
Krav til U-verdi gjelder gjennomsnittet for en bygningsdel. Hvilken takløsning du velger, har mye å si for hvor tykk isolasjon du trenger.
Gitt et eksempel der isolasjonen har et varmeledningstall på 0,037 W/mK. I så fall må et sperretak med 48 mm tykke gjennomgående taksperrer ha minst 420 mm isolasjon for å klare U-verdi på 0,10 W/m²K.
For et kompakt tak holder det med 360 mm for å klare U-verdi på 0,10.
Velger du isolasjon med bedre lambdaverdi (0,03), kan et sperretak klare seg med ca 3 cm tynnere isolasjon.
Det er enklest å oppnå god lufttetthet når sperresjiktene i luftede tak kan føres mest mulig kontinuerlig, med så få skjøter, sprang og overganger som mulig. I kompliserte tak er det spesielt utfordrende og arbeidskrevende å få innvendig dampsperre tett.
Takløsninger det er relativt enkelt å få tette:
Takløsninger det er vanskelig å få lufttette:
Erfaringer blant andre Mesterhus har gjort, viser likevel at det er mulig å klare lekkasjekrav på 0,6 også med A-takstol og ark. Spesielt for kompliserte tak er det viktig med god og nøyaktig håndverksmessig utførelse.
Trekk dampsperren kontinuerlig på undersiden av taket fra møne til raft, og uten tverrskjøter. Skal bygget ha knevegger, setter du dem opp etter at dampsperren er montert.
Skjøter må ha omlegg som klemmes sammenhengende mot undersiden av sperrene. Hvis omleggene klemmes med himlingsplater, må platene spikres langs sperrene med maks 150 mm spikeravstand. Det å klemme skjøter med trepanel eller plater med skjult spikring i fals er ikke bra nok.
Med dampåpne undertak kan du oppnå god lufttetthet, hvis
SINTEF Byggforsk anbefaler på det sterkeste å bruke inntrukket dampsperre i himling. Det skyldes at overtrykket blir stort oppunder taket, og det gir stor risiko for fuktgjennomgang hvis dampsperren er utett.
SINTEF Byggforsk fraråder sterkt å montere ventilasjonsanlegg og kanaler på kald side av isolasjonen. Det kan gi kondens i kanaler og anlegg, og større varmetap og kaldere tilluft enn hvis anlegget monteres på varm side av isolasjonen. Selv med godt isolerte kanaler i småhus kan tilluften bli avkjølt flere grader før den kommer ned i oppholdsrom vinterstid. Vifter og varmegjenvinner må også monteres på innsiden av isolasjonen for å sikre minst mulig varmetap, god fuktsikkerhet og liten risiko for rim i gjenvinneren på spesielt kalde dager.
