Behovsstyrt ventilasjon

Praktiske målinger og energisimuleringer tilsier at potensialet ved å behovsstyre ventilasjon er 30–40 kWh/m² år sammenlignet med konstante luftmengder (CAV, Constant Air Volumes).

Behovsstyringen kan gjøres på flere måter:

• Tradisjonelle VAV-anlegg (Variable Air Volume) kan styre luftmengder på ulike måter, for eksempel med bevegelsesdetektor, bryter eller tidsstyring.
• DCV-anlegg (Demand Controlled Ventilation) styrer luftmengder automatisk etter behov målt på romnivå, for eksempel med kombinert temperatur- og CO2-måler. Slike systemer må ha tilbakemelding fra en romsensor som viser om luftkvaliteten er som ønsket.

Hvilken type behovsstyring vi velger, vil ikke påvirke beregnet energibesparelse sammenlignet med et CAV-anlegg. Det skyldes standard beregningsmetode. I praksis betyr valget mye for hvor store energibesparelser vi kan oppnå.

DCV er et litt mer komplekst behovsstyrt ventilasjonsanlegg

Et godt behovsstyrt ventilasjonsanlegg (DCV) er i utgangspunktet litt dyrere og mer komplisert enn et  tradisjonelt VAV-anlegg. Med klare målsetninger, helhetlige prosesser og effektivt samspill mellom tekniske disipliner kan vi gjøre forskjellene mindre.

Vi kan forsvare merkostnadene for anlegg som regulerer luftmengder over et visst nivå. Denne grensen varierer fra anlegg til anlegg. En tommelfingerregel 500 m3/time, men dette avhenger sterkt av systemløsning og bruksmønster.

Samtidighet i ventilasjonsanlegg

For å dimensjonere ventilasjonsanlegg mest mulig riktig, må vi vurdere samtidighet. Samtidighetsfaktoren er omtrent lik andel rom i et bygg som trenger maksimale luftmengder samtidig. I praksis trenger vi sjelden full gass på ventilasjonen i alle rom samtidig; vanligvis er det alltid noen ubrukte rom.

• Hvis vi velger for høy samtidighetsfaktor, får vi derfor unødvendig store og dyre anlegg som tar mye plass og er vanskelige å regulere.
• Velger vi for lav samtidighetsfaktor, får vi for små anlegg som gir problemer når belastningen i bygget er høy.

Innsikt i typer lokaler og brukermønstre i et bygg er viktig for å vurdere samtidighet. Normalt har arkitekten denne oversikten, og bør formidle dette til rådgiver i tidlig fase. Det bør også avklares med byggherre: For lav samtidighet begrenser fleksibilitet ved eventuell ombygging eller mer intens bruk av bygget.

Maksimal samtidighet dimensjonerende

For å  dimensjonere anlegg, bruker vi maksimal samtidighet, som blant annet avhenger av  gjennomsnittlig tilstedeværelse og brukermønstre. Maksimal samtidighet påvirker investeringskostnader, plassbehov og regulerbarhet. Den ligger normalt mellom 70 og 100% for kontorbygg.

Maksimal samtidighet er viktig for å redusere størrelse på hovedkomponenter i et ventilasjonsanlegg, som føringer i sjakter, aggregater, luftinntak og – avkast.

Hvis ventilasjonen også skal brukes til å varme opp eller kjøle ned bygget, vil det påvirke maksimal samtidighet.