– Alle interesserte Tekna-medlemmer vil fungere fint som dommere
– Det blir gitt opplæring, og det viktigste er å være smilende, interessert og stille noen spørsmål slik at barna kan fortelle hva de har tenkt.
Lego League er den årlige konkurransen hvor 4-16 åringer får muligheten til å jobbe praktisk med realfag i form av koding, robotbygging, utføre oppgaver under stress og formidle prosjektarbeidet foran dommere.
– Jeg opplever alle årene som dommer som veldig givende.
En utfordring konkurransen har er tilgangen på dommere. Som Tekna-medlem har man all den kunnskapen man behøver for å kunne gi barna den støtten og tilbakemeldingen de trenger.
Oppdraget slippes lørdag 14. september klokka 13:00. Det er delfinaler rundt omkring i hele landet, og til slutt er det en skandinavisk finale 9. november 2024.. Alle de regionale finalene er lørdag 11. november 2024.
Er du realfagsinteressert, liker å jobbe med barn og ungdom, og ønsker å bidra i FIRST Lego League-konkurransene? Det er behov for dommere til regionalfinalene. Ta kontakt med June Navjord Moltubakk - [email protected]
Ønsker du å delta med lag, eller har andre spørsmål om First Lego League? Sjekk hjemmesiden hjernekraft.org
Les også: Fikk flere aha-opplevelser: – De unge er flinke til å tenke utenfor boksen
– Har vært med siden 2001
Trond Haider har vært involvert i Lego League i nesten alle år siden 2001, da klassen til hans yngste datter var med.
– Jeg opplever alle årene som dommer som veldig givende med mange spesielle øyeblikk. De kan være på enkeltdeltakeres reaksjoner eller hele lagets – både glede og sorger. Det er også sorger når de for eksempel ikke får roboten til å gå som den «alltid» har gjort.
Han har vært med både som banedommer, teknologidommer og i prosjektrommet, mens han nå er hoveddommer.
– Banedommer følger med på robotkjøringer på banen med Lego installasjoner knyttet til oppgavene som skal løses. Et dommerskjema brukes der hver enkelt oppgave merkes som løst eller ikke. Poengene beregnes automatisk. Dommere gir fratrekk i poeng basert på antall ganger laget berører sin robot mens den er på banen.
– Teknologidommere vurderer programmering og robotenes konstruksjon. Prosjektdommerne vurderer prosjektet, knyttet til årets tema. Flere prosjekter har opp gjennom årene blitt produkter For et par år siden, var det et lag som foreslo en måte å samle opp avrenning fra biler som transporterte nedfrosset fisk. Isen smeltet jo, og det ble liggende der det randt ut, bestående ikke bare av vann fra isen, men også blod, og kanskje mer. Det kunne være glatt og dermed trafikkfarlig.
– Alle dommere skal også vurdere hvordan lagene etterlever de definerte kjerneverdier. Til det trengs ingen annen kunnskap enn å kunne vurdere hvordan lagene fungerer innad og utad, sier han.
Les også: Et av Norges beste i Lego League i 2001 - slik gikk det med dem
– Det er gøy, viktig og krevende å være dommer
Pernille Dørstad er prosjektleder for First Lego League-finalen i Oslo og jobber til daglig som sivilingeniør i kraftbransjen.
Hun har vært dommer for de ulike delene av First Lego League i Oslo, Sarpsborg og den skandinaviske finalen, samt hoveddommer.
– For å forberede meg til finaledagen som dommer, bruker jeg noen ettermiddager i løpet av høsten til å sette meg inn i årets oppgave. Ettermiddagen før selve finaledagen, har alle dommere et møte der vi går igjennom regelverket og årets oppgave. På selve finaledagen møter vi opp tidlig om morgenen før lagene ankommer Forskningsparken der Oslo-finalen avholdes, sier hun.
– Gjennom dagen har vi dommere fordelt oss på grupper for bedømmelse av de ulike delene som skal bedømmes. Dette er prosjekt, teknologi, kjerneverdier og robot-turneringen. Vi møter alle lagene når vi bedømmer de 4 delene av årets First Lego League-oppdrag. Når dommerne har notert poengene hvert lag har oppnådd i hver av delene, møtes alle dommerne for å sammenstille bedømmelsene.
Her kommer det frem hvilke lag som får 1.-3. plass i de ulike kategoriene, og dermed også hvilket lag som kommer videre til den skandinaviske finalen en måned senere.
– Det trengs ingen spesielle faglige krav til å være dommer.
– Det beste med å være dommer er å møte alle ungdommene og barna, og å oppleve hvilke løsninger de har på årets oppdrag. Jeg har vært dommer siden 2006, og jeg blir imponert hvert år over kreativiteten og grundigheten lagene viser i oppdragene. Med slike ungdommer ser jeg lyst på fremtidens teknologiske utfordringer, sier hun.
– Må man ha en spesiell bakgrunn, eller er alle Tekna-medlemmer skikket til å være dommere med sin realfagsutdannelse?
– Det trengs ingen spesielle faglige krav til å være dommer. Vi fordeler dommeroppgavene ut fra hvilken kompetanse dommerne har. De som har kompetanse innen teknologi og programmering, blir gjerne satt til å bedømme teknologidelen av prosjektet, mens prosjektdelen og kjerneverdidelen trengs det ikke teknologisk kompetanse for å bedømme. Det er viktig at dommerne er positive til ungdommene og lager god stemning sammen med alle lagene gjennom dagen.
– Dommerne skal gi gjennomtenkte tilbakemeldinger på det gode arbeidet til lagene. Dommerne skal ikke finne feil, fordi det ikke er noen feil svar på løsning av oppgavene. Dommerne skal derfor heller inspirere og gi ros for lagenes løsninger. Dommerne jobber i grupper som sammen bedømmer lagene. Dette for å kalibrere usikkerhet dommerne imellom. I disse gruppene er det både erfarne og nye dommere, slik at de kan dra nytte av hverandres kunnskap.
Hun synes First Lego League-finalen er den beste dagen i året.
– Det er en festdag. Stemningen står i taket med 300 barn og ungdommer i Forskningsparken. Som dommere er vi en del av dette.
Liker å dømme robotene best
Trude Sundtjønn er også et Tekna-medlem som har hatt flere ulike dommerjobber.
– Den dommeroppgaven jeg liker best er å bedømme robotkjøring på bane. Da har barna 2,30 minutter på å løse ulike oppgaver på banen – med sin selvbygde robot. Som dommer følger vi med på hva de klarer å få til med roboten. Blir noe flyttet fra et sted til inni en sirkel, blir brikker løftet opp eller en bryter dyttet på slik at brikker ramler ned. Det er litt hektisk og fullt fokus underveis - men utrolig spennende å se på måten de løser oppgavene på, sier hun.
– Jeg synes det beste er å se hvor flinke barna har vært til å løse problemer.
Hun mener alle interesserte Tekna-medlemmer vil fungere fint som dommere.
– Det er ulike kategorier - fra prosjekt hvor barna forteller om hva de har forsket på, til teknologi hvor de går inn i programmeringen av roboten. Det blir gitt opplæring, og det viktigste er å være smilende, interessert og stille noen spørsmål slik at barna kan fortelle hva de har tenkt. Som regel er man flere sammen i dommer-team, og man vurderer presentasjonen sammen.
– Hva er det beste med å være dommer?
– Jeg synes det beste er å se hvor flinke barna har vært til å løse problemer, og spesielt hvor glade de er når ting fungerer som det skal - endelig får de til å løse den vanskelige løfteoppgaven med roboten, og hvor flinke de er til å oppmuntre hverandre om det ikke går helt som planlagt. Så er der også en hyggelig dag sammen med andre mennesker som er interessert i teknologi og realfag, sier Sundtjønn.
Vil du bli veileder?
Konkurransen er en glimrende måte for ungdom og voksne til å jobbe sammen. Lagene har en voksen veileder, og veilederrollen er en utfordrende, lærerik, spennende og morsom måte å jobbe med barn på. Veilederne har stor metodefrihet, og frie tøyler for hvordan arbeidet skal organiseres. Ønsker du å bidra som veileder? Her kan du lese mer om veilederrollen.
– Banedommer følger med på robotkjøringer på banen med Lego installasjoner knyttet til oppgavene som skal løses. Et dommerskjema brukes der hver enkelt oppgave merkes som løst eller ikke. Poengene beregnes automatisk. Dommere gir fratrekk i poeng basert på antall ganger laget berører sin robot mens den er på banen.
– Teknologidommere vurderer programmering og robotenes konstruksjon. Prosjektdommerne vurderer prosjektet, knyttet til årets tema. Flere prosjekter har opp gjennom årene blitt produkter For et par år siden, var det et lag som foreslo en måte å samle opp avrenning fra biler som transporterte nedfrosset fisk. Isen smeltet jo, og det ble liggende der det randt ut, bestående ikke bare av vann fra isen, men også blod, og kanskje mer. Det kunne være glatt og dermed trafikkfarlig.