– Tida er overmoden for å ta dyrevelferdskrisa i oppdrettsnæringa på alvor

Tallene i den ferske Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet er dyster lesning. Det var i fjor, igjen, rekordmange fisk som dør før de når slakteriet i norsk oppdrettsnæring: mer enn 59 millioner oppdrettsfisk døde i merdene på sjøen, det var en økning på mer enn 3 millioner fisk fra 2021, og innebærer en dødelighet på 16 prosent for laksen og 17 prosent for regnbueørreten. 

– Fjorårets statistikk slutter seg til en årelang rekke av altfor høye dødelighetstall. Tida er overmoden for å ta dyrevelferdskrisen i oppdrettsnæringa på alvor. Fisk er omfattet av dyrevelferdsloven som alle andre dyr. Likevel ser vi uholdbare leveforhold for fisken flere steder, sier fiskehelsebiolog Mattias Bendiksen Lind i styret for Teknas fagnettverk Havbruk og fiskehelse. 

Vi ser uholdbare leveforhold for fisken.

Tekna organiserer fiskehelsebiologer som blant annet jobber med fiskehelsen på oppdrettsanleggene. Det er nå mer enn 2.000 medlemmer i fagnettverket Havbruk og fiskehelse. 

Fra lanseringen av Fiskehelserapporten i Bergen 8. mars. Fra venstre: fiskeriminister Bjørnar Skjæran, direktør i Mattilsynet Ingunn Midttun Godal, direktør i Veterinærinstituttet Torill Moseng, Nina Stangeland i NCE Seafood Innovation og fiskehelsebiolog Mattias Bendiksen Lind fra Tekna. Foto: Silje Katrine Robinson

Les også intervju med Mattias Bendiksen Lind om resultatene i Fiskehelserapporten i Dagbladet 

Stiller krav til regjeringa

Lind deltok selv da Fiskehelserapporten ble lagt fram i Bergen 8. mars.

Der var også fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap). Han sa at rapporten viser at fiskens helse og velferd må bli bedre og at «dødeligheten skal ned». Det sa han også da Fiskehelserapporten for 2021 ble lagt fram i fjor. Tekna etterlyser nå en handlingsplan fra regjeringa for å redusere fiskedødeligheten. 

– Dyrevelferd og dødelighet henger sammen, å få ned dødeligheten må derfor være førsteprioritet i regjeringas nye dyrevelferdsmelding, sier Lind. 

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) på framleggelsen av Fiskehelserapporten 2022 i Bergen 8. mars. Foto: Silje Katrine Robinson

I tillegg til at 59 millioner fisk døde i merdene i fjor, viser Fiskehelserapporten at mer enn 38 millioner settefisk døde før de ble satt ut i merdene i sjøen.

På toppen kommer 36 millioner rensefisk som ble brukt i oppdrettsanleggene til å spise lus av fisken. Det finnes ingen eksakt oversikt over dødelighet hos rensefisken, men fiskehelsepersonell på produksjonsanleggene rapporterer om en total dødelighet, ifølge Fiskehelserapporten.

Tekna-president Lars Olav Grøvik i Adressa: «Lignende dødelighetstall hadde ikke blitt godtatt for andre dyr»

Se hele Frisk Fisk-konferansen der Fiskehelserapporten ble lagt fram 

Dette er løsningene

Tekna mener systemet for produksjonsvekst i oppdrettsnæringa må endres så mulighetene for vekst kobles direkte til dødelighetsnivå i anleggene. Anlegg med høy dødelighet kan ikke få innvilget produksjonsvekst før dødeligheten er redusert. Itillegg bør enkeltanlegg som sliter med gjentagende dårlig dyrevelferd og høy dødelighet få kutt i produksjonen. 

Les hele Teknas innspill til regjeringas arbeid med ny dyrevelferdsmelding

Veterinærinstituttet peker på at intensiv produksjon og lusebehandlinger er de viktigste grunnene til dårlig dyrelevferd og høy dødelighet i oppdrettsanleggene.

De fleste oppdrettsfisk må gjennom mange lusebehandlinger gjennom livet, de siste åra har såkalte mekanisme avlusningsmetoder overtatt etter at lusa ble resistent mot medikamentene næringa tidligere brukte mot lus. Disse metodene medfører oftest hard og smertefull behandling av fisken. 

Tekna mener derfor dyrevelferd og fiskens biologi må komme først når ny teknologi og nye metoder for håndtering og produksjon av fisken utvikles.  

– I dag skjer det for ofte i motsatt rekkefølge, sier Lind. 

Det er også viktig for Tekna at det er oppdretterne som er ansvarlige for fiskehelsen, og at dette ikke kan overlates til fiskehelsepersonellet alene.