Aktuelt
Fiskehelsebiologer møter død fisk på alle tilsyn i norske oppdrettsanlegg. Tekna mener regjeringen må stille nye, strenge krav til oppdretterne for å få ned den altfor høye dødeligheten.
– Vi fiskehelsebiologer er fiskens fastleger. Det er vi som kjenner oppdrettsfisken aller best. På hvert eneste tilsyn ute på oppdrettsanleggene møter jeg død fisk. Det sier seg selv at med en årlig dødelighet på flere titalls millioner oppdrettsfisk, da blir død fisk en del av vår hverdag, sier fiskehelsebiolog Mattias Bendiksen Lind.
Han er styremedlem i fagnettverket Tekna havbruk og fiskehelse, og jobber som fiskehelsebiolog på ulike oppdrettsanlegg på Helgelandskysten.
Tekna har nylig gjennomført en undersøkelse blant medlemmene som jobber som fiskehelsebiologer og akvaveterinærer, for å kartlegge hvordan de har det på jobb og i hvilken grad deres faglige råd og vurderinger om fiskens helse og velferd blir lyttet til av oppdretterne.
Resultatene viser at fiskehelsebiologene opplever svært høy arbeidsbelastning og utfordrende faglige dilemmaer som en del av det daglige arbeidet.
Ni av ti har opplevd utbrenthet eller fysiske plager i jobben. Seks av ti har vurdert å slutte på grunn av høy arbeidsbelastning.
En av fire er bekymret for å miste oppdrag ved å gå imot oppdragsgivers oppfatninger om behovet for avlusning.
De fleste fiskehelsebiologer jobber som innleide konsulenter for mange forskjellige selskaper. Forholdet til oppdrettsselskapene er derfor avgjørende for å få nye oppdrag.
– Resultatene av undersøkelsen gjør meg opprørt og svært bekymret på vegne av mine kolleger langs hele kysten. Vi har en oppdrettsnæring med altfor høy dødelighet, dyrevelferden er under press og fagspesialistene som er sentrale i å løse problemene er i ferd med å slite seg ut, sier Lind.
Les også intervju med fiskehelsebiolog Mattias Bendiksen Lind i NRK her: – Jeg er fiskens fastlege
Tekna krever at politiske myndigheter nå må på banen for å løse dyrevelferdskrisen i oppdrettsnæringen. Fiskeriminister Cecilie Myrseth har uttalt at næringen selv må ta grep og følge reglene, men dette holder ikke, mener Tekna.
– Det blir feil når fiskeriministeren gir inntrykk av at høy dødelighet skyldes at reglene ikke følges, problemet er at det ikke finnes klare grenser for dødelighet. Høy dødelighet får i praksis ingen konsekvenser og dyrevelferden er i stor grad overlatt til den enkelte oppdretters vilje, sier president Elisabet Haugsbø i Tekna.
Det er store forskjeller i dødelighet mellom de ulike oppdrettsselskapene. Mens dødeligheten i næringa i snitt er på nesten 17 prosent, ifølge Veterinærinstituttet, så er det mange oppdrettsanlegg som driver med 5 prosent dødelighet. Tekna mener 5 prosent dødelighet må bli et krav.
I stedet styres oppdrettsnæringen i dag nærmest utelukkende etter hvor godt den greier å bekjempe lus. Det betyr at aktører som holder lusenivåene nede blir belønnet med muligheten til å utvide produksjonen, mens aktører med for høye lusenivåer kan bli pålagt å kutte.
Samtidig er nettopp behandling mot lakselus den viktigste årsaken til dødelighet og dårlig velferd hos oppdrettsfisken.
Tekna mener derfor et nytt regelverk må la antallet død fisk i oppdrettsanleggene bestemme om oppdretterne får utvide produksjonen eller ikke. Høy dødelighet må få konsekvenser i form av kutt i produksjonen, mens lav dødelighet kan belønnes med produksjonsvekst.
Les også: «Fiskeriministeren må komme oppdrettsfisken til unnsetning»
Dårlig dyrevelferd i oppdrettsnæringa har vært et problem i lang tid. Situasjonen er blitt stadig verre og dødeligheten har økt år for år. Den var ifjor høyere enn noen gang, ifølge den årlige Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet.
I fjor sommer fikk regjeringen kritikk av Riksrevisjonen for å ikke ha gjort nok for å redusere de vedvarende problemene med dårlig dyrevelferden og høy dødelighet i oppdrettsnæringen.
For fiskehelsebiologene handler arbeidshverdagen om å finne ut hvorfor fisken dør. Lusebehandling er en sentral del av jobben. Det er fiskehelsebiologene som er ansvarlige for all behandling mot lakselus.
– Det er på samme måte som at man trenger resept fra legen for å hente medisiner på apoteket, forklarer Mattias Bendiksen Lind.
Resultatene fra undersøkelsen Tekna har gjennomført, viser at de fleste fiskehelsebiologer opplever at samspillet med oppdretterne fungerer godt.
Samtidig opplever en betydelig andel at de har begrenset innflytelse på beslutninger, og at deres faglige råd ikke alltid blir tatt hensyn til. Faglige råd kan komme som bestillingsverk etter at behandling allerede er bestilt, eller at behandling gjøres i strid med faglige råd.
Hele 44 prosent sier at hensyn til produksjonen og ønske om å produsere mer fisk fører til at fiskehelsebiologens faglige vurderinger overprøves.
– Det er derfor det er så viktig at høy dødelighet kan føre til kutt i produksjonen, det må lønne seg med god dyrevelferd om vi skal få gjort noe med problemet med høy dødelighet, sier president Elisabet Haugsbø.
Har du innspill eller spørsmål til politiske saker hører vi veldig gjerne fra deg.
