Råd og tips
Hva skjer når kunstig intelligens tar av?
Kanskje tror du at kunstig intelligens i nær framtid vil ta seg av de kjedelige jobbene dine?
Inga Strümke, forsker, forfatter og dronningen av kunstig intelligens, tror imidlertid at KI-verktøy heller vil ta de spennende og komplekse analyseoppgavene fra oss.
Elisabet Haugsbø, president i fagforeningen Tekna og ekspert på IT-sikkerhet, har et mer optimistisk, men risikoorientert fremtidsbilde med alle de spennende mulighetene kunstig intelligens vil kunne gi oss.
Lyst å diskutere KI? Bli med i nettverket Tekna Big Data
I denne episoden hører du fra bedriften Otovo, som allerede bruker kunstig intelligens i den daglige driften i salg av solceller. Ett år etter de begynte å ta det i bruk har de ikke tenkt til å snu, snarere tvert imot.
Hør også om hvordan Inga og Elisabet selv bruker KI i hverdagen så langt, og hvilke tanker de har om hvordan vi kan starte å bruke KI-verktøy i arbeidslivet. Vi snakker også om kreativitet, roller og ansvar, kompetanser vi må lære oss framover, og om sannhet, innovasjon og psykologisk trygghet.
Inga, som har vært Tekna-medlem siden studiedagene, er også veldig imponert over Teknas innmeldingsgaver!
PS: Denne episoden er spilt inn før Regjeringens løfte om en milliard til forskning på kunstig intelligens.
Programleder er Vibeke Vesterhagen, reporter Sondre Tallaksrud og teknisk ansvarlig er Andreas Killie-Grenasberg.
Hør også:
[00:00 - 00:02] Du hører på en podkast fra Tekna.
Vibeke
[00:06 - 00:28] Denne introen er det jeg, programleder Vibeke Vesterhagen, som leser inn i et podkaststudio. Men hva skjer om jeg bare blir bytta ut med en maskin som kan lage innholdet minst like godt som redaksjonen vår gjør og kloner stemmen min? Lurer du på hvilke endringer som vil skje med jobben din når kunstig intelligens tar av for fullt? Og hva bør du gjøre for å være forberedt på det som kommer?
[00:28 - 00:45] Det skal vi snakke om i tre episoder av Organisert, en podkast om jobb, juss og karriere. Med meg i studio i dag har jeg denne gangen to gjester. Det er Elisabet Haugsbø, president i fagforeningen Tekna og ekspert på digital sikkerhet. Hei.
Elisabet
[00:45 - 00:46] Hei, hei.
Vibeke
[00:46 - 00:51] Og så har vi deg, Inga Strümke, som vi har sett og hørt i veldig mange kanaler de siste året. Hei.
Inga
[00:52 - 00:52] Hei, hei.
Vibeke
[00:53 - 01:05] Du er førsteamanuensis ved NTNU. Også er du tilknyttet Norwegian Open AI Lab. Også er du forfatter av bestselgeren Maskiner som tenker, som jeg blant annet har observert folk lese på stranda i Hellas i sommer. (Inga: Nei, er det sant?) Jeg lå der også og leste den.
Inga
[01:06 - 01:06] Å, det var du?
Vibeke
[01:07 - 01:08] Det var meg og det var fler.
Vibeke
[01:08 - 01:09] Det var fler. Det var kjempegøy å se.
Vibeke
[01:10 - 01:14] Og ikke minst så er du Tekna-medlem, og det synes vi er veldig hyggelig. Velkommen.
Inga
[01:14 - 01:15] Tusen takk.
Vibeke
[01:16 - 01:17] Ja, du er Tekna-medlem.
Inga
[01:18 - 01:21] Ja, Jeg husker det øyeblikket jeg ble medlem i Tekna, faktisk.
Vibeke
[01:22 - 01:22] Ja?
Inga
[01:22 - 01:22] Ja.
Vibeke
[01:22 - 01:23] Var du student, eller?
Inga
[01:23 - 01:29] Jeg var student, og på videregående, brukte dere kalkulatorene som man kan plotte på, de der store beista?
Vibeke
[01:29 - 01:31] Ja, nei. Ikke jeg.
Inga
[01:32 - 01:42] Det viste seg at det var ikke lov å bruke den på eksamen i analyse 1 på NTNU. Nei. Så jeg trengte en sånn dummere kalkulator, og jeg måtte nedgradere. Den kostet sånn over 100 kroner.
[01:42 - 01:47] Også kunne man få den i innmeldingsgave i Tekna. (Elisabet: Ja, ja, ja, ja, ja, ja.) Ja, solgt.
Inga
[01:47 - 01:48] Og siden har jeg vært medlem.
Vibeke
[01:48 - 01:51] Ja. Det er veldig bra. Vi har veldig bra vervepremier.
Inga
[01:51 - 02:00] Ja, og liksom verving, altså hooken, er det viktige. Man melder seg jo ikke ut av Tekna når man liksom skjønner hva det er for noe. Men det er jo bare å få dem inn unge.
Vibeke
[02:00 - 02:10] Ja, vi prøver på det. Du, vi må nesten starte litt på scratch, selv om du har snakket om dette veldig mange ganger da. Hva er egentlig KI, og hva er det ikke? Er det mulig å liksom si det litt sånn kort?
Inga
[02:11 - 02:32] Ja, jeg vil si at kunstig intelligens er to ting, har det blitt. Det har alltid vært et forskningsfelt, grunnlagt en sommer i 1956. Og det er ikke mange forskningsfelt som har en så veldefinert start. Det er litt artig. Og det som er artig er at navnet kunstig intelligens, artificial intelligence, kom de som grunnlagte fagfeltet primært på
[02:32 - 02:52] for å skille det fra kybernetikk. Og ingen av dem likte egentlig artificial intelligence, men de trengte nå en gang et navn, sa de. Det synes jeg er morsomt. Altså, nå har jo kunstig intelligens også blitt litt sånn en samlebetegnelse på en drøss metoder vi kan bruke for å få maskiner til å løse problemer som vi tenker krever intelligens for å løse. Og det her med maskinlæring, som er veldig kult nå for tida,
[02:52 - 02:55] er bare en av mange metoder innenfor kunstig intelligens.
Vibeke
[02:55 - 02:57] Og det er ikke bare ChatGPT, liksom?
Inga
[02:57 - 03:20] Nei, ChatGPT er ett av mange produkter man kan lage ved bruk av maskinlæring og noe attåt. Og kunstig intelligens er ikke, vil jeg si, et tellbart substantiv. Jeg blir litt sint når folk sier at «det her er en AI». Det blir litt som å si at «det her er en biologi». Ja, det er riktig fagfelt, men det høres jo ikke ut som du vet hva du snakker om. Så vi kan bruke det for alle del, men jeg anbefaler å la være.
Vibeke
[03:21 - 03:41] Ja, ikke sant. Men dette er jo da en podd som handler om arbeidsliv. Og det er det vi skal snakke om her nå. Det store spørsmålet som jo alle er litt nervøse for, er jo hva ligger i fremtiden? Og jeg vet at du ikke er så fryktelig glad i å se i noen krystallkule, men vi må nok dit likevel. Hvor stor grunn har vi for å være bekymret
[03:41 - 03:59] for at jobbene våre blir radikalt endret på kort tid? Eller blir borte på kort tid? Jeg vet ikke om du Inga har noen tanker om det? Du har jo snakket om det litt før, vet jeg. (Inga: Ja.) Du varslet litt om at det har vært revolusjoner før, på en måte, industrielle revolusjoner, som har satt preg på noen generasjoner.
Inga
[03:59 - 04:21] Ja, og det er jo mange som mener at vi er inne i den fjerde industrielle revolusjonen. Og man kaller ikke ting revolusjon hvis det ikke er brå endringer som skjer på kort tid. Så jeg mener nok at kunstig intelligent teknologi kommer til å føre med seg noen store endringer som vi kommer til å merke i samfunnet og i yrkeslivet. Og det jeg tenker at vi ser i denne omgangen, er at utviklingen skjer annerledes enn vi hadde forventet.
[04:22 - 04:43] Kanskje litt raskere enn vi forventet, men primært annerledes. Forresten, siden 50-tallet har vi prøvd å lage roboter som gjør skitjobben vår, og vi har plagdes med det. Selvkjørende biler har alltid vært fem år frem i tid. Vi sliter med å få maskiner til å utføre oppgaver som vi forventet skal være enkle og som krever lite opplæring av et menneske. Men oppgaver som vi ser på som vanskelig,
[04:43 - 05:05] som krever mye opplæring, se forskjell på svulster, se hvilken svulst som er ondarta, skrive et godt språk, lage bilder og så videre. Det har vist seg at det plutselig, når forskningsgjennombruddene gjøres, er rent så enkelt å få maskiner til å gjøre. Så jeg lurer på om når vi ser i krystallkula, om vi for å være litt dystopisk, ser en fremtid der maskiner skriver dikt og lager kunst
[05:05 - 05:10] og lager musikk, og vi går rundt og plukker søppel, for det er vanskelig å få roboter til å plukke søppel.
Vibeke
[05:11 - 05:13] Ikke sant? Så de sitter med de spennende oppgavene?
Inga
[05:14 - 05:18] Ja, de oppgavene som vi mennesker synes er spennende og egentlig har lyst på.
Vibeke
[05:18 - 05:20] Ja. Elisabet, har du noen tanker der?
Elisabet
[05:21 - 05:45] Jeg synes det har vært litt mørkt og trasig, men jeg kjenner at jeg ikke er helt enig i det. Så tenker jeg at er ikke det litt passivt å bare sitte og vente på at noe skal skje? For vi er jo en del av det å forme korleis vi tar i bruk teknologien. Det er jo ikke teknologien som bestemmer korleis
[05:45 - 06:06] jeg kan fullføre setninga, så kan jeg motseie meg selv etterpå. Men det er jo strengt tatt ikke teknologien som skal diktere oss korleis vi skal bruke den. Du må jo bruke teknologien der den kan gjøre mest nytte for seg. Så tenker jeg at, kanskje det er fryktelig naivt, men jeg ser på det som et fantastisk verktøy
[06:06 - 06:26] som bare venter på å bli brukt, men så må den jo finne de gode bruksområdene. Og så tar du opp det med å se knøttsmå endringer på bildet, der det menneskelige øyet ikke greier å sjå forskjell. Hvor magisk er ikke det, at vi da får en maskin?
[06:26 - 06:47] Det kan ikke være så forbannet spennende å sitte og glo på disse herre bildene. Det kan vi løse med maskinen uten at vi går glipp av følelsen av å bidra inn i samfunnet og gjøre noe bra. Men jeg vet ikke helt, jeg kan plukke søppel jeg, men jeg tror det ordner seg.
[06:48 - 06:57] Jeg tror vi får det til, men vi kan ikke ha en passiv holdning til det. Vi må ta styring og finne ut hva vi skal bruke det til og hvordan skal vi gjøre det på en god måte.
Vibeke
[06:58 - 07:05] Men er det de teknisk-naturvitenskapelige fagene som vil få dette her først og som vil implementere bruken først, tror dere?
Inga
[07:06 - 07:27] Jeg tror kanskje de som har anlegg for å tenke kritisk, jobbe hypotesebasert altså naturvitenskapelig og som ikke er redd for å prøve å finne ut hvordan teknologi faktisk fungerer, er de som har best forutsetninger for å bruke teknologien på en hensiktsmessig måte. Hvis jeg får lov til å si det sånn. Men det vi har sett det siste året er jo at teknologien har blitt noe så ekstremt tilgjengelig
[07:27 - 07:50] for absolutt alle sammen. Mammaen min bruker kunstig intelligens, og hun er ikke noen som kjempeglad i datamaskiner og teknologi. Hvis du har en nettleser kan du bruke det siste kuleste NLP, som er en spesialiseringsområde for språkforståelse innen kunstig intelligens. Så tilgjengeligheten har absolutt eksplodert. Åtteåringer bruker Transformer-modeller.
[07:51 - 07:56] Det hørtes rart ut, men det er fordi de har Snapchat. Det er så himmeldroppende tilgjengelig.
Vibeke
[07:56 - 07:57] Hvordan bruker dere det?
Inga
[07:58 - 08:00] Hvordan jeg bruker kunstig intelligens?
Vibeke
[08:00 - 08:02] Bortsett fra når du er på jobb? Hvordan bruker du det?
Inga
[08:03 - 08:25] Jeg kan finne på å be Snapchat, nei ikke Snapchat, Gud, jeg bruker faktisk ikke Snapchat. Jeg kan finne på å be ChatGPT til å hjelpe meg å omformulere en tekst. Jeg bruker DALL-E til å lage kjappe illustrasjoner som skal se tøysete ut til presentasjoner. Men ellers bruker jeg ikke mye kommersielle verktøy som har kunstig intelligens innebygd.
[08:25 - 08:25] Jeg gjør ikke det.
Vibeke
[08:26 - 08:27] Elisabet, har du startet?
Elisabet
[08:28 - 08:47] Nå følte jeg at svaret mitt ble alt for likt. Og litt sånn, herregud, jeg bruker ikke det mer enn det. Men nei, det er litt det samme. Ja, og så er problemet mitt også at jeg liker å skrive på nynorsk. Jeg vet ikke om noen har prøvd å teste chatGPT til på nynorsk.
Inga
[08:48 - 08:52] Den kan ikke forskjell på bokmål og nynorsk. Det er ikke to forskjellige språk for ChatGPT.
Elisabet
[08:52 - 09:12] Det blir bare saus. Så jeg bare sånn, nei. Og så synes jeg ordforholdet er for dårlig. Men ja, jeg har brukt den til småtteri og litt leik. Jeg har jo brukt den for å se hvor lett det er
[09:12 - 09:37] å få ChatGPT til å skrive gode funksjoner for meg. Hovedsakelig har jeg prøvd den i Python. Ikke så mye på de andre språkene, for jeg har ikke hatt noe som jeg hadde lyst til å kikke på. Men jeg jobber jo innenfor IT-sikkerhet og litt opp på strategisk nivå. Så jeg sitter fort litt på andre siden av bordet av verktøyet.
[09:37 - 09:59] Hvordan kan jeg hjelpe organisasjonen å ta i bruk dette her? For det er sånn som, jeg synes du sier det så utrolig bra, Inga, det er de som har en naturvitenskapelig bakgrunn som jobber hypotesebasert, som er risiko...-ikke styrt, men du er i hvert fall klar over at det kan være lurt
[09:59 - 10:21] å tenke litt fram i tid når du begynner å ta i bruk ting. Hva vil det ha å si for arbeidsplassen hvis jeg tar det i bruk? Er det noen andre uforutsette ting som kan skje? For eksempel sikkerhet, det kommer tilbake igjen til det. Hva er det som kan komme på avveie?
[10:21 - 10:45] Hvem har kontroll på det som jeg putter inn her? Hvor kritisk skal jeg være til svaret? Hvis svaret skal brukes inn i igjen i selskapet, i en strategisk beslutning, et eller annet vedtak. Hva vil det ha å si hvis det er uheldig formulert,
[10:45 - 11:06] fordi at den ikke har tenkt så mye på...? Vi må i hvert fall sørge for at vi ikke ender opp på en plass der det er en bias i en algoritme som fikk noe til å endre seg uforutsett eller ikke gjennomtenkt på en beslutning
[11:06 - 11:12] som gjøres lenger ned i veien. Det er interessant.
Inga
[11:12 - 11:32] Det er interessant det du sier om bevissthet rundt at det du skriver inn i det flotte brukergrensesnittet som ChatGPT har, faktisk ender opp en plass. Det er mange som tror at hvis man skriver et eller annet på PC-en sin, så trykker man slett eller lukker nettleseren, så er teksten borte. For sånn er det i den fysiske verden. Hvis jeg ødelegger noe, så er det borte.
[11:33 - 11:59] Men alle som har jobbet litt med datainnsamling, programmering, skjønner at hvis du skriver inn noe og det sendes på internett, da forsvinner det ikke. Det er det ene det ikke gjør. Det kan hende at det formerer seg. Hvis du skriver en forretningshemmelighet inn i ChatGPT, så har Open AI forretningshemmeligheten din. Dette er ikke et verktøy vi har utviklet, eier, rår over,
[11:59 - 12:20] er premissleverandør for i det hele tatt. Derfor synes jeg hele denne diskusjonen rundt hvordan vi skal bruke ChatGPT i jobben, hvordan vi skal tilpasse arbeidshverdagen og samfunnet til ChatGPT, for meg er det et ekstremt stort element av absurditet der. For dette er et verktøy vi har fått tilgang til å bruke gratis,
[12:20 - 12:40] sannsynligvis midlertidig, av et gigantisk teknologisk selskap. (Vibeke: Det er som Facebook liksom?) Ja, som bruker enorme summer på å lobbyere imot de reguleringene vi har lyst til å innføre. Så vi er ikke på samme lag. Hvordan skal vi innrette samfunnet etter et produkt som de har lagt ut på internett? Det er jo gigantisk rart å ha den diskusjonen.
Vibeke
[12:41 - 12:54] Vi skal høre om en bedrift som bruker ChatGPT og kunstig intelligens i den daglige driften. Det er Otovo. De jobber med solceller. Et år etter at de begynte å ta det i bruk har de ikke tenkt å snu, snarere tvert imot. La oss høre.
Simen
[12:55 - 13:12] Det har ikke noe for seg å si at dette skal løses med kunstig intelligens, men det handler mer om at vi begynner å prøve ut og jobbe med å forstå når er det dette passer kjempebra. Jeg er Simen Fure Jørgensen. Jeg jobber som Chief Product Officer og er Co-Founder her i Otovo.
Sondre
[13:13 - 13:24] Selv om solcellefirma startet opp i 2016, var det først for et år siden de begynte med kunstig intelligens. Det endte da med tre ulike løsninger som de drar mye nytte av i dag.
Simen
[13:24 - 13:45] La oss si at vi har en prosjektleder som sitter i Madrid, som ser at en montør i Polen for eksempel er forsinket med en leveranse. Så i utgangspunktet har jeg klønete oppgaver. Jeg skulle etterspørre informasjon og hva har gått galt og hvor står vi hen?
[13:45 - 14:10] Man kan bruke Google Translate, men det blir ofte ikke så god kvalitet og det er ofte veldig lett å se at her er det ikke ditt vanlige språk. Men vi har sett at når vi bruker ChatGPT så fungerer dette bra. Så da kan den prosjektlederen enten på spansk eller engelsk be om å få skrevet en melding til installatøren som sier for eksempel: etterspør status.
[14:10 - 14:19] Får det på polsk og kan sende det på polsk til den polske installatøren og kan dermed kommunisere fra hvor som helst.
Sondre
[14:19 - 14:22] Er det implementert i noe internt?
Simen
[14:22 - 14:43] Direkte inn i den interne løsningen. Den kunstige intelligensen har også hele konteksten som dette skjer i og forståelse av hvem som er montøren, hvilken status prosjektet er i, hva som har skjedd tidligere. Alt blir lagret. Og kan bruke den informasjonen. Selvfølgelig vasket for alt av personinformasjon og kundedata.
Sondre
[14:43 - 14:51] De bruker også kunstig intelligens på nettsidene slik at nye potensielle kunder får informasjon om sin egen eiendom før de trenger å snakke med et menneske.
Simen
[14:51 - 15:15] Da starter du med å putte inn adressen din. Da ser vi at det er en riktig adresse og søker frem hvor det er. Da får vi ut data om ditt hus på din eiendom. Da kan vi ha alle de ulike takflatene som er på huset ditt. Ved at vi da har i tre dimensjoner hvordan det ser ut. Hvor stort areal det er og hva sola treffer.
[15:15 - 15:36] Hvilken vinkel det har og hvilken himmelretning det heller i. Da regner vi alle takflatene og finner det beste for deg. Da ser vi også hvor mange paneler vi får plass til. Når vi har gjort det og alt kunden har gitt fra seg er adressen.
[15:37 - 15:40] Så arrangerer vi denne auksjonen mellom våre montører for første gang.
Sondre
[15:41 - 15:42] Og så nummer tre.
Simen
[15:42 - 16:09] Det er en utfordring å få forståelse av hva kunder sliter med og hva som er vanskelig. Da har vi det som ikke er helt uvanlig at vi har en tilbakemeldingsboks. Som vi lager på sidene for de som prøver å få tilbakemeldingen der og da. Hva er man frustrert med? I tretten Land og med mange kunder får vi mange tilbakemeldinger. Da bruker vi ChatGPT til å oppsummere og gi konkrete forslag til produktforbedringer.
[16:09 - 16:20] basert på alle de tilbakemeldingene. Sånn at vi kan rydde og sortere og spytte det ut. Ja, så vi går gjennom det ofte og vet at dette må vi fikse. Ja, da kan man vekte det.
Sondre
[16:21 - 16:26] Tror du at dere blir færre og færre? Jo mer effektive dere blir, jo mer tid dere sparer.
Simen
[16:26 - 16:36] Jeg tror ikke nødvendigvis at vi blir færre og færre. Men selskapet vår vokser jo hele tiden. Så kanskje behovet for å ansette nye kolleger går noe ned, da.
[16:37 - 16:37] Ja.
Vibeke
[16:41 - 17:04] Det var Otovo, det. Dette innslaget var ved reporter Sondre Tallaksrud. Inga Strümke og Elisabet Haugsbø: vi snakker om KI og påvirkning på jobbene våre. Det var ChatGPT og Facebook og sånt. Det er jo liksom kommersielle aktører. Men jeg har fått et spørsmål fra en lytter som lurer på nettopp hvordan han skal bruke det på jobben.
[17:04 - 17:29] Fordi han har funnet seg et verktøy som gjør at han slipper å gjøre masse kjedelig rutinearbeid. Og lurer på om han da bare kan slutte å gjøre tingene sine. Sånn at han kan legge beina på bordet og ta fri og bare ikke si fra til sjefen, for eksempel. Og da er jo spørsmålet, er verktøyene egentlig modne for at vi skal bruke det? I praksis på jobb. Hvordan skal man begynne å bruke det? Kan bare medarbeidere surfe rundt og se hva de finner og så begynne å bruke det?
[17:30 - 17:30] Hva tenker dere om det?
Inga
[17:31 - 17:35] Det han gjør er det at han oppgraderer det her fra verktøy til aktør.
Vibeke
[17:37 - 17:42] Da mener du at han gir fra seg beslutningsmyndigheter til dette verktøyet?
Inga
[17:42 - 17:55] Ja. Det som fordamper her er jo etterretteligheten og en eventuell erstatningsplikt. Fordi det er ikke lenger han som er avsender av produktene og det er ikke lenger han som har gjort trinnene som fører frem til hva enn han leverer fra seg.
Vibeke
[17:56 - 17:56] Så svarer jeg nei. Fra Inga.
Inga
[17:58 - 18:02] Hehe, gjør med denne infoen hva du vil!
Elisabet
[18:05 - 18:42] Jeg synes det er spennende spørsmål. Det må jeg ærlig si. Jeg vet ikke hva han holder på med, eller hva han driver med. Men spørsmålet er likevel ganske relevant. Hvis jeg ser veldig firkantet på at du er bare en leveranse, eller en sak som sitter og leverer ting på jobb, og så håper jeg ikke at det er sånne arbeidsplasser vi skal jobbe i fremover, men si at han eller hun har det.
[18:45 - 19:25] Så vil effektivitet gjøre at han eller hun får gjort oppgavene sine på kortere tid. Da er det egentlig et ledelsespørsmål. Hvis du har en veldig effektiv ansatt, skal den ansatte da få straff for å være effektiv? Det er jo et effektivitetsspørsmål. Hvis jeg snur litt på det, så håper jeg at personen har en jobb, eller får en jobb, der personen ønsker å bidra inn i verden med en verdi, kvalitet, en mening.
[19:26 - 20:14] Da vil egentlig ikke det spørsmålet utsondre seg på den måten. Hvis en greier å løse de kjedelige, repetative oppgavene som ikke gir deg livsgnist på en kjappere måte, hva andre oppgaver kan en da bidra inn med? Det tenker jeg er en litt mer artig måte å stille spørsmål på. Da har jeg ikke svart på det Inga svarte på. Hva slags liability snakker vi om her? Er det en kundebehandler på NAV som synes det er kjedelig å svare på det folk lurer på av viktige ting,... eller er det å skrive referat fra ulike ting som ikke er så spennende? Det er jo vidt forskjell på både input og output i de diskusjonene der, da.
Vibeke
[20:14 - 20:16] Inga?
Inga
[20:18 - 21:17] Det her er jo så klart en mangefasettert diskusjon. Vi kunne ha sagt noe sånt som at hvis jobben din bare er å legge sammen tall, så er vi alle komfortable med at du bruker kalkulator, så greit, bruk kalkulator og automatiser det i så stor grad som du bare vil. Samtidig så er det ikke så enkelt heller, for vi kunne helautomatisert for eksempel revisjon. Revisjon handler i bunn og grunn om å summere og subtrahere tall, og så sammenligne to tall og se om de er like. Det kunne vi absolutt ha automatisert, men vi gjør det ikke av flere grunner, og en er at stakesene her er så høye. Det er erstatningsplikt og tunge juridiske spørsmål involvert, så det at mennesker eier ansvaret for en jobb som har blitt gjort, det kommer vi ikke unna, og det er et veldig sentralt element i hele denne automatiseringsdiskusjonen. Så hvorvidt noe kan og bør automatiseres, er ikke bare avhengig av om du kan skrive koden som får det til å skje automatisk.
Vibeke
[21:19 - 21:30] Det er mange som liker å kaste seg over alt som er nytt og morsomt, men rutineoppgaver er en ting, men kan man bruke det på kreative ting? Kreative oppgaver?
Inga
[21:31 - 21:58] Jeg dykket litt ned i spørsmålet om hva kreativitet er for noe, nå som vi har faktisk godtatt generativ AI som kreative produsenter. Implisitt, ikke eksplisitt. Vi gjorde det senest da et AI-generert bilde gikk av med seieren på en kunstkonkurranse på Colorado Fine Arts State Fair et eller annet i fjor sommer.
Vibeke
[21:58 - 21:58] Veldig pent bilde.
Inga
[21:59 - 22:21] Vakkert nydelig bilde, og ingen lukta en eneste ugle i den mosen. Dommeren ante ikke at det var en generativ bildemodell som stod bak bildet, og kåret det til vakker, nydelig, kreativ kunst. Det som er opphavet til kreativitet i maskinlæringsmodeller, det er dypest sett hvis du ser på hvordan de fungerer, tilfeldighet.
[22:21 - 22:47] Det er at de starter med tilfeldig støy, og så jobber seg frem til et eller annet datapunkt som ser realistisk ut for oss. Så, kreativitet i maskinlæringsverden er støy. Det er tilfeldighet. Er det litt for uromantisk for at vi skal klare å omfavne det? Eller godtar vi det som kreativitet? Kanskje kreativitet faktisk bare er tilfeldighet og støy i min hjerne og?
[22:48 - 22:58] Det kan godt hende. Eller kan vi bruke det her som kreativt verktøy for å stimulere menneskelig kreativitet, og så verner vi litt om det her og sier at kun menneskelig kreativitet er ekte kreativitet?
Vibeke
[22:59 - 23:15] Vi anser eksempler på litterære agenter som har forbudt KI i sine kontrakter at det er bare mennesker som kan oversette bøkene deres, for eksempel. Fordi det skal være et menneskelig perspektiv på det.
Inga
[23:17 - 23:25] Sånn totalforbud, tenker jeg, da står man virkelig på sitt eget slips. Det kommer til å bli ukomfortabelt før eller siden.
Vibeke
[23:26 - 23:34] Men du vil at selv om det er en AI-modell som oversetter, så bør det være noen som eier oppdraget på en måte? Det er ikke maskinen som eier det?
Inga
[23:35 - 23:57] Jeg fikk tilbud fra et tysk forlag som ville kjøpe boka, og jeg bare, yes, endelig! De hadde tre betingelser, og en av betingelsene var at boka blir AI-oversatt. Og da sa jeg, dere har ikke lest boka har dere vel? Det går ikke. Det er fremdeles en menneskelig oversetter som må ha hele konteksten over seg og eie oversettelsen og gå god for den.
[23:58 - 24:09] Ja, den kan ikke erstattes, men gud bedre den kan fasiliteres. Så det å totalforby AI i oversettelse, det er bare et spørsmål om tid før det ombestemmer seg, for å være litt arrogant.
Elisabet
[24:10 - 24:35] Det blir jo litt det samme som å si at du får ikke noen støtteverktøy. Totalforbud, kan du huske en gang at totalforbud egentlig betyr at det ikke eksisterer? Jeg er ikke helt sikker på om det, nå kan det selvfølgelig være et eller annet, men totalforbud er sjeldent veien å gå.
Inga
[24:36 - 24:54] Særlig med teknologisk innovasjon. Vi kan ikke late som det her ikke eksisterer. Det betyr ikke at teknologisk utvikling er en naturkraft og alle må med, eller så står de igjen alene der bak deg. Men den er så firkantet at jeg tenker at da får de ikke utnyttet det positive mulighetsrommet heller.
Vibeke
[24:54 - 25:01] Det jeg lukter litt her er at det er litt mistillitt. Man stoler ikke helt på disse verktøyene. Man skjønner det kanskje ikke helt heller enda.
Elisabet
[25:01 - 25:04] Man skal jo ikke stole blind på verktøy. Det er jo det som er hele greia.
Vibeke
[25:05 - 25:22] Det er nettopp det. Hvordan skal vi stole på verktøyene vi bruker? Hvis jeg har skjønt riktig hva du forsker på, så forsker du på å forstå hvordan maskinen har lært. Eller hvordan den har funnet ut. (Inga: Hva maskinen har lært.) Jeg tipper at det er ganske avansert forskning.
Inga
[25:22 - 25:24] Det er nå på en forskningsfront der ute.
Vibeke
[25:27 - 25:33] Når det er såpass avansert å finne ut av sånt, hvordan skal vi vanlig dødelige ha tillit til å skjønne det?
Inga
[25:34 - 25:43] Det tenker jeg ikke er enkeltindividet sitt ansvar i det hele tatt. Jeg skal heller ikke rådgi kirurgen min. Det er spisskompetanse som vi ikke kan forvente at folk skal gå rundt og ha.
Vibeke
[25:44 - 25:45] Så hvordan skal vi stole på verktøyene?
Elisabet
[25:48 - 26:11] Jeg avbrøt deg jo så utrolig uhøflig. Må bare beklage det. Jeg blir litt sånn: «ja men du skal ikke stole blindt på verktøy, det er hele problemet!» Det handler jo ikke om å stole på verktøy. Det handler om å stole på folk og stole på kompetanse og tillit og samhold. Så må en bruke verktøy for det de er.
[26:12 - 26:36] De er verktøy. Så må en hele tiden tenke at det var interessant. Men er det sant? Kan jeg bruke det? Det outputta svaret til det som jeg lurte på. Og så har jo, jeg vet ikke om det er din kommentar Inga, men du kan ikke bruke for eksempel ChatGPT som en informasjonsbank.
[26:36 - 26:42] For det er ikke det det er laget for. Og det handler om at du må bruke verktøy for det det er laget for.
Vibeke
[26:42 - 26:43] Du må forstå hva det er laget for.
Elisabet
[26:43 - 26:51] Du må forstå hva det er laget for, så må du forstå begrensningene. Og det er jo ikke noe annerledes med kunstig intelligens enn med noe annet.
Vibeke
[26:52 - 26:55] Kildekritikk er jo kanskje viktigere nå.
Elisabet
[26:55 - 27:19] Ja, det blir stadig viktigere. Det har jo vært utrolig viktig veldig lenge. Det har vært viktig siden trykkekunsten. Men etter hvert som man har fått flere kilder for informasjon, så har den jo måtte gjort mer. Hvor litt mer kritisk det er hva du blir presentert med av en sannhet.
Vibeke
[27:20 - 27:24] Jeg tipper kildekritikk har vært viktig siden mennesket begynte å gå på to bein.
Elisabet
[27:25 - 27:25] Det kan godt være det.
Vibeke
[27:25 - 27:41] Men hvilke kompetanser er det vi ansatte helt praktisk må lære oss nå framover? Kildekritikk er en ting. Er det noe annet som er viktig for at vi skal begynne å bruke nye verktøy?
Inga
[27:42 - 28:04] Dette er et så enormt digert, svært spørsmål. Jo, men det er så aktuelt fordi en sentral del av dette er spørsmålet om ChatGPT og generativ AI i skolen. Hvilke evner er det viktig at vi mennesker fortsetter å utvikle? Og hvilke egenskaper trenger vi?
[28:05 - 28:28] Formålet med opplæring er å lage individer som fungerer og kan ivareta sine egne interesser. Det med å fungere og ivareta interessene sine, hvorvidt man er i stand til det, avhenger av hvilken kontekst man skal operere i. Altså hvordan blir samfunnet? Dette er et spørsmål om hvordan kommer samfunnet til å bli? Veien ut i fremtidens samfunn er så uoversiktlig, det er så kaotisk å bare prøve å få oversikt over.
[28:28 - 28:50] Alle driverene her. Det kommer an på vår økonomiske modell, hva som kommer fra forskningsfronten, og det kommer ganske mye fra forskningsfronten, ikke bare innfor AI, men særlig der, nå for tiden. Hvilke politiske partier og hvor høyt på agendaen setter de digitaliseringen? Kommer vi til å ende opp med om to år? Det er så mange frie variabler her som kan slå oss ut i vidt forskjellige retninger.
[28:51 - 29:12] Derfor er det så vanskelig å svare på. Ikke kun fordi jeg ikke liker å bedrive futurisme. Men hvis jeg skal prøve å svare, så er det et reflektert, kompetent forhold til verifisering og sannhet. Hva kan jeg stole på? Hva betyr det at noe er sant?
[29:12 - 29:33] Her i det helvete av en postmodernisme som vi lever i, og det er ikke lenger er trivielt. Vi skulle levd i opplysningstida. Hva betyr det at noe er sant? Hvordan kan jeg verifisere innhold? Hvordan vet jeg hva jeg skal forholde meg til i utgangspunktet? Oppå der blir det evner til å forholde seg til hva nå enn det er for noe.
Vibeke
[29:35 - 29:42] Jeg vet at i Tekna er vi veldig opptatt av læring hele livet og videreutdanning. Så vi får oss en flom av videreutdanning her nå?
Elisabet
[29:43 - 30:05] Ja, hvorfor ikke? Det må vi jo. Vi er jo allerede på etterskudd med å få et videreutdannelsesløp som er livslang læring, og er lagt opp for det. Nå er det litt tilfeldig om man får det eller ikke får det. Sånn kan det ikke være fremover.
[30:05 - 30:28] Og i alle fall ikke hvis vi tenker at vi skal være et høyteknologisk, relevant, nyttig, fantastisk samfunn i fremtiden. Tilbake til hva vi trenger, hvordan ryster vi både nåværende befolkning og fremtidens befolkning for verktøy som kan eller kan ikke dukke opp?
[30:28 - 30:49] Det er sånn: tenke selv. Det å være kritisk. Det er mange som bare sier «Å, Elisabet, du er så bakstrevelse og kritisk». Nei, vet du hva? Jeg er fryktelig fremoverlent på enkelte ting. Men jeg er utrolig fascinert av ting, veldig nysgjerrig. «Å ja, men hvordan fungerer dette her?»
[30:49 - 31:09] «Å ja, er det sånn det fungerer?» «Ja, ok, interessant. Si mer.» Det å ha den skapende nysgjerrigheten, et ønske om å lære, og det at kompetanse faktisk er ganske viktig. Vi kan ikke ta det for gitt. Det kan vi ikke outsource. Det må vi ha. Da tenker jeg at det ordner seg.
[31:10 - 31:34] Ikke i en passiv format, men hvis vi tilrettelegger for at vi får det, så tenker jeg at vi greier å ta i bruk verktøyene som vi faktisk har. På en såpass god måte at vi opprettholder det samfunnet vi har, og styrker det fremover. Jeg har ikke så mye tro på at jobbene forsvinner, for det kommer nye. Men vi må utdanne de folka vi har, og vi må etterutdanne resten.
Inga
[31:36 - 31:59] Det er viktig for meg at jeg får lagt til at man må ha trygghet hvis man skal klare å videreutvikle seg og være kreativ. Det går ikke ann å gå rundt med eksistensiell angst og tro at man skal klare å øke kompetanse sin. Det var en studie jeg snublet over da jeg tok mastergrad. Jeg var veldig mye redd da jeg tok mastergrad. Jeg tror jeg gikk ned ti kilo på et år. Det var helt krise. Doktorgrad var lettere enn mastergrad, jeg bare sier det.
[31:59 - 32:24] Jeg leste om en studie som var at de satt noen mennesker ned til å gjøre middelsvanskelige aritmetiske oppgaver, og så var det støy i bakgrunnen. Ingen sa noe om støyen. Menneskene ble veldig distrahert og slet må gjøre hoderegning fordi det var støy der. Så satt de inn, i en kontrollgruppe, la inn en rød knapp, og de som ledet studien sa at du kan slå av støyen hvis du trykker på denne knappen.
[32:24 - 32:47] Men helst ikke gjør det, for da får vi ikke brukt dine data i studien. Så helst ha på støyen og bare gjør ditt beste. Da klarte folk å gjøre beregninger akkurat like bra som hvis støyen ikke var der. Knappen var en dummie. Ingen slo faktisk av støyen. Bare følelsen av kontroll over sin egen situasjon, og at det ikke er en trussel der, kan være nok til at vi presterer bedre.
[32:47 - 32:52] Det å gi folk en trygg kontekst til å utvikle seg videre i, det er minst like viktig.
Vibeke
[32:52 - 33:17] Da avslutter vi med det. Psykologisk trygghet på jobb er superviktig for å få gjort jobben sin skikkelig. Kildekritikk er viktigere enn ever. Kompetansen vår vil fortsette å være viktig. Det tror vi på. Og tenke selv. Tusen takk til dere, Inga Strümke og Elisabet Haugsbø for en fin KI-samtale. Til dere som lytter, heng med på neste episode om KI på jobben. Du finner den der du vanligst lytter til podkast.
[33:18 - 33:18] Vi høres!
Andreas
[33:23 - 33:33] Dette har vært en podkast fra Tekna. En fagforening for deg med mastergrad i naturvitenskap, realfag eller teknologi. Les mer om oss på tekna.no.
Andreas
[33:34 - 33:41] Programleder var Vibeke Vesthagen, reporter Sondre Tallaksrud, og teknisk ansvarlig var meg, Andreas Killie-Grenasberg.
Søk etter Tekna der du hører på podkast, eller bruk knappene under.
Podkast
