Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Sumeet og Vibeke i studio

Råd og tips

Jobbnettverk og mangfold med Sumeet Singh Patpatia

Publisert: 5. des. 2023 Podkast

Kjenner du mange mennesker kan de gi deg verdifull informasjon og innsikt i ulike bransjer og kanskje også karrieremuligheter. Men hva gjør du om du mangler dette nettverket?

Kanskje følger du en annen vei enn slektningene og vennene dine, eller du har bytta land og starter med blanke ark?

Sumeet Singh Patpatia
Sumeet Singh Patpatia er direktør for mangfold i Schibsted

Sumeet Singh Patpatia er direktør for mangfold i Schibsted, og du kjenner han kanskje fra Den norske turbandagen? Hva er hans tanker om hva man selv kan gjøre om man mangler profesjonelt nettverk? Kan frivillighet være en vei? Og hvilke barrierer bør rekrutterere være oppmerksomme på at kan stå i veien for vellykket mangfoldsrekruttering – kanskje helt unødvendig?

I episoden får du også høre fra pakistanske Ume som har tatt en mastergrad i Norge og giftet seg her, og som forteller om sine utfordringer med å få skikkelig fotfeste i norsk arbeidsliv.

Programleder er Vibeke Vesterhagen, reporter Sondre Tallaksrud og teknisk ansvarlig Andreas Killie-Grenasberg.

Les mer:

[00:00 - 00:01] Du hører på en podkast fra Tekna.

Vibeke
[00:05 - 00:13] At det lønner seg å ha et jobbnettverk er det liten tvil om. Nettverket kan gi deg verdifull informasjon, innsikt og karrieremuligheter.
[00:13 - 00:21] Men hva gjør du om du mangler denne gjengen med folk? Kanskje følger du en annen karrierevei enn slektingene og vennene dine? Eller du har byttet land og starter på bar bakke?
[00:22 - 00:29] Velkommen til Organisert, en podkast om jobb, just og karriere. Jeg heter Vibeke Vesterhagen, og i dag skal jeg snakke om nettverksbygging
[00:29 - 00:38] med Sumeet Singh Patpatia, direktør for mangfold i Skipstedt, og mann bak det norske Turbanlaget. Hei Sumeet! (Hallo!)
[00:38 - 00:41] Velkommen hit til vårt splitter nye studio i Vika i Oslo sentrum.

Sumeet
[00:41 - 00:42] Takk, takk. Her er det flott.

Vibeke
[00:42 - 00:50] Veldig hyggelig å ha deg her. Hva synes du om nettverksbygging? Hva har det betytt for deg så langt i karrieren din? Har det hatt noe å si, tror du?

Sumeet
[00:50 - 00:59] Nei, jeg har aldri vært så veldig opptatt av det. Jeg følte alle snakker om at det er viktig, så jeg har tenkt på at det er viktig.
[00:59 - 01:07] Når du er i en setting, og der er det noen viktige personer, de burde jeg snakke med, men orker jeg det? Kan jeg ikke bare henge her med de jeg har det gøy med?
[01:07 - 01:14] Så jeg det har vært i bevisstheten, men aldri jobbet veldig strukturert og systematisk for å bygge nettverk.

Vibeke
[01:15 - 01:20] Nei, men du er kanskje den litt mer ekstroverte typen, hvor det er lett å uansett bli kjent med folk, eller?

Sumeet
[01:21 - 01:29] Ja, jeg er sånn middelsekstrovert, men jeg er ikke sånn nødvendig.
[01:29 - 01:36] En som oppsøker nye mennesker bare fordi det er en fet posisjon.
[01:36 - 01:46] Da blir jeg heller kleina ut, men jeg er lett å snakke med. Men når du ser det som meg, altså turban og skjegg og er brun,
[01:46 - 01:56] og kommer i en ny setting, så er det ikke nødvendigvis alle andre som synes det er så lett å snakke med. Jeg føler den sosiale siden har vært for å balansere nettopp det.
[01:56 - 02:03] Fordi alle rommene jeg går inn i, så er alle de skeptiske, de skal redde, og kanskje litt sånn... Ja, så da må jeg «breake icen» selv.

Vibeke
[02:03 - 02:09] Ikke sant? Jeg blir jo litt nysgjerrig fordi at du er jo da, du står jo litt ut fra den jevne mengden i Norge.
[02:10 - 02:18] Da med Turban, gjerne kanskje også i en i øynenefallende farge, iallfall kanskje på Turban-dagen da, som signaliserer at du iallfall ikke er ateist, ikke sant? Som veldig mange i Norge er.
[02:19 - 02:25] Hvor åpent er norsk arbeidsliv, hva er din erfaring liksom med å ta imot det som er litt annerledes?

Sumeet
[02:26 - 02:34] Nei, altså jeg føler liksom folk flest er jo, åpne, og folk flest er snille, og folk flest liker å tenke at vi tar de beste beslutningene alltid.
[02:36 - 02:45] Men så er det jo sånn at vi har fordommer. Vi vet at liksom hvis du har et pakistansk navn, så mot en norsk navn, så har du 25% mindre sjanse for å bli kalt til på en intervju da, ikke sant?
[02:45 - 02:54] Eller vi vet at innvandrere har, 40% av innvandrere er liksom overkvalifisert for rollen de er i. Så til tross for alt dette,
[02:54 - 03:01] så virker det jo som vi ikke egentlig tar kanskje de da beste beslutningene da. Nettopp fordi annerledesheten,
[03:03 - 03:09] kanskje, ikke skremmer nødvendigvis, men også det. Men at de som er like oss er liksom tryggere,
[03:09 - 03:16] vi vet hva vi går til, vi vet at den fredagspilsen kan vi bare ta sammen, og vi har de samme hobbyene, vi bor på de samme områdene,
[03:16 - 03:24] det er veldig trygt og godt, og det glir liksom glætt inn på jobben, eller i det sosiale rundt meg da.

Vibeke
[03:25 - 03:29] Betyr det at norske arbeidsgivere kanskje ikke har så mye kulturell innsikt, eller?

Sumeet
[03:29 - 03:37] Ja, altså jeg tenker både det, men jeg tenker vi liksom lever i vår ekkokammer, inkludert meg selv liksom,
[03:38 - 03:46] og at det er det vi kjenner best, og så er vi dårlig på liksom å ekspandere det da, eller utforske nye typer verdenssyn, mennesker,
[03:47 - 03:51] som da gjør at vi ikke åpner opp for det, rett og slett.

Vibeke
[03:51 - 04:00] Ja, for det kom jo da med ujevne mellomrom, sånne rapporter som man kan lese om i avisen, sånn 7 av 10 jobber blir aldri utlyst, fordi man blir headhuntet, eller man får det via jobbnettverk,
[04:00 - 04:06] eller man søker en jobb og blir fisket ut av den store mengden med søkere, fordi du kjenner noen som kjenner noen, ikke sant?
[04:08 - 04:10] Hva tror du, er nettverk viktig i Norge?

Sumeet
[04:11 - 04:17] Ja, bare så det jeg har sagt, og nå er ikke jeg sånn ekspert på dette her,
[04:17 - 04:25] men alle jobbene jeg har hatt, så har jeg aldri sett at ting liksom bare har skjedd uten utlysning da. Det har alltid vært en utlysning. Mm.
[04:26 - 04:35] Så jeg er litt sånn usikker på den dataen da. Nå skal ikke jeg utfordre, da kommer noen og dreper meg etterpå, men jeg har aldri opplevd det da.
[04:35 - 04:43] Men ja, du har jo noen som har vært borte i noen som favoriseres eller dras inn i en eller annen prosess,
[04:44 - 04:53] og da har du allerede liksom, da er det en ubalanse allerede da. Så der er det jo definitivt en jobb å gjøre.
[04:53 - 05:03] Og man ser liksom for eksempel på, jeg tror det, de verste steder man ikke gjør gode beslutninger, eller det er mangfold, sier man jo ofte er liksom på internrekrutteringer.
[05:03 - 05:08] Mm. Ikke sant? Fordi da, da går det kjapt i svingene, og det er den som kjenner eller har jobbet med den,
[05:08 - 05:14] eller den hater å jobbe med den, eller et eller annet, da skjer det jo ting da. Mm.
[05:15 - 05:22] Men ja, det hjelper jo å ha liksom vært i ulike bransjer, ulike organisasjoner, at liksom kjenne folk da,
[05:22 - 05:32] og ha jobbet med, men har du gjort en dårlig jobb liksom, så hjelper det jo ikke med et godt nettverk liksom. (Vibeke: Nei, ikke sant). Du må jo på en måte ha levert, tenker jeg da.

Vibeke
[05:32 - 05:33] Men hvis du er fersk i arbeidslivet, så har du jo ikke hatt alle disse jobbene enda.

Sumeet
[05:33 - 05:38] Nei, ikke sant, men det er der jeg tenker at liksom før arbeidslivet begynner, så er det jo mange år,
[05:38 - 05:46] og det er mye muligheter, og liksom, man kan jobbe i frivilligheten, man kan engasjere seg på skolen,
[05:46 - 05:53] det er mange muligheter. Mm. Så det er ikke bare sånn at alt starter den dagen du er ferdig på skolebenken.

Vibeke
[05:53 - 05:53] Ikke sant.
[05:53 - 06:00] Det skal vi snakke mer om, om en bit litt. Vi skal høre et innslag med pakistanske Ume, som har tatt en mastergrad i Norge og gifta seg her.
[06:00 - 06:09] Bor i Ålesund, og hun forteller at hun har søkt mange jobber, men har fortsatt ikke fått skikkelig napp. Reporter Sondre Tallaksrud har snakket med Ume.

Ume
[06:09 - 06:25] I have education, I have some experience, I know what I'm applying for, and I feel like, okay, I'm qualified for this, and I'm writing a good application, I'm submitting my CV, so we should learn the language, because we're going in another country.
[06:25 - 06:29] But I didn't know that it would be that big of a barrier.

Sondre
[06:29 - 06:38] Ume Rubab fra Pakistan har merket etter sin master i økonomi og ledelse hvor vanskelig arbeidsmarkedet og nettverksbygging i Norge kan være,
[06:38 - 06:41] særlig om man ikke kan språket flytende.

Ume
[06:41 - 06:47] But since July of that year, I think I applied for maybe like 100 or a bit, maybe a little bit more jobs.
[06:48 - 06:54] I don't really get replies often or get called into interview.
[06:55 - 07:02] And I don't know if that's the basis of because I'm a foreigner or it's because like I feel like, OK, I'm qualified.
[07:02 - 07:12] I think I'm qualified for this position. So I should be at least being called for an interview. And I have done interviews in Norwegian as well. In my broken Norwegian, I have done that.
[07:13 - 07:17] Then I see in my surroundings, too, that it's not just me that's struggling with this. I had a lot of friends do like they also like kind of.
[07:17 - 07:29] Still struggling or to find anything, and some of them even have to like just leave because they didn't find an opportunity in time.

Sondre
[07:29 - 07:38] Hun har prøvd flere ulike måter å utvide jobbnetverket sitt på, men sier det er en utfordring at det ofte er andre enn nordmenn som drar på jobbnettverksmøter.

Ume
[07:38 - 07:45] Yes, I tried to networking. I mean, of course, I think Ålesund is also very small city, so it can be a bit hard to, I believe. But I did go to some networking.
[07:45 - 07:58] But I also like what I was thinking about it, like most of the people that are in those events as well are the people that are also unemployed. There are also foreigners.
[07:58 - 08:06] I see a lot of people from from other countries and I feel like, OK, they are in kind of the same position as me.
[08:06 - 08:18] So it's not really like, you know, you cannot really help each other because if you are also unemployed, also like I would never see, for example, like I started with Norwegians in my masters and I would never see any of, for example, my classmates there because. So I think it's really important to have that kind of connection.
[08:20 - 08:35] So my point was thinking about it is like how much actually people from here do networking? Do they really go to these events or how much it actually helps them? Do they actually get hired through that?

Vibeke
[08:37 - 08:44] Her hører vi jo at Ume tenker at språk er kanskje den største barrieren for henne. Hva er ditt inntrykk her?
[08:44 - 08:48] Hvor viktig er det å prate flytende norsk for å få noe innpass?

Sumeet
[08:48 - 08:56] Det er store bedrifter i Norge. Vi vet jo at vi synes det er kleint å snakke engelsk. Vi synes det er slitsomt å snakke engelsk.
[08:56 - 09:04] Vi mister oss selv. Vi klarer ikke de samme vitsingene. Det er en byrde. Det er slitsomt. Det er jo sånn det er. Det vet vi.
[09:05 - 09:12] At vi er sånn. Og det er en barriere. Så lenge vi ikke utfordrer det.
[09:12 - 09:17] Og jeg tenker i Schibsted, der er arbeidsspråket engelsk.
[09:17 - 09:25] Og det betyr jo også at vi ser at det har vært en barriere for mange. Det har vært vanskelig å switche over til engelsken.
[09:25 - 09:33] Men vi ser også at de engelsktalende, når de er den eneste i teamet som kan engelsk, så vet vi at alle rundt er høflige og snille.
[09:33 - 09:42] De begynner å snakke engelsk når vedkommende kommer rundt bordet. Og så switcher de til norsk når kanskje vedkommende går bort. Og de legger jo merke til dette.
[09:42 - 09:47] Så de føler seg selv som en byrde. Så det er liksom mange lag her.
[09:48 - 09:57] Men vi er jo ikke så veldig internasjonale her i Norge da. Vi har de samme greiene som går om og om igjen.
[09:58 - 10:07] Jeg tenker jo vi har en vei å gå på å fornye måten vi opererer på, hvordan vi snakker og sånn. Og så ser vi da når dette skjer.
[10:09 - 10:17] Grunnen til at vi har fått flere engelsktalende for eksempel, er jo fordi vi skriker og trenger teknologikompetanse.
[10:17 - 10:25] Og da funker det, og da gidder vi og tør vi å gjøre det. Når det er i manko, liksom. Så det er jo noe der da.
[10:25 - 10:30] At vi liksom trenger liksom ikke, det er så mange ressurser, så vi trenger liksom ikke å stresse så særlig med det. Ikke sant.

Vibeke
[10:30 - 10:38] Det er fordi hun skjønner jo norsk. Men hun har liksom ikke kommet dit at hun snakker det flytende enda. Og sånn er det sikkert for mange.
[10:38 - 10:47] Og de som snakker engelske er jo ikke nødvendigvis native speakers heller. Sånn at man snakker jo litt sånn gebrokken kanskje. (Sumeet: Ja, ikke sant). Men det er likevel en barriere da. Å komme over. Ja, ja.

Sumeet
[10:47 - 10:51] Men så er det jo en mix da. Jeg tenker jo, altså språket er jo en ting.
[10:52 - 11:00] Men så har du jo det ikke-verbale språket, på en måte, som også er veldig viktig. Og så har du jo på en måte det kulturelle, som du var inne på i sted.
[11:00 - 11:09] Så det er jo mange lag her, som gjør at du får en eller annen avstand, fordi det er en annerledes set her. Mens jeg tenker en god leder,
[11:09 - 11:18] en som tenker langsiktig, og tenker liksom, hei, vi er helt like. Vi bor akkurat likt. Vi har gått på samme skoler. Vi har de samme vanene. Vi har hytte på samme steder.
[11:19 - 11:26] Hadde vært veldig sunt da, hvis vi fikk litt en annerledes stemmme inn her. Altså du trenger ikke å være Einstein, for å skjønne at det er verdifullt.

Vibeke
[11:27 - 11:36] Det er for det. Men jeg lurer på, kanskje det blir uttalt for sjelden, altså hva er verdien, ikke sant. Men i hvert fall, hva skal man med verdien? Hvordan omsetter man det, på en måte, i verdi?

Sumeet
[11:37 - 11:44] Ja, og det er jo liksom mye forskning rundt det, ikke sant. Mange folk, kan lede til mer innovasjon, og verdiskapning, og så videre.
[11:44 - 11:54] Men jeg liker egentlig ikke å snakke for mye om det, for det blir sånn mye som byrde på mangfoldet. Ja, det blir som byrde på mangfoldet. Du skal komme inn her, så skal vi liksom innovere mye mer da.
[11:55 - 12:03] Og det ligger så mye mer i det, ikke sant. Du skal ikke bare rekruttere mangfoldet, du skal liksom operere inkluderende, du skal ha inkluderende adferd.
[12:03 - 12:13] Det mangfoldet og alle skal være trygge, ikke sant, i det rommet vi sitter i. Så det er jo liksom, det er jo ikke bare gjort sånn. Nei. Men jeg tenker,
[12:13 - 12:22] det er derfor jeg liksom tenker liksom, basicen her er, at alle skjønner her, at vi antakeligvis får en mer, altså høyere grad av debatt, eller friksjon,
[12:22 - 12:30] eller diskusjon, større grad av perspektiver rundt bordet, hvis vi to har litt ulike erfaringer. Det er sånn, det må jo være innlysende.
[12:31 - 12:35] Og så trenger vi liksom ikke å dra det så for langt, etter det.

Vibeke
[12:35 - 12:37] Nei, men man må jo tørre det da. Man må tørre å være uenig, eller kunne se ting fra forskjellige sider.

Sumeet
[12:37 - 12:41] Ja, og da må du ha inkluderende adferd da. Da må du skape det rommet da. Mhm.

Vibeke
[12:42 - 12:50] Men du som var inne om frivillighet, snakket du litt om i stad. Er det en av nøklene, tror du, til å kunne liksom bygge nettverket som man mangler?

Sumeet
[12:51 - 13:00] Nei, altså jeg har tenkt liksom på, altså jeg opplever jo at jeg har drømmejobben da. Altså sånn jeg har, jeg husker jeg ble missunnet da,
[13:00 - 13:09] liksom spesielt sjefen min da, liksom de forrige jobbene, at det var sånn, altså klokka tre på natta, så brant du liksom for transformasjon,
[13:10 - 13:18] tenkte jeg sånn, shit ass. Det kommer ikke til å skje meg. Det er bare liksom de der artistene og kunstnerne som har sånne drømmejobber,
[13:18 - 13:25] at hobbyen deres blir liksom jobben. Og det er ikke sånn for alle. Men så tror jeg,
[13:25 - 13:34] jeg har tenkt at 12 år i arbeidslivet da, ga meg en eller annen kompetanse, som ledet meg til liksom den jobben jeg har i dag.
[13:34 - 13:44] Og jeg hadde ikke liksom vært, kommet dit med mindre hadde vært gjennom de 12 årene med liksom, erfaringsbyggingen da. Men også da,
[13:44 - 13:53] den hobbyen min, som er å liksom, at Norge skal være verdens beste land å være annerledes i, det å ha turbandagen, det har jo gått liksom i takt med dette da.
[13:53 - 14:03] Så de to tingene sammen har jo ledet meg der. Så det var jo liksom min lidenskap, og det ledet meg til den drømmejobben da. Men det var jo ikke sånn bevisst at jeg tenkte, ja men nå skal jeg jobbe med dette,
[14:03 - 14:13] fordi da får jeg en drømmejobb. Nei. Men det, tilsammen igjen, har jo gitt meg kompetanse, nettverk, erfaringer, og alt som er. Så mitt tips liksom,
[14:13 - 14:22] hvis jeg liksom skulle tenkt tilbake 12 år i tid, så bare hadde jeg sagt til meg, du, bare gjør hobbyen din. Hvis det er det du brenner for, og det er liksom, bare gjør det.
[14:22 - 14:30] Altså sånn den frivilligheten liksom, du kommer til å lære mye av det, og så gjør du en god jobb også. Ikke sant? Og så lærer du av det også. Det er en reise, ikke sant?

Vibeke
[14:31 - 14:39] Men nå er det nok ikke alle lyttere som kjenner til, hva den norske turbandagen er for noe. For det er vel et Oslo-fenomen, eller gjør dere det rundt omkring, i andre større byer også?

Sumeeet
[14:41 - 14:49] Nei, nå har vi toura rundt da, i år, rundt i Oslo, vært i Sandefjord, og Tønsberg, og i Drammen, og så videre. Så det holder jo på liksom, vi tar det ut av Oslo da.

Vibeke
[14:50 - 14:53] Kan du ikke forklare litt, for de som ikke kjenner til det, hva er den norske turbanedagen for noe?

Sumeet
[14:53 - 15:01] Nei, altså vi så jo liksom, i samfunnsdebatten, at den var liksom veldig polarisert, den var bygd på mange fordommer,
[15:02 - 15:10] så vi ønsket å på en måte gjøre noe med det narrativet. Og da hadde vi liksom to valg, vi kunne bli sittende igjen i liksom, tempelet vårt på Alnabru, altså vi sikene.
[15:13 - 15:22] Og ellers så kunne vi liksom, gå aktivt ut til liksom Norge, og invitere Norge til å bli bedre kjent med oss. Og da valgte vi det andre, og når jeg snakker om å bli kjent,
[15:22 - 15:31] så er det jo fordi vi har turban, vi har skjegg, vi skriker liksom annerledeshet, når du ser oss. Og vi sier ofte at vi er liksom,
[15:32 - 15:40] mest usynlige synlige gjengen da. Det er liksom, veldig få som vet egentlig hvem vi er, men når du ser oss, så er vi veldig synlige. Så vi tok fatt i dette,
[15:41 - 15:48] tok med oss noen turbaner, og liksom vår på en måte, kultur da, til Oslos gater,
[15:49 - 15:57] og inviterte folk til å komme der, og bli kjent med oss. Få en gratis turban, og da liksom, tilbringe liksom litt tid sammen,
[15:57 - 16:05] det er kanskje skummeleste som finnes, disse sikene. Og når vi da er sammen, og du får, du kommer så tett på, når du knytter en turban på hodet liksom,
[16:06 - 16:16] så føler vi liksom, skaper en slags dialog, eller bygger bro, og liksom kommer nærmere hverandre. Så det har vi gjort nå i 14 år, og det startet jo med 100 turbaner,
[16:16 - 16:23] den gang, og nå er det liksom et par tusen turbaner, det kommer 20 000 mennesker, vi har 430 frivillige.

Vibeke
[16:23 - 16:24] Hvor mange, 430?

Sumeet
[16:25 - 16:33] 430 ja, så det er liksom ganske liksom, stort opplegg da, med drømmen da, om at Norge skal være verdens beste land, og være annerledes i.

Vibeke
[16:34 - 16:42] Men alle har jo ikke akkurat dette prosjektet, å involvere seg i, ehm, men i Norge så er vi ganske gode på frivillighet, sånn ellers også, så.

Sumeet
[16:43 - 16:52] Ja, ja ikke sant, og det er jo mye man kan gjøre, altså jeg tenker bare sånn, finne liksom der du liksom, det du brenner for da, og engasjere seg litt i det, og det er jo,
[16:52 - 17:02] det må jo være noe man brenner for. Mm. Og bare da, komme seg ut. Ja virkelig, jeg tror liksom vi har alle noe å lære, at vi liksom bare lever i våre liksom,
[17:02 - 17:11] ekkokamre og forventer liksom, at reisen skal gå smut, bare vi har fått en utdanning liksom, men, det er jo så mye å lære, gjennom, gjennom hobbyer,
[17:11 - 17:13] eller gjennom frivillighet og sånt der.

Vibeke
[17:13 - 17:23] Så enten det da er røde kors, eller leksehjelp, eller, eh, om du driver med hund, eller kan engasjere deg i noe, altså, en hobby, rett og slett.
[17:23 - 17:25] Som får deg ut av huset, og bli kjent med andre.

Sumeet
[17:25 - 17:32] Ja, ja, og gjør det liksom i takt med studiene, i takt med jobbene, så sammen da.

Vibeke
[17:32 - 17:34] Finne andre arenaer.

Sumeet
[17:34 - 17:35] Så lærer du jo noe, og det leder deg til et eller annet sted da.
[17:35 - 17:36] Og så tar det kanskje ikke,
[17:37 - 17:40] er det ikke gjort på ett år, kanskje det tar tolv år da, sånn som du gjorde for meg, men,
[17:40 - 17:43] men, det, det er verdt det da.

Vibeke
[17:43 - 17:53] Ja. Ja, for det er jo ikke, altså, du blir sånn klein av å, å drive nettverksbygging, sa du tidligere. Og det er jo sånn, det handler jo egentlig bare om å bli kjent, med andre.

Sumeet
[17:53 - 18:01] Ja, ikke sant, men jeg, det er sånn, eh, og det er litt meg da, men ikke sant, når du, når du er på de møtene, hvor du ser noen, de som er liksom, du vet sånn her,
[18:03 - 18:13] overgira på nettverksbygging, altså de, ikke sant? Kjenner du meg igjen? Det er liksom slitsomt da. Ja. Selv om, herregud kudos, til liksom de som sikkert også, på en måte,
[18:13 - 18:21] går utenfor komfortsonen sin, for å gjøre det da. Eh, men det kan jeg jo, liksom, det, det, ja,
[18:21 - 18:29] kanskje jeg liksom for bevisst på det, og det gjør at jeg liksom trekker meg, liksom, jeg er litt noen dårlig på det. Så, føler jeg meg litt sånn dårlig, når jeg møter,
[18:32 - 18:38] maktpersoner, som det er så tydelig, at sitter i den maktposisjonen, eller er sånn en superkjendis, ja da blir jeg helt sånn, ja da blir jeg helt sånn der,

Vibeke
[18:39 - 18:43] Du er redd for at situasjonen, skal bli oppfattet feil også kanskje? At man liksom, Ja, jeg tenker sånn,

Sumeet
[18:43 - 18:52] den personen er så sykt bevisst på, hva den personen er, og hvorfor man er der, og da bare sånn, da trekker jeg meg heller tilbake da. Ja. Jeg digger å bare henge med noen som,
[18:53 - 19:02] er lik deg selv, og du kan kose i hjørnet, og bare, ligge der, litt sånn avslappet, og ikke så formelt, og bare dra akkurat de vitsene,
[19:02 - 19:03] du ler av. Ja. Ikke sant?

Vibeke
[19:04 - 19:07] Men var det mange andre siker, på skolen når du vokste opp, eller?

Sumeet
[19:08 - 19:17] Nei, vi var jo, på en måte, altså jeg vokste jo på Bokstad, Bokstad er jo da i, Oslo Vest, og jeg gikk på barneskole, i Holmenkollen,
[19:17 - 19:25] da var vi tre stykker da, som var, hadde en annen hudfarge, så var jeg jo liksom, var det, det var ikke så mange som meg der da. Nei,

Vibeke
[19:25 - 19:26] men det gikk greit?

Sumeet
[19:27 - 19:37] Ja, det gikk, egentlig veldig greit, jeg har liksom bare gode minner, og følte det var en bra, liksom oppvekst, og skulle jo tro i teorien, at det var det verste som,
[19:37 - 19:46] man kunne gjøre, eller foreldrene mine kunne gjøre, putte liksom en turban gutt, liksom i det miljøet, men tvert imot da, jeg føler liksom, jeg fikk dyrke min annerledeshet, på min måte da,
[19:47 - 19:49] i stedet for at, jeg skulle hatt mange siker rundt, som skulle liksom,
[19:51 - 19:58] Ja, og fortalt liksom hva, instruksjonen, eller forventningen til hva, det vil være å være sik i Norge da.

Vibeke
[19:58 - 19:59] Så det kan være frihet faktisk, å være litt alene?

Sumeet
[19:59 - 20:04] Ja, for meg da, så var det det, så er det jo ikke sikkert det, Nei det er sikkert personlig.
[20:04 - 20:05] Jeg vet jo at folk, som er annerledes,
[20:07 - 20:13] også har helt motsatt opplevelser, så liksom ikke liksom, skal late som at, dette er så flott og fint bare. Nei,

Vibeke
[20:13 - 20:22] altså jeg vet at, vi har snakket litt om det med, ulik kultur, og sosioøkonomiske forskjeller og sånn, kan gjøre at man, misforstår hverandre da, på litt sånn uheldige måter, og kan skape barrierer og sånt. Nå har du noen eksempler,
[20:22 - 20:28] fra arbeidslivet på, eller på rekrutteringsfronten, hvor det har gått litt skeis liksom?

Sumeet
[20:28 - 20:37] Ja, det er tilbake til av min oppvekst da. Jeg har tenkt at jeg er liksom, veldig heldig og privilegiert da. Altså jeg er vokst opp liksom, der hvor folk rundt meg, er ressurssterke.
[20:37 - 20:46] Jeg har gått på skoler, der hvor folk er ressurssterke. Det har jo gitt meg verktøykassa. Og det har jo kanskje gitt meg nettverket da. Ikke sant?
[20:47 - 20:55] Som har vært liksom, kanskje nøkkelen til, at alle de jobbene jeg har søkt, jeg ville ta, at jeg har fått de. Fordi når jeg går inn i et rom,
[20:56 - 21:06] så, eller før jeg går inn i rommet, så vet jeg, at når de ser navnet mitt, så kanskje det går noen fordommer. Så jeg skal alltid ringe, og slå an på den beste,
[21:06 - 21:14] vestkanslige liksom, sosiolekten min liksom. Jeg vet også, at når jeg kommer inn i rommet, så vil den turbanen skrike. Så da,
[21:16 - 21:24] opptrer jeg liksom sånn, liksom i takt, med kanskje forventningene. Og da, også igjen, Oslo Vest da. Så jeg føler jo oppveksten min,
[21:24 - 21:34] har jo gitt meg dette. Og hadde jeg vokst opp et annet sted, og i et annet miljø,

Vibeke
[21:35 - 21:36] Snakket annerledes, hatt et annet språk.

Sumeet
[21:36 - 21:42] Ja, så hadde jeg jo ikke fått denne verktøy gassa da. Så egentlig er det veldig urettferdig. Fordi jeg har fått noe helt gratis,
[21:42 - 21:51] uten å ha gjort noe for det, har jeg fått noe som gjør at, jeg er bedre rustet, tror jeg da. I ulike settinger da. Men så er det sånn, ok, da er jeg bedre rustet,
[21:51 - 21:59] hvem sitt ansvar er det? Er det den personen som er annerledes, som må bare lære seg da? Bare hvordan koder i alle rom og arbeidsplasser her?

Vibeke
[21:59 - 21:59] Det er slitsomt da

Sumeet
[22:00 - 22:08] Eller er det arbeidsgiveren da? Eller den som rekrutterer, som bare, hei, kanskje jeg skal være litt sånn bevisst, mine blindsoner? Åja, jeg er så privilegiert det.
[22:09 - 22:18] Og jeg henger jo med disse like menneskene også, så når jeg møter annerledesheten, så ser jeg litt ned på det. Eller jeg har litt fordommer knyttet til det da.
[22:19 - 22:27] Og det tror jeg liksom er nøkkelen, og da vet jeg liksom språk da. Altså sånn, vi bare noen, ikke sant,
[22:27 - 22:37] noen rekrutteringssetting som jeg vet om, da var jeg jo på en måte en som hadde en kandidat,
[22:37 - 22:42] som var i en rekrutteringsprosess, og hadde kommet langt, gjorde det bra, imponerte, og hele pakka.
[22:42 - 22:50] Denne personen var jo da fra Oslo Øst, hadde en annen sosiologi, enn den andre personen som satt og rekrutterte.
[22:51 - 22:59] Og jeg tror jeg da fortalte at det siste gang som jeg intervjuet, så hadde jo den personen da brukt, liksom når de snakket om ting, så hadde sagt at ja,
[22:59 - 23:08] når jeg liksom kommer i sånne type situasjoner og sånn, så kan jeg få litt sånn «panic» da. Og da hadde jo den som rekrutterte liksom bare lagt merke til «panic». Altså,
[23:08 - 23:17] åja, du får panikk ja. Åja, du kan jo ikke få panikk på jobb. Altså det, så begynte å grave veldig det, og liksom hva mener du med panikk, og så sånn, ja, det er sånn «panic»,
[23:17 - 23:24] adrenalinene kikker og du blir litt mer stresset, men da kan jeg også gjøre bedre jobb og sånt. Og så gikk de da ut av disse rommene,
[23:26 - 23:36] og så måtte jo da den rekrutterende personen grave litt. Hva mente denne personen egentlig med liksom panikk? Og så viste det seg da, i etterkant,
[23:36 - 23:45] at det var bare en sosiolekt. «Panic» er jo en vanlig vokabulær blant unge mennesker. Det er ikke det samme som den tradisjonelle,
[23:45 - 23:55] gamle, forståelsen av panikk. Nei. Så når da den som rekrutterte liksom forstod at, åja, han mente jo ikke panikk, som at denne personen kom til å liksom svime på jobb.
[23:55 - 24:04] Det var bare sånn litt ordet for stress. Så der, denne personen fikk jo jobben da, ikke sant? Men hadde det skjedd da,
[24:04 - 24:12] hvis denne personen liksom ikke helt skjønte at, åja, her er det språk, forskjell på hvordan vi bruker språket, og da, hvor er byrden?
[24:12 - 24:17] Er det på den som skal søke jobb som ikke får jobben, eller er det liksom de som, som skal rekruttere da?
[24:17 - 24:26] Og hvis vi skal ha liksom mangfold inn, så ligger det jo også. (Vibeke: Ut av ekkokammerne?) Yes, hundre prosent.

Vibeke
[24:28 - 24:35] Du skal være med på lederkonferansen i Tekna, om ikke så fryktelig lenge. Hva skal du snakke om der? Det vet du kanskje ikke enda.

Sumeet
[24:36 - 24:44] Ja, det er vel mangfold, inkludering og tilhørighet, som på en måte er min store lidenskap og jobb.

Vibeke
[24:45 - 24:46] Hva er det beste med jobben din da?

Sumeet
[24:48 - 24:54] Altså, jeg tror jo at det ene er at dette er jo det riktige å gjøre.
[24:55 - 25:02] Vi vet at det har på en måte en mening, på en måte.
[25:03 - 25:12] Samtidig så vet vi også at dette er verdiskapende. Så jeg tenker liksom det skjæringspunktet da, og det å være en del av det,
[25:14 - 25:22] det må jo være det beste da. Og kanskje i det skjæringspunktet, liksom hvis vi skulle virkelig koke det ned, så handler det om mennesker da.
[25:23 - 25:30] Og bare menneske. Og liksom det å forstå menneskene, og forstå de alle typer menneskene,
[25:31 - 25:40] og kunne liksom bygge det opp da. Det er, ja, jeg vet alle vil ha min jobb.

Vibeke
[25:40 - 25:43] Jeg synes jo bare ting blir morsommere, når man har samme folk som er litt forskjellige. Rett og slett.
[25:43 - 25:52] Så for å oppsummere, så mener du at nøkkelen til Større Nettverk, det er å komme seg ut og involvere seg utenfor jobben sin? Enten det er inne i studiene, eller?

Sumeet
[25:52 - 25:58] Ja, ja, ja. Altså jeg, vi pleier jo ofte å snakke om liksom tre ting da, som er liksom bra,
[25:58 - 26:07] hvis du skal være mer inkluderende da. Det ene er jo å være nysgjerrig. Det er som å være nysgjerrig på annerledes stemmer.
[26:07 - 26:16] Ring noen andre folk liksom, neste gang du skal lage en strategi, eller det brenner på dass, eller liksom du skal ha et råd. Bare ring nye mennesker og vær nysgjerrig.
[26:16 - 26:24] Still store, åpne spørsmål med positiv fortegn, og ikke negativ fortegn. Men samtidig gi den nysgjerrigheten, vær liksom bevisst dine fordommer da.
[26:24 - 26:30] Vær bevisst dine privilegier. For hvis ikke, så ser du bare verden fra ditt ståsted, og ikke den andres.
[26:31 - 26:33] Og sist men ikke minst,
[26:33 - 26:40] liksom heng med andre stemmer, andre mennesker, nye mennesker. Og,
[26:40 - 26:50] og lære av det. Og hvis det er vanskelig, bare følg noen andre på Instagram da. Som har liksom andre typer måter å se på verden på. Eller les en bok som utfordrer.
[26:50 - 26:59] Så de tre tipsene føler jeg liksom, det går jo også hånd i hånd med dette da. At om du skal rekruttere eller søke jobb, vær nysgjerrig da. Ikke sant?
[26:59 - 27:07] Og vær bevisst kanskje de andres fordommer, sånn at du kan navigere og egentlig ... Men kom deg ut da.

Vibeke
[27:08 - 27:10] Når er neste gang vi kan prøve på en turban?

Sumeet
[27:11 - 27:19] Det blir jo, vi har jo dette hver april da. April, ja. Så når sola kommer, så kommer den liksom med turban på hodet da.

Vibeke
[27:19 - 27:29] Da skal jeg prøve å få med meg det. Det blir greit. Så for å oppsummere, så er det da, kom deg ut. Vi avslutter med det. Og så tusen takk for at du ville komme på besøk til oss.
[27:29 - 27:38] Sumeet Singh Patpatia. Tusen takk. Det har vært en glede. Og takk til deg som har lyttet, og som kommer med god innspill til innhold. Det setter vi kjempestor pris på. Så har du forslag, så ikke vent med å sende oss en mail.
[27:38 - 27:43] Det gjør du til [email protected] Tusen takk for at du hørte på.

Andreas
[27:49 - 27:58] Dette har vært en podkast fra Tekna. En fagforening for deg med mastergrad i naturvitenskap, realfag eller teknologi. Les mer om oss på tekna.no
[27:58 - 28:06] Programleder var Vibeke Vesterhagen, reporter Sondre Tallaksrud, og teknisk ansvarlig var meg, Andreas Killie-Grenasberg.

Les også