Klimatoppmøte i skolen er et rollespill om klima for ungdomstrinnet og vgs. Vær forberedt på høy temperatur og stort engasjement!

Hva er Klimatoppmøte i skolen?

Klimatoppmøte i skolen er et rollespill om klima for ungdomstrinnet og vgs. Vær forberedt på høy temperatur og stort engasjement!

Årlig møtes verdens ledere under FNs klimatoppmøte for å finne en løsning på klimautfordringene. Under forhandlingene i Doha i 2012 ble det avgjort at Kyotoprotokollen videreføres til 2020, men flere land har trukket seg fra avtalen. Det store spørsmålet framover er derfor hvordan en ny klimaavtale skal utformes, både juridisk og innholdsmessig.

Klimatoppmøte i skolen kan bidra til å oppfylle kompetansemål i naturfag, samfunnsfagene og norsk, og kan gjennomføres på en dag, eller spredt over flere dager. Klimatoppmøte i skolen kan gjennomføres i ett fag, eller som et samarbeid mellom flere fag. Opplegget er forklart steg for steg i lærerveiledningen under og kan gjennomføres på rundt 5 skoletimer.

Fleksibelt undervisningsopplegg

Klimatoppmøte i skolen kan bidra til å oppfylle kompetansemål i flere fag (for eksempel naturfag, samfunnsfagene, norsk eller geografi). Opplegget kan gjennomføres på fem timer på en dag, eller spredt over flere dager. Det kan også gjennomføres i ett fag, eller tverrfaglig.

Læreren må vurdere klassens behov for forberedelsestid. Noen klasser vil kunne ha behov for mer enn to timer forberedelse til å utvikle argumenter osv.

Klimatoppmøte i skolen er laget for gjennomføring i en klasse. Det er også mulig for flere klasser (for eksempel på et trinn) å gjennomføre et klimatoppmøte i fellesskap ved å utvide antall elever i hver gruppe.

Årlig møtes verdens ledere under FNs klimatoppmøte for å finne en løsning på klimautfordringene. Under forhandlingene i Paris kom de frem til en klimaavtale som nå skal tre i kraft, men hvem som skal gjøre hva, er ennå ikke helt avtalt.

“Klimatoppmøte i skolen” kan bidra til å oppfylle kompetansemål i flere fag (for eksempel naturfag, samfunnsfagene, norsk eller geografi). Opplegget kan gjennomføres på fem timer på en dag, eller spredt over flere dager. Opplegget kan gjennomføres i ett fag, eller som et samarbeid mellom flere fag.

Teknologirådet har utviklet “Klimatoppmøte i skolen” i samarbeid med Miljøverndepartementet.

Time Aktivitet Praktisk
 1 ABC om Klimaforhandlinger Plenum: Dele inn i grupper, se presentasjon
 2-3 Forberedelse Grupper: Løse oppgaver og forberede innlegg. Elevene må ha tilgang til Internett
 4 Forhandlinger Plenum: Debattere tre spørsmål
 5 Oppsummering og diskusjon Plenum: Elevene går ut av rollene og representerer nå seg selv
  • Mål og forutsetninger

    Målet med undervisningsopplegget er at elevene utvikler kunnskap og engasjement rundt klima. Oppgaven krever gruppearbeid, samt å finne, vurdere, bearbeide og presentere informasjon, for
    til slutt å ha evnen til å bruke dette i en debatt.

    Forutsetninger for gjennomføring:

    • Elevene må kjenne til begrepet ”global oppvarming”
    • Elevene må ha tilgang til Internett under forberedelsene

    Etter endt gjennomføring vil elevene ha reflektert over følgende spørsmål:

    Global oppvarming

    • Hva er det?
    • Hvilken effekt har det på ulike land?
    • Hva kan ulike land gjøre for å redusere klimagassutslipp?

    Globale klimaforhandlinger

    • Hva er klimaforhandlinger og hvordan foregår det?
    • Hva er de viktigste dilemmaene i de globale forhandlingene?
    • Hvilke interessekonflikter finnes mellom ulike typer land (fattig/rik)?
    • Hvordan fremstilles klimautfordringen i media? Er alle enige om hva som bør gjøres i forbindelse med global oppvarming eller er det forskjellige meninger? Hvorfor er forskjellige land og interesseorganisasjoner uenige?
  • 1. time: ABC om klima og klimaforhandlinger

    Gjennomføring i klassen

    I første time ønsker læreren velkommen til Klimatoppmøtet. FNs klimatoppmøte finner sted i Warszawa i november, og nå skal klassen ha sitt eget toppmøte for å finne en løsning på klimaproblemet. Før presentasjonen deles klassen i grupper som representerer land og organisasjoner.

    Gruppe Land/organisasjoner Antall elever
    Industriland Norge
    USA
    3-4 elever
    3-4 elever
    Overgangsland Brasil
    Kina
    3-4 elever
    3-4 elever
    Utviklingsland Mosambik
    Maldivene
    3-4 elever
    3-4 elever
    Organisasjoner ZERO
    Norsk olje og gass
    2-3 elever
    2-3 elever
    Pressekorpset Journalister 2-3 elever
    FNs generalsekretær Lærer  

    ZERO, Oljeindustrien og pressekorpset har 2-3 elever i hver gruppe. Resten av elevene fordeles på land (3-4 i hver gruppe). Hvis det ikke er mange nok elever til å lag grupper for alle land er det viktig at i hvert fall ett land i hver kategori (industri-, overgangs-, og utviklingsland) er representert.

    Hvis klassen består av under 16 elever bør ZERO, Oljeindustrien og/eller pressekorpset kuttes.

    Klassen ser på introduksjonspresentasjonen. Her får delegatene informasjon om global oppvarming og internasjonale klimaforhandlinger. Presentasjonen inneholder også en instruks om hvordan resten av opplegget forløper.
    Lærer kan gjerne oppsummere viktige poeng fra presentasjonen:

    • Ulike kategorier land (industriland, overgangsland og utviklingsland) – ulike land føler ulikt ansvar
    • FNs klimapanel anbefaler at industriland reduserer utslipp med 25-40% for å begrense oppvarmingen til 2 grader

    Det er viktig at elevene går inn i rollen og argumenterer ut i fra landets interesser og ikke personlige overbevisninger.
    Hvert land og organisasjon får tildelt sakspapirer (fakta, forhandlingstips og oppgaver tilpasset hvert land/organisasjon) som de vil bruke i forberedelsene. Pressekorpset, som skal formidle informasjon om forhandlingene som helhet, må sørge for å kommunisere med de ulike gruppene for å skaffe seg et overblikk over landenes ulike interesser og meninger. Start forberedelsene (se neste time) hvis det er tid.

  • 2. og 3. time: Forberedelse

    Gjennomføring i klassen

    Delegasjonene løser oppgavene i sakspapirene (finn navn til hver enkelt, ta stilling til forhandlingsspørsmålene, lag en appell). Målet er at hver enkelt delegasjon finner ut hva landet/organisasjonen de representerer står for og utvikler argumenter som svarer på forhandlingsspørsmålene. Pressekorpset bestemmer seg for hvilket tema de vil fokusere på og starter sin research. De kan også gjøre intervjuer med de ulike partene underveis.
    Internett er et viktig verktøy for å finne informasjon. På sidene for elevene vil de kunne finne lenker og tips.

    OBS. Noen klasser vil kunne trenge mer tid til å forberede seg på forhandlingene. Her må lærer gjøre en vurdering om to timer forberedelse er nok for sin klasse.

  • 4. time: Forhandlinger

    Gjennomføring i klassen

    Klasserommet rigges til debatt med pulter i firkantformasjon. Generalsekretæren (lærer) organiserer en kort runde der alle land og organisasjoner presenterer seg (land/organisasjon og navn på hver deltaker).
    Forhandlingsregler: Det er ikke lov å ta ordet uten at generalsekretæren har gitt tillatelse. Generalsekretær leser opp: ”Det er stor enighet om at vi står foran en av historiens største utfordringer og det er et akutt behov for å få på plass en internasjonal klimaavtale. Et av de viktigste spørsmålene er hvor stort ansvar de ulike landene skal ta. I klimaforhandlinger skiller vi ofte mellom tre kategorier land:

    • Industriland (rike utviklede land som Norge og USA)
    • Overgangsland (land med raskt voksende økonomi og høye utslipp som Kina og Brasil)
    • Utviklingsland (fattige land med begrenset vekst som Mosambik og Maldivene)”

    På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over tre spørsmål. Generalsekretæren leser opp første spørsmål med svaralternativer og to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg.
    Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål.

  • 5. time: Diskusjon i klassen

    Gjennomføring i klassen

    Elevene går ut av rollen som representanter for ulike land/organisasjoner og representerer nå seg selv. Ta gjerne et par minutter i plenum til å reflektere over rollespillet.

    • Var det vanskelig å sette seg inn i rollen som land eller organisasjon?
    • Hvordan føltes det å prøve å få gjennomslag for argumentene?
    • Hvilket inntrykk fikk elevene av internasjonale forhandlinger?

    Den siste oppgaven går ut på å lage en anbefaling: Hva synes klassen det er viktig at Norge står for i klimaforhandlingene?
    Anbefalingen starter slik: ”Klasse (10b) på (Tæruddalen skole) mener at…”

Ønsker du å ta utgangspunkt i en ferdig presentasjon? Last ned her.

Vg1

Geografi

Landskap og klima
Gjøre greie for forhold som bestemmer vær- og klimaforhold i Norge.
Drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger disse har på samfunn som blir rammet.

Samfunnsfag

Utforskeren
Utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løsningsforslag muntlig og skriftlig med presis bruk av fagbegrep.

Bruke varierte digitale søkestrategier for å finne og sammenlikne informasjon som beskriver problemstillinger fra ulike synsvinkler, og vurdere formålet og relevansen til kildene.

Politikk og demokrati
Diskutere begrepene økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling og forholdet mellom dem.

Internasjonale forhold
Definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdssamfunnet.

Definere begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering.

Naturfag

Forskerspiren
Skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger.

Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder.

Bærekraftig utvikling
Gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling.

Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg.

Norsk

Muntlig kommunikasjon

Lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner.

Mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Skriftlig kommunikasjon
Vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier.

Innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett.

10. klasse

Samfunnsfag

Geografi
Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, kretsløpet til vannet, vær, klima og vegetasjon, og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn.

Undersøke hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling.

Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt.

Naturfag

Forskerspiren
Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk.

Mangfold i naturen
Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner.

Norsk

Muntlig kommunikasjon
Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon.

Skriftlig kommunikasjon
Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.

Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium.

Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig.

Sist oppdatert: 9. april 2019