Lærerveileldning Klimatoppmøte

Naturfag 8.-10

• Beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
• Gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
• Bruke og lage modeller for å forutsi eller beskrive naturfaglige prosesser og systemer og gjøre rede for modellenes styrker og begrensninger
• Gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap

Samfunnsfag 8.-10.trinn

• Utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
• Beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
• Reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Norsk 8.-10 trinn

• Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
• Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
• Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

KRLE 8.-10 trinn

• Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Naturfag VG1 SF

• Gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold

Samfunnskunnskap VG1/VG2

• Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
• Drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Geografi fellesfag

• Drøfte ulike interesser knytte til ressurs- og arealbruk i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområda
• Reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv
• Utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt
• Utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur
• Gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda

Norsk VG1

• Lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
• Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Målet med undervisningsopplegget er at elevene utvikler kunnskap og engasjement rundt klima. Oppgaven krever gruppearbeid, samt å finne, vurdere, bearbeide og presentere informasjon, for til slutt å ha evnen til å bruke dette i en debatt.

Forutsetninger for gjennomføring:

• Elevene må kjenne til begrepet ”global oppvarming”
• Elevene må ha tilgang til Internett under forberedelsene

Etter endt gjennomføring vil elevene ha reflektert over følgende spørsmål:

Global oppvarming

• Hva er det?
• Hvilken effekt har det på ulike land?
• Hva kan ulike land gjøre for å redusere klimagassutslipp?

Globale klimaforhandlinger

• Hva er klimaforhandlinger og hvordan foregår det?
• Hva er de viktigste dilemmaene i de globale forhandlingene?
• Hvilke interessekonflikter finnes mellom ulike typer land (fattig/rik)?
• Hvordan fremstilles klimautfordringen i media? Er alle enige om hva som bør gjøres i forbindelse med global oppvarming eller er det forskjellige meninger? Hvorfor er forskjellige land og interesseorganisasjoner uenige?

Gjennomføring i klassen

I første time ønsker læreren velkommen til Klimatoppmøtet. FNs klimatoppmøte finner sted i Warszawa i november, og nå skal klassen ha sitt eget toppmøte for å finne en løsning på klimaproblemet. Før presentasjonen deles klassen i grupper som representerer land og organisasjoner.

ZERO, Oljeindustrien og pressekorpset har 2-3 elever i hver gruppe. Resten av elevene fordeles på land (3-4 i hver gruppe). Hvis det ikke er mange nok elever til å lag grupper for alle land er det viktig at i hvert fall ett land i hver kategori (industri-, overgangs-, og utviklingsland) er representert.

Hvis klassen består av under 16 elever bør ZERO, Oljeindustrien og/eller pressekorpset kuttes.

Klassen ser på introduksjonspresentasjonen. Her får delegatene informasjon om global oppvarming og internasjonale klimaforhandlinger. Presentasjonen inneholder også en instruks om hvordan resten av opplegget forløper.
Lærer kan gjerne oppsummere viktige poeng fra presentasjonen:

• Ulike kategorier land (industriland, overgangsland og utviklingsland) – ulike land føler ulikt ansvar
• FNs klimapanel anbefaler at industriland reduserer utslipp med 25-40% for å begrense oppvarmingen til 2 grader

Det er viktig at elevene går inn i rollen og argumenterer ut i fra landets interesser og ikke personlige overbevisninger.
Hvert land og organisasjon får tildelt sakspapirer (fakta, forhandlingstips og oppgaver tilpasset hvert land/organisasjon) som de vil bruke i forberedelsene. Pressekorpset, som skal formidle informasjon om forhandlingene som helhet, må sørge for å kommunisere med de ulike gruppene for å skaffe seg et overblikk over landenes ulike interesser og meninger. Start forberedelsene (se neste time) hvis det er tid.

Gjennomføring i klassen

Delegasjonene løser oppgavene i sakspapirene (finn navn til hver enkelt, ta stilling til forhandlingsspørsmålene, lag en appell). Målet er at hver enkelt delegasjon finner ut hva landet/organisasjonen de representerer står for og utvikler argumenter som svarer på forhandlingsspørsmålene. Pressekorpset bestemmer seg for hvilket tema de vil fokusere på og starter sin research. De kan også gjøre intervjuer med de ulike partene underveis.
Internett er et viktig verktøy for å finne informasjon. På sidene for elevene vil de kunne finne lenker og tips.

OBS. Noen klasser vil kunne trenge mer tid til å forberede seg på forhandlingene. Her må lærer gjøre en vurdering om to timer forberedelse er nok for sin klasse.

Gjennomføring i klassen

Klasserommet rigges til debatt med pulter i firkantformasjon. Generalsekretæren (lærer) organiserer en kort runde der alle land og organisasjoner presenterer seg (land/organisasjon og navn på hver deltaker).

Forhandlingsregler: Det er ikke lov å ta ordet uten at generalsekretæren har gitt tillatelse. Generalsekretær leser opp: ”Det er stor enighet om at vi står foran en av historiens største utfordringer og det er et akutt behov for å få på plass en internasjonal klimaavtale. Et av de viktigste spørsmålene er hvor stort ansvar de ulike landene skal ta. I klimaforhandlinger skiller vi ofte mellom tre kategorier land:

• Industriland (rike utviklede land som Norge og USA)
• Overgangsland (land med raskt voksende økonomi og høye utslipp som Kina og Brasil)
• Utviklingsland (fattige land med begrenset vekst som Kenya og Bahamas)

På Klimatoppmøtet i skolen skal det forhandles over tre spørsmål. Generalsekretæren leser opp første spørsmål med svaralternativer og to delegasjoner holder hvert sitt forberedte innlegg.
Deretter debatteres spørsmålet i 5-10 minutter før man går videre til neste spørsmål.

Gjennomføring i klassen

Elevene går ut av rollen som representanter for ulike land/organisasjoner og representerer nå seg selv. Ta gjerne et par minutter i plenum til å reflektere over rollespillet.

• Var det vanskelig å sette seg inn i rollen som land eller organisasjon?
• Hvordan føltes det å prøve å få gjennomslag for argumentene?
• Hvilket inntrykk fikk elevene av internasjonale forhandlinger?

Den siste oppgaven går ut på å lage en anbefaling: Hva synes klassen det er viktig at Norge står for i klimaforhandlingene?
Anbefalingen starter slik: ”Klasse (10b) på (Tæruddalen skole) mener at…”