Portrett av Omoruyis

GODE MORGENRUTINER: Karls har utviklet to gode morgenrutiner før han tar fatt på arbeidsdagen. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Nei, I am not a shaman, I am an engineer

– Jeg visste ikke lenger hvem som tok feil. Om jeg virkelig var sjaman Durek. Her var det et lykkelig, ungt par på ca 25-28 år som trodde de hadde møtt en sjaman. Jeg hadde lyst til å rope «Martha! Where are you?» i taxfree-butikken.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Karls Aiwerioba Omoruyis (53) tur:

Yrke: Grunder, Stellarman og AquaStorm.

Utdanning: Sivilingeniør, Produksjons- og Kvalitetsteknologi (NTH) og MBA Finans og Marketing (USC).

– Hva er morgenrutinen din?

– Morgenrutinen min er en kamp mot tyngdekraften. Jeg har laget meg utrolige morsomme morgenopplegg som jeg kjører vekselsvis fordi jeg og kona bytter på å følge jentungen til følgegruppen. Dagene starter med to glass vann, deretter løper jeg 9-10 km i Nordmarka de morgenene jeg følger jentungen.

De morgenene jeg ikke følger jentungen tar jeg 3x5 minutters hopptrening. Jeg belønner innsatsen med en stor kopp kaffe, og av og til skeier jeg ut med en grov scones mens jeg hører på The Economist podcast på vei til kontoret. Epst som jeg ikke så kvelden før, leser jeg etter lunsj.   

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– For tiden er en vanlig arbeidsdag å holde oppstartsselskapet i livet, mens vi søker etter oppdrag.

– En vanlig arbeidsdag i en pandemi er en uvanlig arbeidsdag ellers. Heldigvis er jeg ikke stedsbundet i hvor jeg kan jobbe fra. Når man er vant med å jobbe med 2-3 skjermer, er det produktivitetshemmende å jobbe på kun laptopen hvis man vil jobbe ute i naturen. Derfor planlegger jeg arbeidsoppgavene nøye, avhengig av hvor jeg kommer til å jobbe fra. I hovedsak jobber jeg strukturert de tre første timene på starten av dagen og de tre siste timene på slutten av dagen etter oppsatte dagens mål.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Vi har jobber med utviklingen av AquaStorm undervannsoppdrettsanlegg. Konseptet utvikler vi for Mowi sammen med Kongsberg Maritime, ABB, Sintef, Scale AQ og flere gode norske teknologiselskaper. Vi mener norsk subsea-kompetanse sammen med norsk oppdretts-kompetanse er en «match made in heaven». Det er fremtiden for norsk industri nå og etter oljen.

– Akkurat nå jobber vi med å søke oppdrag, følger opp patentsøknader, websideutvikling, årsregnskap og EU finansieringssøknad. Vi håper vi klarer å overbevise politikerne om AquaStorms ringvirkning for Norge og norsk industris konkurranseevne.

Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Når man jobber konstant med forskjellige team, arbeidsoppgaver og utfordringer er ikke en enkelt egenskap alene sterkest. Min sterkeste egenskap trer sjelden frem alene men med flere andre egenskaper i lag og i samspill med andre. Mine sterkeste egenskaper i jobben er at jeg er selvgående men samtidig ikke redd for å søke om hjelp utenfra eller innad i mitt nettverk, er fleksibel men ikke impulsiv, evner å få folk med i å realisere samme mål og visjon. I tillegg er jeg standhaftig når jeg staker ut en kurs, men ikke så dumdristig at jeg ikke vet når jeg skal endre kursen. Mitt favorittuttrykk når jeg har mye å gjøre er «Jobb som «f» men bevar humøret». Jeg prøver alltid å skape rom for humør og moro når vi har mye å gjøre.   

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste jeg har opplevd, skjedde da jeg var på vei hjem fra en utenlands jobbreise rett før Norge stengte ned på grunn av korona. Jeg var på taxfree på Gardemoen. Jeg la merke til et ungt par som så på meg og pekte. Jeg lot som jeg ikke så dem. De ga seg ikke. Jenta dro i gutten og pekte på meg. De så overrasket og glade ut. Kort etter fattet de nok mot til seg og småløp til meg smilende. «Durek! Durek!» sa de begge i kor. Jeg som aldri har sett en ånd, engel eller aura. Jeg sa «Eh?» De sa «Shaman Durek?» Jeg sa «No». De sa «Yes, you are Shaman Durek?».

– Jeg visste ikke lenger hvem som tok feil. Om jeg virkelig var sjaman Durek. Her var det et lykkelig ungt par på ca 25-28 år som trodde de hadde møt en sjaman. Jeg hadde lyst til å rope «Martha! Where are you?» i taxfree butikken. Jeg kunne ikke bare si «yes, I am Durek, Shaman Durek» for å gjøre deres gleder fullkomne. Som den personen jeg er, sa jeg det som det er: «Nei, I am not a shaman, I am an engineer». De trodde sikkert jeg sa noe dypt. De så på meg smilende, glade, og vinket men de gikk.           

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Fordi det er et dynamisk yrke og jeg ville være med på å skape nye teknologier og industrier.

– Hvorfor fagorgansierte du deg? 

– Jeg fagorganiserte meg da jeg jobbet hos Kværner Engineering på Lysaker. Jeg mente ingeniører burde få mer annerkjennelse for deres bidrag i samfunns- og økonomiutvikling.Jeg trodde og fortsatt tror vi klarer å utrette mye mer når vi er flere.      

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Dessverre dikterer media hva unger i dag synes er spennende. I dag vil mange barn være influenser, reality-kjendis, Youtuber, Tik-toker og Gamere. Mange av disse yrkene krever ikke utdannelse.

– Tenk litt på dette. Jeg spilte i TV-serien "Jenter på NRK". Jeg var eksponert på skjermen i 20 sekunder tilsammen. Bare på grunn av dette ville alle barn ha min autograf i Lillesand, Bergen, Trondheim og Oslo. To år etter serien ble jeg fortsatt kalt pappa til Isabel hvor jeg hen gikk.

– Heldigvis vil det alltid finnes skoler. Her bør vi investere mye av innsatsene. Vi bør gjøre realfag så gøy at barn og unge glemmer at det er vanskelig? Tre innsatsområder ser jeg kan hjelpe:

  1. Lærere – Vi trenger lærere som er avslappet nok til å leke mens de lærer bort realfag. De bør få bedre betalt for jobben også.
  2. Forlagene må innse at de må begynne å tenke som spillutviklingsselskaper og gamefisere pensum samt bruke alle digitaleverktøyer som finnes for å skape innlevelse og moro i opplæring i realfag.
  3. Vi må introdusere nasjonale vitenskapsprosjekter på barneskole, ungdomskole og videregående skoler hvor alle skoler skal delta, og det utkåres vinnere etterfulgt av mye fest og moro. Slik de har for Ungt entreprenørskap (UE) og Ungdomsbedrift (UB). Til sist bør kompensasjonen for de som har kommet gjennom kunnskapskvernen og er med på å skape økonomisk vekst og samfunnsutvikling reflektere deres innsatts og bidrag.

– Når en vlogger og influenser kan tjene over 5 millioner kroner på et år på å snakke om krem, sjampoo og balsam som lages av kjemikere, biologer og ingeniører som tjener 800 000 kroner, vet du hva som er mest fristende for de fleste unge. Sannsynligheten for å være den vloggeren er utrolig liten sammenlignet med sannsynligheten for å være den kjemikeren, biologen eller ingeniøren. Her gjør massemediene samfunnet en bjørnetjeneste i sin overfokus på kjendiseri.               

– Hvordan har året med korona påvirket deg?

– Det har vært elendig, ikke bare sosialt men også bedriftsøkonomisk. Vi driver med utvikling mot en næring som er sterk regulert, samt følsomt for prisendringer. Vi ventet på vedtak på klage til Fiskeridepartementet. Før departementet har rukket å klage har to ministere kommet og gått. Deretter kom koronapandemien.

– Med inntog av korona, var behandlingen av klagene ikke lenger prioritet. Vi mener prosjekter i oppdrettsnæringen som vårt ville ha vært en boost for norsk oppdrett, norsk olje og gass i tillegg til norsk ECIT-industri. Som sagt ser vi etter jobber for å holde hodet over vannet, til politikerne behandler klagen vår og bestemmer veien videre for ny utviklingstillatelsesordning for oppdrett til havs.

– Sosialt kompenserer jeg for begrenset sosialisering med kolleger med hyppige turer til skogs med nærmeste familier og venner. Mye telt- og køyeturer og spontane gåturer i Nord-, Øst- og Vestmarka. Plutselig ser man verdien av å bevare marka.       

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– De neste 10 – 20 årene blir naturvitenskap og teknologiens år. De årene blir den nye industrielle revolusjonens år. Det vil være umettelig behov for ekspertiser innen naturvitenskap og teknologi. Spørsmålet er om vi kommer til å ha disse ekspertisene i Norge for å møte behovene. Fra selvkjørende fartøy, til kvantum computing, til bio-computing, bioteknologi, til havbruk og oppdrett av forskjellige arter, roboter, AI, BCI, osv.

– Det er veldig mye som må på plass nå hvis vi skal kunne møte konkurransen fra USA, Kina og mange fremvoksende økonomier. Vi har evnen nå, vi har den finansielle og menneskelige kapitalen i dag. Vi trenger den politiske viljen til å satse på realfag og ny industriutvikling som bærer frukt om 10-15 år.     

– Som William Bonvillian, en vitenskapspolitisk ekspert hos MIT sa til the Economist,  “We created the internet in 1969. It didn’t scale up until 1991 or 1992. So we’ve just got to get used to it taking a while.”

– Vi må smi jernet nå, mens det er varmt.