Ukas Tekna-medlem: – På én måte håper jeg det ikke er behov for yrket mitt om ti år

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Svein Ola Størseth (30) sin tur:

Utdanning: Sivilingeniør i Bygg- og miljøteknikk fra NTNU.

Yrke: Seniorrådgiver i Grønn Byggallianse.

– Det er en ganske deilig måte å starte dagen på.

– Hva er morgenrutinen din?

– En gjenstand jeg er svært glad i hjemme, særlig når høstmørket kommer, er dagslyslampen min. Jeg setter den på med en timer, og som regel våkner jeg av lyset før alarmen ringer. Det er en ganske deilig måte å starte dagen på. Etter litt frokost sjekker jeg Vy-appen for å finne ut om toget er i rute, og planlegger reise til jobb deretter.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– Mange av arbeidsdagene mine foregår på kontoret, der jeg blant annet tolker taksonomikriterier, skriver innspill til politikere og hjelper medlemmer med å forstå hvordan de kan bygge og eie eiendom mer bærekraftig. Andre dager er jeg ute på besøk hos medlemmer, arrangerer nettverksmøter og holder kurs.

– Akkurat nå jobber jeg med å oppdatere et kurs om EUs taksonomi. De siste årene har det skjedd store endringer i taksonomien, blant annet i hvem som omfattes, hvilke rapporteringskrav som gjelder, og hvordan kriteriene for de ulike aktivitetene skal forstås. Dette er et viktig rammeverk for bygg- og eiendomssektoren, så interessen for å høre om hva som er nytt, er stor.

– Neste uke skal jeg holde et innlegg på et digitalt lunsjmøte hos Tekna om EUs krav til energieffektivisering. Sees vi? Byggenæringens deltagelse i EUs energieffektivisering.

Les også: Ukas Tekna-medlem: – Jeg tror det blir "eksplosjon" av løsninger

Ukas medlem, her i aksjon hos en kunde. Foto: Kjetil Myhren-Berge

– Har du noen kreative tips eller triks i hverdagen eller på jobb?

– Når haugen er borte, er oppgaven ferdig.

– Når jeg skal motivere meg til repetitive oppgaver, for eksempel å svare på mange e-poster eller ta en rekke telefoner. liker jeg å gjøre arbeidsmengden fysisk synlig. Jeg legger en haug med binders på den ene siden av pulten, tilsvarende antall oppgaver. For hver e-post jeg svarer på, eller hver telefonsamtale jeg tar, flytter jeg én binders til den andre siden. Når haugen er borte, er oppgaven ferdig. Det er enkelt, kanskje litt barnslig – men overraskende motiverende.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft – smått eller stort?

– I jobben arbeider jeg med bærekraft fra flere kanter. Jeg har kontakt med medlemmer av Grønn Byggallianse og gir råd om hvordan de kan velge bærekraftige løsninger. Samtidig skriver jeg høringsinnspill og prøver å påvirke myndighetene til å lage rammebetingelser som gjør de bærekraftige valgene enklere og mer attraktive.

– Privat er jeg særlig opptatt av å holde klimaavtrykket fra maten jeg spiser lavt ved å velge plantebasert og lokalt. I tillegg gjør jeg en innsats for å redusere avtrykket når jeg reiser ved å velge tog fremfor fly.

– Noe av det morsomste jeg har vært med på i jobbsammenheng er Arendalsuka.

– Hva er det morsomste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Før jeg begynte i Grønn Byggallianse, visste jeg knapt hva EUs taksonomi for bærekraftig finans var. Jeg hadde i hvert fall ikke sett for meg hvor engasjerende detaljene kunne bli.

– Noe av det rareste er å oppleve fem–seks høyt utdannede voksne mennesker sitte rundt et bord og diskutere om et komma, et «eller» eller en parentes i et taksonomi-kriterium skal tolkes på den ene eller den andre måten. Det høres kanskje absurd ut, men slike små tolkninger kan få stor betydning i praksis.

– Noe av det morsomste jeg har vært med på i jobbsammenheng er Arendalsuka, både som ordstyrer og deltaker. Der finnes det så mange gode initiativer og spennende arrangementer at den største utfordringen ofte er å velge hva man skal prioritere å få med seg.

Les også: Ukas Tekna-medlem:– Jeg hadde en drøm om å bli lege

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg søkte jobb som rådgiver i Grønn Byggallianse fordi jeg hadde et sterkt engasjement for sirkulær økonomi og bærekraft. Da jeg var på siste året på studiet Bygg- og miljøteknikk på NTNU skjønte jeg at det ville være et selvsagt valg for meg om jeg fikk mulighet til å kombinere fagkunnskapen med engasjementet mitt for bærekraft.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg meldte meg inn i Tekna mens jeg studerte ved NTNU i Trondheim. Medlemskontingenten er en liten pris å betale for tryggheten i å vite at noen har ryggen din dersom du møter utfordringer i arbeidslivet – og så følger det jo med noen nyttige fordeler som rabatter og andre goder. Jeg tenker litt på fagforening som et klimatilpasningstiltak: Du håper at du aldri får alvorlig bruk for det, men hvis noe uforutsett skjer, er du veldig glad for at det allerede er på plass.

– Hvorfor spretter basketballen mens vasen knuser?

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg ble selv mest engasjert da jeg fikk se at teorien faktisk stemte med virkeligheten – for eksempel gjennom forsøk i fysikk og kjemi. Derfor tror jeg vi må jobbe med å gjøre realfag mindre abstrakt og vise at nesten alt vi omgir oss med, kan forklares ved hjelp av matematikk, fysikk, kjemi og biologi.

– Hvorfor spretter basketballen mens vasen knuser? Hvorfor ligger et skip laget av stål høyere i vannet enn en flåte laget av tre? Hvorfor er det lettere å slå ned en spiker om du holder lenger vekk fra hammerhodet? For å svare på disse og tusenvis av andre spørsmål barn og unge kan ha, er realfag helt essensielt.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Etter å ha grublet en stund på dette spørsmålet, finner jeg det vanskelig å svare på. Det finnes mange historiske personer som har gjort mye bra, også finnes det historiske personer som har gjort grusomme ting. Alle disse kunne det vært interessant å stille et spørsmål.

– Samtidig klarer jeg ikke å legge fra meg at vi i dag lever i det som noen kaller Informasjonsalderen, hvor vi har tilgang på mer informasjon enn noen gang før, og samtidig kan det føles vanskeligere å få svar på det man lurer på. Man kan drukne i informasjon og slite med å vite hvor man bør begynne.

– Noen ganger kan jeg derfor føle på en lettelse når jeg kan stille et enkelt spørsmål om et komplekst tema til en person som har mye kompetanse og erfaring. I dag skal jeg snakke med en geoteknikker, en energirådgiver og en prosjektleder, og jeg tror jeg gleder meg nesten like mye til å få svar som jeg ville gjort fra en historisk person.

– På én måte håper jeg at det ikke lenger er behov for yrket mitt om ti år.

– Dagens anbefaling: Snakk mer, og del mer erfaringer med andre!

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om ti år?

– På én måte håper jeg at det ikke lenger er behov for yrket mitt om ti år – fordi bærekraft har blitt en selvfølge i bygg-, eiendoms- og infrastruktursektoren. Men så raskt tror jeg dessverre ikke omstillingen går. Det vil nok fortsatt være behov for rådgivere som kan gjøre bærekraftsarbeidet enklere for bedrifter og påvirke politikere til å gjøre de bærekraftige valgene enklere.

– Jeg håper samtidig at teknologien kan overta mer av det repetitive arbeidet: lete etter data, sammenligne krav og finne mønstre i store informasjonsmengder. Da kan vi rådgivere bruke mer tid på det som er mest engasjerende: å utvikle gode løsninger og få endring til å skje i praksis. Om ti år håper jeg altså at jobben min består av mindre leting og mer løsning.