Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Julie Brodtkorb, arbeider med å skape mer mangfold i Norges mest mannsdominerte bransje. Foto: CF Wesenberg - Kolonihaven
Sliter fortsatt med kvinneandelen
SSBs statistikk viser at teknisk-naturvitenskapelige lederyrker ligger helt nederst i kvinneandel. Tekna-president Elisabet Haugsbø er bekymret, fordi disse rollene i stor grad påvirker hvordan samfunnet utvikler seg.
SSBs oversikt over lederyrker i Norge viser at teknisk-naturvitenskapelige fag markerer seg med lav kvinneandel sammenlignet med andre sektorer. Av de åtte kategoriene som kan defineres som typiske Tekna-lederyrker, befinner samtlige seg på nedre halvdel av statistikken. Seks av disse kategoriene ligger helt nederst på listen. Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet har den laveste kvinneandelen med 7,1 prosent.
Fraværende der samfunnet formes
Tekna-president Elisabet Haugsbø er bekymret for lav kvinneandel i de rollene som i størst grad former samfunnet.
– Det er ekstremt viktig at vi får kvinner inn i de rollene som i størst grad former samfunnet. Det gjelder ledende stillinger og ikke minst styrer. I tillegg er det spesielt viktig å få flere kvinner inn i teknologi og IKT, fordi det er nettopp denne teknologien som nå former samfunnet, og da må vi ha hele befolkningen representert.
Dataene viser at kvinneandelen er lav innen IKT-yrker. Seks IKT-yrker ligger lavest i kvinneandel blant alle Tekna-yrker, unntatt lederyrker.
Bygg og anlegg er fortsatt på bunn
Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet har lavest kvinneandel blant alle Tekna-yrker, inkludert lederyrker. Kvinneandelen er på omtrent samme lave nivå som da Tekna Magasinet omtalte fenomenet i en artikkel før kvinnedagen for fire år siden.
Les også: Les om Tekna-kvinnen som ble sjokkert over mannsdominansen i bygg og anlegg
Daværende styremedlem i Tekna Bygg og anlegg, Madeleine Storås, ble for fire år siden sjokkert over tallene som viste mannsdominansen innen bygg og anlegg. Fire år senere er hun blitt leder i Tekna Bygg og anlegg. Hun er litt rådvill over at det gjøres mye for å øke kvinneandelen, uten større resultater.
– Det går tregt med å få flere kvinner inn i bransjen, selv om andelen under 40 år er høyere enn totalt i bransjen. Bransjen er jo kjent for å ha en relativt røff kultur, i tillegg til en del skitt og tungt fysisk arbeid. Jeg tenker det er viktig at bedrifter, studiesteder og foreninger som Tekna fortsetter med å vise hvilke muligheter som finnes i bransjen, sier Storås.
Les om Ida Elise som vil være en rollemodell for kvinnelige gründere
Veidekke ville doble kvinneandelen
Veidekke satte seg et mål om å doble kvinneandelen i operative lederroller fra ti prosent i 2020 til 20 prosent i 2025.
Les også: Les om Veidekkes mål om å doble andelen kvinnelige ledere
Konserndirektør Anne Thorbjørnsen var optimistisk for fire år siden, men målet ble ikke nådd.
– Vi har ikke nådd målsetningen, men vi er glade for at nær 15 prosent av disse rollene nå besettes av kvinner. Vi innser at arbeidet tar lengre tid enn vi forutså og noe av årsaken ligger i lavere turnover og vekst i denne perioden. Det er imidlertid positivt at andelen nyutdannede kvinner i den siste femårsperioden har ligget på nær 50 prosent blant funksjonærene, da disse er våre fremtidige ledere. Vi ser også at kvinner søker seg i noe større grad til håndverksfagene, og andelen kvinnelige lærlinger er nå drøyt 14 prosent, sier Thorbjørnsen.
Norges mest mannsdominerte bransje
Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund, Julie Brodtkorb, sier at det jobbes iherdig med å øke kvinneandelen.
– Vi er Norges mest mannsdominerte bransje. I dag er det ingen grunn for at det ikke skal være en likere kjønnsfordeling også hos oss. Vi jobber aktivt gjennom våre opplæringskontorer for å få mer mangfold. Å få også jenter inn som lærlinger i våre fag er viktig. Vi har også et eget kvinnenettverk. I tillegg er vi bevisste på å få frem rolleforbilder, sier Brodtkorb.
Ser lyspunkter
Tekna-president Haugsbø ser lyspunkter ved at andelen kvinnelige ledere øker. I tillegg øker også kvinneandelen innen de viktige IKT-yrkene, riktignok fra lave nivåer.
– Vi snakker ofte om "kritisk masse" for å oppnå en endring i kjønnsandel. Jeg vet at flere IKT-selskaper har ansatt flere kvinner på en gang, og ikke en og en, for å beholde de ansatte, sier Haugsbø.
Les også om IT-kvinnene med innvandrerbakgrunn som sliter med å komme inn i det norske arbeidslivet.
– Slutt med dette spørsmålet!
Haugsbø vil gjerne få med et stort hjertesukk til slutt:
– Altfor ofte opplever jeg at det stilles spørsmål ved kvinners evne til å balansere jobb og familie. Dette må vi slutte å stille spørsmål ved. En mann får sjelden eller aldri slike spørsmål, men han er jo akkurat like viktig på hjemmebane, som det samfunnet pålegger kvinner å være. Det er et tullete og helt unødvendig spørsmål.
