Synes du det er vanskelig å komme i gang med bærekraftsrapportering for laget ditt?

Sammen med flere frivillige Tekna-medlemmer har en idrettspappa i Overhalla IL utarbeidet en mal for bærekraftsrapportering, en vesentlighetsanalyse og et klimaregnskap som du kan laste ned til fri bruk og inspirasjon. 

Men før du bruker malene kan det være kjekt å bli kjent med hvordan de ble laget, og vi skal tilbake til en kald januardag i 2025.

Da dumper det nemlig ned en e-post fra Tekna i innboksen til Sondre Heia i Overhalla i Nord-Trøndelag. Tekna skal teste ut et konsept der medlemmer kan bruke fagkompetansen sin for å hjelpe lokale frivillige lag og foreninger. Kjenner han kanskje til et mulig prosjekt?

Bærekraft – føltes uoversiktlig

– Jeg mener idretten har en viktig rolle å ta innen bærekraft, og jeg har tro på systematisk forbedringsarbeid, sier Sondre Heia, nestleder i Overhalla IL.

I tillegg til å være realfagslærer har Sondre i mange år vært idrettspappa i Overhalla IL, et idrettslag med cirka 1000 medlemmer og mange jern i ilden. Han har brukt utallige timer på kjøring av barn til treninger og cuper, feiret oppturer, trøstet ved nedturer, og diskutert utvikling av både anlegg og idrettslaget.

Sondre har lenge tenkt at de i Overhalla IL burde gjøre noe på bærerapportering, og han har fått vedtak på årsmøtet om at de skal jobbe med bærekraft. Men han synes det er vanskelig å komme i gang, oppgaven føltes uoversiktlig og stor. Kunne sjansen nå ha kommet?

Les mer om Tekna-medlemmer som jobber for en grønnere fremitd: På jobb for framtiden

Idrettspappa Sondre Heia ønsket seg mer systematikk i hvordan Overhalla IL jobbet med bærekraft. Sammen med andre Tekna-medlemmer har han vært med på å utarbeide maler som skal gjøre det enklere å rapportere om dette.

Påtrykk fra banksponsor

– Bakgrunnen min er kjemi, med erfaring som lærer på videregående, der jeg blant annet har undervist om miljøforurensning. Jeg ønsket å gi meg sjøl utfordringen med å gjøre noe konkret innen bærekraft i en organisasjon jeg er involvert i, sier Sondre Heia.

I tillegg til egen drivkraft opplever han at sponsorer og samarbeidspartnere er mer opptatt av dokumentasjon på samfunnsansvar og bærekraftsarbeid enn tidligere.

– For eksempel endret vi praksis etter litt påtrykk fra den lokale banksponsoren da vi skulle arrangere den årlige idrettsleiren vår. Der pleier deltakerne å få en drikkeflaske og en bag, men nå ville ikke banken lenger betale for dette. Nå gir de heller et litt større beløp så flere får mulighet til å delta. Banken har også signalisert at de kunne være villige til å øke sponsormidlene dersom vi kunne vise til konkrete tiltak fremover, sier Sondre.

Ville lage et praktisk verktøy

Noen uker etter at Sondre svarte på e-posten fra Tekna er en gruppe med interesserte, gode hjelpere fra rundt om i Trøndelag rekruttert av Tekna for å bidra i arbeidet. Cirka én gang i uka over tre måneder skal de møtes på Teams for jobbe sammen. Tekna-medlemmene i prosjektgruppa har bakgrunn fra miljørådgivning, bærekraft, prosjektledelse, IT, undervisning og idrett, og sammen ønsker de å lage et praktisk verktøy som skulle gjøre det enkelt for idrettslag å komme i gang med bærekraftsrapportering.

Blant dem som melder seg er Anders Eivind Bråten, som påtar seg oppgaven som gruppas prosjektleder. Fordi arbeidsgiveren hans XLENT Trondheim prioriterer arbeid med bærekraft, får han timer av bedriften til å bruke på dugnadsprosjektet.

Anders Eivind Bråten påtok seg oppgaven som Tekna-gruppas prosjektleder, og fikk timer av arbeidsgiveren til å bruke på dugnadsprosjektet. Foto: Ingunn Moen

Folkelig og mindre revisorspråk

– Vi tok utgangspunkt i etablerte, store rammeverk som NSRS og VSME, men vi ønsket å lage noe som var tilpasset idrettslagets virkelighet, noe som var mer folkelig og med mindre revisorspråk enn det som er vanlig. Vi brukte også tid på å gjøre en brukerundersøkelse blant medlemmene i idrettslaget som viste at veldig mange var engasjerte og positive. Undersøkelsen fikk over 60 svar og gav oss tilbakemeldinger som ble brukt som grunnlag for å identifisere forbedringspunkter og sikre at prosjektet var forankret i idrettslaget, sier Anders.

–  Det var bred forståelse blant idrettslagets interessenter for hva bærekraft innebærer og det var overraskende stor interesse for virksomhetsstyring, som økonomi, regelverk og samarbeid. Respondentene mente at innenfor klima og miljø var særlig avfall, energibruk og naturvern viktig. Dessuten var den sosiale rollen til idrettslaget høyt verdsatt og inkludering, lagånd og fellesskap ble trukket frem, sier han.

Leveransen klar på tre måneder

Gruppa starter arbeidet i midten av mars og når sola har fått tak noen få uker før sommerferien er dugnadsjobben gjort. Leveransen blir en rapporteringsmal, en veileder og en mal for klimaregnskap.

I tillegg til malverket identifiserer prosjektgruppa flere konkrete tiltak som Overhalla IL kan vurdere å gjennomføre, blant annet:

• mer systematisk samkjøring til kamper og treninger
• planlegge for sirkulær økonomi og bruktmarked ved innkjøp av drakter og utstyr
• bruke flere lokale leverandører.
• mer tilrettelegging for deltakelse uavhengig av funksjonsnivå og økonomi
• kompetanseheving for trenere og frivillige
• flere felles måltider

På området for virksomhetsstyring utfordrer gruppa idrettslaget til å innføre:

• varslingsrutiner og etiske retningslinjer
• inkludere bærekraft i sponsor- og samarbeidsavtaler
• Inkludere klimarisiko og miljøpåvirkning ved utbygging og anleggsdrift

Alle som vil kan bruke resultatet

Utover høsten skal Overhalla IL ta malen i bruk, og inviterer alle andre idrettslag til å gjøre det samme.

– Håpet mitt er at dette skal være en pakke som kan brukes av flere idrettslag, alle som vil kan bruke den, la seg inspirere av den, eller videreutvikle den, sier Sondre.

Anders mener malen kan brukes også av andre aktører.

– Teaterlaget jeg er med i kunne brukt den, og jeg tror også små og mellomstore bedrifter kan ha god nytte av den, for den er fin som verktøy for virksomhetsstyring, sier Anders, og er fornøyd med det dugnadsprosjeket har fått til.

– Det viktigste jeg har lært av denne prosessen er at en liten, men faglig kompetent gruppe kan gjøre mye på frivillig basis over en kort periode, når man har et engasjement og lager tydelige rammer og klart mål, sier Anders.

Bærekraftige valg kan lønne seg

– Mange idrettslag er usikre på hvor de skal starte, men vi har en viktig rolle i å være en pådriver for en mer bærekraftig idrettssektor. I dialogen med lag og foreninger er vi tydelige på at dersom noen ønsker å ta et steg videre innen bærekraft, er vi også villige til å styrke vår investering, sier Jeanette Buseth Molnes, områdeansvarlig for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN.

I 2024 har banken delt ut 50 millioner kroner til idretten i Midt-Norge, som en del av sitt samfunnsutbytte. Det var slik også Overhalla IL fikk midler fra banken. Midlene skal bidra til både miljømessig og sosial bærekraft – blant annet ved å sikre at økonomiske barrierer ikke hindrer barn og unge i å delta. 

– Det handler ikke bare om klima og utslipp, men også om inkludering og like muligheter. Vi har lagt ned betydelig innsats for å sikre at idretten er tilgjengelig for alle, sier Buseth Molnes.