Norges tidssjef: – Sommertid viser at vi er slaver av klokken

Det hender jeg glemmer lunsjen fordi jeg ser på feil klokke, forteller Harald Hauglin. 

Inne i tidslaboratoriet hans står det mange klokker. Noen viser UTC-tid, som ligger to timer bak norsk tid. Det gjør at han iblant må spise lunsjen sin alene.

Men hvorfor viser klokkene UTC-tid? Det har sin naturlige forklaring. Klokkene som tikker og går rundt ham er ikke av den vanlige typen. Laboratoriet hans er et av 70 i verden som bidrar til verdens felles atomære tidsskala, som den bejublede UTC-standarden som er utgangspunktet for alle tidssoner.

Sjefsingeniør og Tekna-medlem Hauglin er fagansvarlig for tid og frekvens ved Justervesenet på Kjeller. Her står det fire atomur av i alt 500 som er stasjonert rundt om i hele verden og bidrar til UTC-tid.

Han forteller at takten (referansefrekvensen) fra Justervesenets beste klokke er Norges desidert mest nøyaktig kjente fysiske størrelse: 

– Takten er kjent med en relativ usikkerhet mindre enn  10^-15 (ti opphøyd i -15) eller 0,00000000000000001 %. 

–  Dette tilsvarer å kjenne avstanden mellom jorden og solen (150 millioner kilometer) med en usikkerhet på størrelse med et strå fra skjegget mitt (0,15 millimeter), sier han.

TIKK-TAKK: Et atomur er en ekstremt nøyaktig tidsmåler. Uret «reguleres automatisk ved å utnytte absorpsjon av elektromagnetiske bølger med en svingefrekvens som kommer i resonans med en atom- eller molekylsvingning», ifølge Store norske leksikon. Foto: Adam Enochsson

Et sverd og en vekt

Kontoret ligger i kjelleren av landets kanskje aller helligste bygg for norske måleentusiaster. I dette bygget sørger man for at en liter er en liter, en kilo en kilo, og et sekund et sekund.

I lobbyen står det en gammel vekt på utstilling.

– Den romerske figuren Justitia holder også en vekt. Hun hadde bind for øynene, en vekt i venstre hånd og et sverd i høyre. Vekten er et symbol for lov og rett, sier Hauglin.

Riktig veiing har lenge vært viktig for et rettferdig samfunn. For som sjefsingeniøren minner oss på: Det står allerede i Femte Mosebok at du ikke skal «ha to slags vektsteiner i pungen din, en stor og en liten». Du skal ikke jukse med vekten.

KLOKKEHJULET: Harald Hauglin viser frem det omfattende globale systemet som overvåker nanosekundene. Atomur fra alle verdens kanter rapporterer jevnlig inn tiden til Det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris. Disse rapporteringene er med på å sette den universelle tiden UTC. Foto: Adam Enochsson

Etaten for tid

Justervesenet er, for de som ikke allerede vet det, et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Fiskeridepartementet.

– Her gjør vi det tilsynelatende trivielle komplisert. Når vi veier noe, for eksempel, ser vi også på luftfuktigheten og hvor sterk tyngdekraften er, for å finne den nøyaktige vekten, forklarer Hauglin.

Justervesenet er dessuten etaten som sørger for at Norge følger med i tiden. To ganger i året minner de oss på at vi skal stille klokkene våre. Først til sommertid på våren, så tilbake til normaltid på høsten.

Det kan imidlertid endre seg.

EU-parlamentet vil nemlig ha en slutt på ordningen. I 2019 gikk flertallet der inn for å avskaffe sommertidsordningen fra 2021. I 2020 var Europa, som resten av verden, travelt opptatt med å håndtere de helse- og økonomiske effektene av Covid-19. En ny dato vil trolig bli satt når EU-kommisjonen gjenopptar diskusjonene om sommertiddirektivet.

– Men skal man tro en erklæring fra EU-kommisjonen i april i år, vil en eventuell avskaffelse skje etter 2026, opplyser Harald Hauglin.

TIDSLABORATORIET: Blant datamaskiner, kostbare atomur og en jungel av ledninger, følger Harald Hauglin så godt med på sekundene at han iblant glemmer timene. Da må han spise lunsj alene. Foto: Adam Enochsson

– Vi følger klokken slavisk

Hauglin følger naturlig nok debatten med stor interesse.

– Ordningen med sommertid sier mye om at vi er slaver av klokken. For hva skjer egentlig når vi nå skal stille klokken en time tilbake? Folk står opp senere. Det høres kanskje greit ut. Men på våren bestemmer vi at alle skal stå opp en time tidligere. Det har staten bestemt. Det høres jo egentlig ut som en utilbørlig inngripen i folks liv, sier han.

– Men dette gjøres med et finurlig grep, vi sier «det som var klokken seks, kaller vi nå klokken sju. Så kom deg opp!». Resultatet er at stort sett hele befolkningen står opp en time tidligere uten videre mas. Det illustrerer hvor sentral klokken er i organiseringen av livene våre: vi må rekke toget, rekke avtaler, rekke å hente i barnehagen.

Han forteller at viktigheten av tiden vokste frem med jernbanen og telegrafen.

– Spesielt for jernbaneselskapene var det krevende å forholde seg til at hver by hadde sin egen tid, basert på lokale solobservasjoner. Det gjorde det jo til et sant helvete å publisere rutetabeller, ler Hauglin.

MANNEN BAK SOMMERTID: Det var keiser Wilhelm II (midten) som først innførte sommertid under første verdenskrig. Her er han i prat med de tyske generalene Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff. Foto: Wiki Commons

«Evig vinter»

Hvorfor fjerne sommertid nå? Det startet med et folkeopprør i Finland. Hele syv av ti finner ønsker, ifølge én undersøkelse, å bli kvitt sommertiden. Det har skapt ringvirkninger langt utenfor de finske skoger og kan føre til at hele ordningen skrotes.

– EU-kommisjonens opprinnelige forslag var å skrote sommertiden allerede i 2019. Så skulle det være opp til hvert enkelt medlemsland om de ønsket permanent sommertid eller evig vinter, sier Hauglin.

Han lar kommentaren henge litt i lufta og trekker på smilebåndet.

– Man skal vokte seg for hva man kaller det.

– Ordføreren i Båtsfjord hadde et slagord som var «evig sommertid». Det er kanskje mer forlokkende enn evig vinter.

Norge er kjent som et langstrakt land fra nord til sør. Hauglin peker på at det er langt mellom vest og øst også. Landet strekker seg fra fem grader øst for nullmeridianen, helt til grensen mot Russland som er over 30 grader øst.

Det påvirker naturlig nok hvor tidlig sola står opp.

– Norge strekker seg over to tidssoner. Da er det klart at det har noe å si. I Norge er det mange hensyn å ta. Skal vi lytte til A-mennesker i Alta eller B-mennesker i Bergen? Og har det noe å si hva Sverige og Tyskland gjør? Er det viktig at vår børs er åpen samtidig som børsen i Frankfurt?

Krigens betydning

Sommertid er en moderne oppfinnelse. Det ble tatt i bruk i Tyskland og Østerrike-Ungarn i 1916, midt under første verdenskrig. Målet var å utnytte de lyse delene av døgnet og dermed spare dyrebar energi, som var svært etterspurt under krigen.

– Man ønsket å utnytte dagslyset bedre og ikke bruke så mye energi på belysning, forklarer Hauglin.

En rekke europeiske land, deriblant Norge, fulgte etter samme år.

I Norge har ordningen kommet og gått. Vi hadde sommertid under begge verdenskrigene, fra 1959-65 og hvert år siden 1980.

Nå følger vi EU-standarden. Normaltid, også kalt «vintertid», starter den siste søndagen i oktober og varer frem til den siste søndagen i mars. Mellom mars og oktober har vi sommertid.

Enn så lenge.