Guttorm sammen med bestemoren.
– Det var som å få bestemoren min tilbake et øyeblikk
Guttorm Ohnstad laget musikktjenesten han skulle ønske bestemoren hadde da hun fikk demens.
Bestemoren til Guttorm Ohnstad er grunnen til at musikktjenesten Ode finnes i dag.
Ohnstad, som er gründer og CEO i Ode, startet musikktjenesten etter å ha sett virkningen musikk hadde på bestemoren da hun fikk demens.
– Det glitret i øynene hennes da hun sang.
– Bestemor kunne være ganske bisk etter at hun ble syk, men dagene det hadde vært sang på dagsenteret var humøret mye bedre.
Guttorm forteller at bestemoren husket alle sangene selv om hun hadde demens.
– Det glitret i øynene hennes da hun sang, og etterpå var hun alltid i godt humør. Det var som å få bestemoren min tilbake et øyeblikk, forteller han med varm stemme.
Les også: Slik får du potensialet til å bli 150 år gammel
Reduserer angst, uro og depresjon
Ode kombinerer en smarthøyttaler med kun én knapp og egenutviklede algoritmer. Målet er å redusere angst, uro og depresjon hos personer med demens.
– Musikk har en signifikant positiv effekt på livskvaliteten til målgruppa. Vi vil gjøre det økonomisk og praktisk mulig å bruke persontilpasset musikk i helse- og omsorgssektoren, forteller Guttorm.
– Musikk er det mest effektive virkemiddelet.
Ifølge ham er Ode verdens enkleste løsning for terapeutisk musikk. Det er bare å skru på en bryter, så spiller den av en tilpasset spilleliste for hver enkelt bruker.
– Det eneste man må gjøre i forkant er å legge inn personlige preferanser. Dette gjør en pårørende sammen med personen som har demens, forteller Guttorm.
Ifølge ham har omkring 80 til 90 prosent av beboere på norske sykehjem demens.
– Utagerende atferd blant denne gruppen er en stor belastning i eldreomsorgen, som fører til et behov for flere ansatte. Musikk er det mest effektive virkemiddelet for å redusere denne atferden. Derfor tror vi at vår teknologi kan løse deler av ressursproblematikken i eldreomsorgen.
Ble til på Entreprenørskolen
Det var under en diskusjon om digitalt utenforskap på NTNU Entreprenørskolen at Guttorm og en gruppe medstudenter ble bevisst problemstillingen personer med demens har.
– Vi har alltid Spotify i lomma. Det samme gjelder ikke personer med demens. Jeg gikk derfor intensivt til verks for å snakke med sykepleiere og pårørende om deres erfaringer med bruk av musikk. Om brukerne reelt sett er ekskludert, slik vi antok. Det viste seg å stemme, forteller Guttorm.
Under mastergradsemnet ved NTNU begynte Guttorm å lese forskning om hvordan musikk trigger dype nevrale nettverk – altså minner og assosiasjoner i hjernen.
– Det er en av de mest effektive stimuli for hjernen, og kan bygge ro. Min erfaring med bestemoren min ga alt dette mening. Det stemte i både hode og hjerte.
Les også: Du eldes spesielt når du blir 44 år og 60 år gammel
Rekrutterte teknisk sjef
Guttorm fikk med seg et team fra Entreprenørskolen og startet opp i Gründerbrakka på NTNU Gløshaugen, men i dag er det kun industriell designer Silja Rekdal igjen fra originalbesetningen.
I starten brukte de en skoeske med mobiltelefon inni og en Spotify-liste basert på CD-samlingene til eldre de hadde besøkt.
– Da de andre i teamet forsvant ble det til at jeg måtte jobbe mye med utvikling, selv om det ikke er min force. Jeg trengte virkelig en teknisk sjef på laget.
– Da jeg leste lappen tente det en gnist.
Guttorm hang derfor opp en lapp på Gløshaugen for å rekruttere rette person. Den så Tekna-medlem Jakob Helgestad Nordang.
– Da jeg leste lappen tente det en gnist. Det var for godt til å være sant. Jeg hadde studert maskiningeniør, siv.ing og musikkteknologi, og hadde alltid drømt om å kombinere fagene.
I tillegg hadde Jakob et stort ønske om å bruke sin kompetanse til å utgjøre en forskjell.
– For meg passer det helt perfekt å vie meg til å gjøre livet til personer med demens bedre, forteller han.
Utvikler høyttaleren
Da Jakob kom inn i bildet gikk Ode raskt fra en skoeske med biltemahøyttaler til en IoT-høyttaler.
– Den er fremdeles verdens enkleste å bruke med kun en av og på-knapp, forteller Jakob.
I begynnelsen tok det to timer å legge inn musikkpreferanser – nå er det gjort på 15 minutter.
Jakob har også lagt inn en funksjon som sorterer sangene etter tid på døgnet slik at spillelistene deles inn i subgrupper som spiller musikk i ulike stemningsleier.
– På morgenen er det rolige og oppløftende sanger, etter hvert er det mer fart før det blir roligere mot kvelden. Dette justeres for hver enkelt bruker ettersom de kan ha ulike behov, forteller Jakob.
Gode resultater
I vår rullet Ode ut en høyttalerpark på Grefsenhjemmet i Oslo for å teste den på brukere. Det var første gang musikktjenesten ble brukt av ansatte og beboere i full skala på en demensavdeling. Og resultatene var strålende.
– Pleierne på skjermet avdeling melder om et markant bedre morgenstell, mer glede på avdelingen og en enklere arbeidshverdag. De anslår at stellet går 25 prosent raskere for flere av beboerne, forteller Guttorm.
Fagsjef ved Grefsenhjemmet André Ramselien bekrefter at tilpasset musikk gjennom høyttaleren har blitt et verdifullt verktøy hos dem.
– Hun hadde tårer i øynene.
– Ved å spille musikk beboeren kjenner og er glad i, klarer vi å avlede utrygghet og forebygge utagering. Spesielt i sårbare situasjoner som stell. Det skaper en helt annen ro og verdighet for både beboer og pleier, sier han.
Tilbakemeldingene fra brukerne har også vært svært gode og inspirerende.
Guttorm forteller om en dame på Grefsenhjemmet som gikk fra å være veldig passiv og ikke helt til stede, til å bryte ut: «Wow! Åh, nei det her. Dette er virkelig min musikk».
– Hun hadde tårer i øynene, så vi kunne se at det rørte henne. Hun sa rett ut at «dette er medisin for meg». Det var sterkt å oppleve, forteller Jakob og Guttorm.
Den suksessrike piloten ved Grefsenhjemmet har ført til en ny kontrakt. I tillegg har Ode avtaler med ytterligere syv sykehjem.
I sommer flyttet Guttorm og Jakob fra Trondheim til Oslo, der de nå sitter i Gründergarasjen. Her jobber de med å gjøre ferdig infrastrukturen, slik at de kan lansere et ferdig produkt på markedet senere i høst.
