MANNSDAGEN: 19. november er mannsdagen. Tim Sørensen Bernløv, studentleder i Tekna, forteller om følelsen a det å ikke strekke til. Foto: Mikkel Moe.
Mannsdagen: – På papiret har jeg det veldig bra, men …
– For min del handler det om følelsen av å alltid skulle prestere, og aldri være helt god nok, sier studentlederen i Tekna.
I dag er det mannsdagen, 19. november. Vi har spurt Tim Sørensen Bernløv, studentleder i Tekna, om hvordan det egentlig er å være mann i 2026.
– Gratulerer med mannsdagen! Hva synes du om at det finnes en slik dag?
– Vi skal være ambisiøse, selvstendige og gode kjærester.
– Takk! Jeg synes det er veldig fint, og kanskje litt viktig. Det er lett å glemme de problemene vi står i. Det er lett å tenke at alt går fint, at vi ikke trenger å snakke om det.
– Hvordan er det å være mann i 2026?
– Det er veldig varierende. Jeg ser masse fine ting med det, men så er det noen ting som ikke er like bra da. Vi menn har jo våre egne utfordringer til tider, som vi kanskje ikke er så flinke til å snakke om.
– Vi skal være ambisiøse, selvstendige, gode kjærester, sosialt aktive og helst ha kontroll på det meste. Men hvor flinke er vi egentlig til å innrømme at vi er slitne, eller at vi ikke får til alt?
Mannsdagen:
- Den internasjonale mannsdagen (IMD) markeres årlig den 19. november.
- I motsetning til kvinnedagen, har mannsdagen ingen offisiell status hos FN.
I en undersøkelse gjort av Opinion på menn mellom 35-65 år, kom det frem at litt over halvparten av menn som ble spurt mener det er skamfullt å si at man har dårlig psykisk helse.
Av de som har eller har hatt psykiske vansker, var det 54 prosent som svarte at det har gått utover jobb og studier.
Og av de som oppga at de hadde god helse, fortalte 43 prosent at de ville snakket med familie eller partner hvis de fikk det vanskelig, mens 41 prosent ville tilbrakt mer tid i naturen.
76 prosent av dem som døde i selvmord i Norge i fjor, var menn.
Les også: 812 norske lærere om dagens elever: – Stor negativ utvikling de siste 20 år
(Trenger du hjelp? Mental Helse kan ringes gratis døgnet rundt: Ring 116 123).
– På papiret har jeg det veldig bra
Bernløv forteller at han selv sliter med det å ikke strekke helt til. Både til egne og samfunnets forventninger til det å være mann.
– For min del handler det om følelsen av å alltid skulle prestere, og aldri være helt god nok.
– Man sitter igjen med en følelse av å ikke føle mestring, ikke føle man er god nok.
– Jeg studerer et krevende fag, jeg har et verv jeg brenner for, en kjæreste jeg vil bruke tid med, og venner og familie jeg gjerne skulle sett mer. Alt er ting jeg ønsker å prioritere, men summen gjør at jeg ofte føler at jeg ikke gjør nok, uansett hva jeg velger.
– Det er jo litt paradoksalt. På papiret har jeg det veldig bra og får til mye, men så kan jeg ha en hul følelse inni meg.
– Jeg kan fort tenke at «det var ikke helt godt nok» eller «det kunne vært bedre».
– Er det deg selv, eller samfunnet som har disse forventningene til deg?
– Det er en fin kombinasjon. Jeg har et bilde på innsiden av hvem jeg vil være som person, som kjæreste, som sønn, som venn og som bror. Men så er det en annen side ved det, altså hvilken rolle jeg har fått.
– Vi menn skal være standhaftige og robuste. Vi skal ikke snakke så mye om følelser, det er tabubelagt.
– Hva gjør dette med den mentale helsen?
– Man sitter igjen med en følelse av å ikke føle mestring, ikke føle man er god nok. Det er rart hva den følelsen gjør med deg. Man ender opp med å ikke prioritere vekk forpliktelser.
– Man prioriterer vekk den middagen med en venn, eller den turen hjem til Bergen, som kanskje hadde vært viktigst for deg selv og din mentale helse.
Han forteller at han kjenner seg godt igjen i en spesifikk «meme»: «Når du akkurat har fått den mest forferdelige beskjeden i livet ditt» Så er den en person som puster tungt ut, deretter starter bilen og kjører, som om ingenting har skjedd.
– Det er noe litt stoisk i det, «Jaja, får ikke gjort noe med det» Men vi kan gjøre noe med dette, vi kan snakke med noen.
– Jeg tror det er viktig å tørre å være den første i venneflokken som sier fra. Det er rart med det, jeg har aldri syntes at det har vært kjipt når en venn har vært fortrolig med meg. Og jeg har aldri opplevd at noen har reagert dårlig når jeg har vært fortrolig med dem, men terskelen er høy likevel.
– Man er redd for å være en byrde.
– Er du flink til å spørre de rundt deg om de har det bra?
– Ja, det synes jeg er ganske viktig.
Bernløv tror vi som samfunn fortsatt har lett for å behandle menn og kvinner forskjellig.
– Jeg husker at jeg gikk på barneskolen og spilte fotball i et friminuttet, så falt jeg og skadet meg, så kom en kompis bort og spurte hvordan det gikk, så sa jeg det gikk fint, men jeg satt jo der og gråt. Da fikk jeg ganske klar beskjed, enten reis deg opp å spill, ellers kan du gå av banen og ikke være i veien.
– Men jeg har en tvillingsøster, og da det samme skjedde med henne så stoppet de hele spillet. Da måtte de sjekke at min søster virkelig hadde det bra.
Gutter gjør det dårligere på skolen
Forskjellen mellom kjønnene kommer virkelig frem på skolen. Som studentleder er Bernløv også opptatt av kjønnsforskjellene man ser i høyere utdanning.
Det er 55 prosent flere kvinner enn mannlige studenter ved universiteter- og høyskoler i Norge.
– Vi må finne ut hvordan vi kan skape studiemiljøer hvor flere opplever mestring og tilhørighet, sier han.
– Det kan i verste fall bli en ond spiral.
På skolen får gutter lavere standpunktkarakterer og eksamensresultater, som du kan lese om i denne saken. Her kommer det også frem at de trenger mer individuell opplæring, de har en dårligere relasjon til lærerne og de dropper i større grad ut av videregående skole.
– Hva tror du er grunnen til at gutter gjør det dårligere på skolen, og at det er færre menn enn kvinner på høyere utdanning?
– Det er et vanskelig spørsmål. Er det slik at høyere utdanning ikke passer menn, eller er høyere utdanning blitt slik at det ikke lenger passer menn?
– Vi vet jo at utviklingen til menn går litt saktere mentalt, særlig de første årene. Vi ligger noen år etter, og kanskje det henger igjen. Når man skal ta valget etter grunnskolen kanskje man da tenker at «Dette er ikke noe for meg».
– Hva er konsekvensen av skjev kjønnsbalanse i høyere utdanning?
– Det kan i verste fall bli en ond spiral hvor det ikke lenger er akseptert som manne-yrker lenger, så det går fint at de er underrepresentert. Jeg tror et er veldig viktig å ha varierte synspunkter i de ulike yrkene, vi vet at det hjelper med en jevn kjønnsfordeling.
– Vi blir mer effektive og vi samarbeider bedre. Vi drar kjempenytte av det.
Studentlederen tror vi undervurderer hvor viktig følelsen av mestring er.
– Hvis du gjennom hele skolegangen sitter igjen med følelsen av at du ikke er god nok, kan det følge deg videre i livet. Derfor handler dette om mye mer enn karakterer og hvem som tar høyere utdanning.