KI i studiene: – Vi er redde for å bli tatt i juks

Når kan du bruke kunstig intelligens under studietiden? Reglene er ikke tydelige, og det virker som det er store forskjeller fra studiested til studiested.

– Det er ekstremt forvirrende.

I Teknas nye undersøkelse blant 3074 Tekna-studenter, kommer det frem at studentene sliter med å skjønne når og hvordan de kan bruke KI.

Redde for å bli tatt i juks

32 prosent av dem som bruker KI er redde for å bli tatt i juks. Av studentene som ikke bruker KI oppgir 18 prosent at det er frykten for å bli tatt i juks som er grunnen til at de avstår.

«Det er ekstremt forvirrende hvor mye KI man kan bruke, og når det regnes som juks», svarer en av studentene i undersøkelsen.

Noen nøkkeltall fra undersøkelsen:

• Halvparten av studentene betaler for KI-verktøy.
• 76 prosent bruker KI til å få gode forklaringer på pensum,
• 69 prosent vet ikke hvor de kan få veiledning om KI på studiestedet.
• 20 prosent mener foreleserne ikke har kunnskap om lover og regler ved bruk av KI.

Du kan lese hele undersøkelsen her.

Motstridende beskjeder om hva som er lov

Heller ikke på eksamen er det veldig klart hva som er lov. 26 prosent mener reglene ikke er tydelige nok.

– Jeg kjenner meg så igjen i svarene som kom frem i undersøkelsen, sier leder for Tekna-studentene, Tim Sørensen Bernløv. 

Studentlederen er selv ferdig med bachelorgrad i elektronikkingeniørfag, og skal begynne på master i kybernetikk og robotikk. Der håper han det blir klare retningslinjer for bruken av KI.

– Det er veldig forvirrende å være student i dag. De fleste bruker det, men få vet hvor de skal gå på studiestedet sitt for å få veiledning.

Han kjenner seg godt igjen i frykten for å bli tatt i juks.

– Vi er ikke redde for å bli tatt for å jukse med vilje, men det er veldig vanskelig å vite hva som er juks.

Han kan oppleve å få tre ulike retningslinjer for hvordan verktøyet skal brukes.

– En professor kan si vi skal kjøre på og bruke KI til alt, en annen sier at hvis han ser et snev av KI blir det juksesak og ett års utestengelse. I tillegg sier instituttet at disse verktøyene skal brukes med omhu.

– Det er ingen som tør å si hvor mye de faktisk bruker KI.

– Hvis du bytter studiested kan det være annerledes. Så det du får karakter A for i Bergen kan plutselig bli stryk på UiO for eksempel.

Han merker også at det har blitt en voksende KI-skam blant studentene.

– Det er ingen som tør å si hvor mye de faktisk bruker KI. Hvis du bare spurte KI og fikk svaret ditt, så er du en tulling, men alle gjør jo det samme. 

– Tror du KI-bruken gjør noe med kvaliteten på studiene?

– KI kan jo være en slags privatlærer som finner gode måter å lære deg pensum på, men det kan også være en idiotfabrikk hvor du bare legger inn vanskelige spørsmål og kopierer svarene inn i oppgaven.

– Kunne man kommet seg gjennom hele studier med kun KI-generering?

– Jeg tror det kunne vært mulig med de beste betalingsversjonene. Du blir ikke en A-student, men du får svar på de fleste spørsmålene. Det er litt skummelt å tenke på.

Han mener det er bruken av verktøyet som kan ødelegge, ikke verktøyet selv.

– Vi skal ut i arbeidslivet etter hvert og der blir det brukt mye KI, så vi må ha kompetanse på det og vite hvordan vi bruker det.

Har fått KI-svar fra professor

Han har selv opplevd å få KI-tekst som svar fra professor på en oppgave han leverte.

– Ja, det var fullt av lange tankestreker (–) og mange slike typiske KI-tegn i den.

– Det var skrevet ganske bra så jeg tror ikke det var 100 prosent generert, men det var tydelig bruk av språkmodell.

– Plutselig kan man få en rar virkelighet hvor professorer lager oppgaver med KI, som besvares av studenter med KI, som rettes av professorer med KI.

– Hva er løsningen på dette?

– Vi trenger gode og klare retningslinjer på hvordan studenter kan bruke KI, og disse retningslinjene må være like uavhengig av hvor i landet man studerer, sier studentlederen.

Roland Mandal er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Les også: Sivilingeniør-studenter topper bruk av KI

Ekspertutvalg kommer med sin rapport i høst

Roland Mandal, som er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, er usikker på når nasjonale retningslinjer for studentenes KI-bruk kan være på plass, men han tror vi kan få mer klarhet i høst.

Da skal et ekspertutvalg ledet av Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, etter planen legge frem sin rapport.

– Malthe-Sørenssen-utvalgets innstilling, samt den kommende innføringen av KI-forordningen i norsk lov vil trolig påvirke diskusjonene om behovet for nasjonale retningslinjer, sier Mandal.

– Utvalget har allerede kommet med klare anbefalinger knyttet til økt bruk av kontrollerte eksamensformer og mindre hjemmeeksamen.

At det er behov for endring kommer frem i flere undersøkelser.

– Tallene Tekna-undersøkelsen viser til samsvarer med andre kilder, blant annet årets Studiebarometer. Der oppgir over 90 prosent av studentene at de bruker KI i studiearbeidet, mens bare 21 prosent mener de har fått tilstrekkelig opplæring. Det viser et tydelig gap mellom faktisk bruk og opplæringen studentene får.

– Når det gjelder retningslinjer, svarer nærmere 60 prosent i samme undersøkelse at reglene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelige. Videre viser årets kartlegging av UH-sektorens arbeid med digital omstilling at 20 av 21 institusjoner hadde utarbeidet, eller var i ferd med å utarbeide, retningslinjer for bruk av KI i undervisning og læring.

– Arbeidet med retningslinjer har altså kommet et godt stykke, men de må gjøres kjent, brukes aktivt og kobles tydelig til opplæringen studentene får.

– Studentene bør orientere seg på institusjonenes hjemmesider.

Mandal forteller at mange institusjoner har etterspurt nasjonale retningslinjer, og i fjorårets temarapport om bruk av KI i UH-sektoren pekte HK-dir på at nasjonale retningslinjer kan bidra til større grad av harmonisering i sektoren.

– Nasjonale retningslinjer bør først og fremst avklare overordnede rammer for KI-bruk, som hva som er tillatt bruk, hvordan personopplysninger skal behandles og hva som kjennetegner god dataforvaltning med mer. Slike retningslinjer vil gi institusjonene trygghet i prinsipielle spørsmål, samtidig som de fortsatt kan lage mer tilpassede retningslinjer for egne faglige og institusjonelle behov.

– Hva skal studentene gjøre i mellomtiden?

– Studentene bør orientere seg på institusjonenes hjemmesider. Der vil det vanligvis finnes både nyheter om KI, informasjon om retningslinjer, noe veiledning og anbefalinger, samt oversikt over hvilke KI-tjenester institusjonene tilbyr egne studenter og ansatte. Hvis de ikke finner informasjon om retningslinjer, eller har spørsmål til noe av det som står i dem, kan de ta kontakt med institusjonen, sier han.