Hopp til innhold

JURIDISK RÅDGIVER: Anette Moldrem, juridisk rådgiver i Tekna, forteller om det nye likelønnsdirektivet.

Nå skal du slippe å fortelle hva du tjener

Det nye likelønnsdirektivet kan bety gode nyheter for arbeidssøkere i tiden fremover.

Snart kan ingen spørre deg om hva du tjener under et jobbintervju.

Det nye likelønnsdirektivet som kommer til å tre i kraft i Norge på sikt, skal bidra til mer åpenhet rundt lønn og kommer med flere markante endringer.

Det nye regelverket er allerede vedtatt i EU-landene, og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) jobber med å gjennomføre direktivet i norsk rett.

Du skal vite startlønn eller lønnspennet allerede før første intervju.

Flere av endringene vil være gunstige for deg som er jobbsøker.

Fra artikkel 5 i direktivet kommer det frem to spennende endringer:

  • Når du søker jobb skal du nå få vite om startlønn eller lønnsspennet for den aktuelle stillingen allerede før første intervju.
  • Og på jobbintervjuet kan du ikke få spørsmål rundt nåværende lønn eller lønnshistorikk.

– Dette er to av de viktige praktiske endringene i det nye lønnsdirektivet, sier Anette Moldrem, juridisk rådgiver i Tekna.

Arbeidsgivere skal i tillegg sørge for at stillingsannonser og stillingstitler er kjønnsnøytrale, og at rekrutteringsprosesser foregår på en ikke-diskriminerende måte.

Moldrem håper det nye direktivet vil føre til mindre usaklige lønnsforskjeller mellom kjønnene.

– Målet med direktivet er å redusere usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Om en større åpenhet rundt lønn faktisk vil føre til det, gjenstår å se. Men det er lov å håpe. 

Lettere å spørre sjefen om hva kollegaen tjener

Fra artikkel 7 i direktivet kommer det frem at du ikke lenger trenger å ha mistanke om diskriminering på grunn av kjønn for å be om innsyn i lønnsnivået i bedriften du jobber. Innsynet gjelder gjennomsnittsnivået for arbeidstakere som utfører samme arbeid eller arbeid av lik verdi.

– Dette vil vel senke terskelen for å spørre i så fall?

– Ja, dette betyr at ansatte vil få sterkere rettigheter til informasjon om lønn. I tillegg må arbeidsgivere opplyse alle ansatte hvert år om deres rett til å motta disse opplysningene. Spesielt dette siste vil jeg tro senker terskelen til å spørre. Arbeidsgivere må også gjøre kriterier for lønnsfastsettelse og lønnsutvikling lett tilgjengelig, sier Moldrem.

– Betyr dette at jeg vil kunne se lønna til de andre på jobben? 

– Nei, direktivet gir ikke rett til informasjon om lønn på individnivå. Det du vil ha rett på, er informasjon om gjennomsnittlige lønnsnivåer fordelt på kjønn for grupper av arbeidstakere som utfører samme eller likeverdig arbeid, altså arbeid av lik verdi.

– Hvis du derimot mistenker diskriminering på grunn av kjønn, gir allerede dagens lovverk deg rett til innsyn i lønnen til kollegaen du sammenligner deg med. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller samtidig måtte informere kollegaen din om at du har fått innsyn i disse opplysningene, og du må skrive under på en taushetserklæring. 

Les også: Unge snakker dobbelt så mye om lønn

Mer åpenhet om lønn

Det er ikke ulovlig å lønne kvinner og menn ulikt dersom forskjellen skyldes saklige forhold som kompetanse, erfaring, ansvar eller prestasjoner.

– Det som er ulovlig, er lønnsforskjeller som skyldes kjønn, sier Moldrem.

– Likelønnsdirektivet endrer ikke dette prinsippet. Målet er å skape større åpenhet rundt lønn, som bidrar til å hindre at det oppstår forskjeller og gjøre det enklere å avdekke og rette opp usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Det skal i tillegg sikre retten til å kreve erstatning for arbeidstakere som har lidd skade som følge av et brudd på en rettighet eller forpliktelse knyttet til prinsippet om likelønn.

– Det er også er krav om at det skal innføres effektive og avskrekkende sanksjoner ved brudd på direktivet, sier Moldrem.

HVA TJENER DU? Det blir ikke lov å stille deg spørsmål om hva du tjener i din nåværende jobb når du er på jobbintervju.

Mange norske bedrifter må rapportere oftere

Det er allerede lovfestet i Norge at offentlige og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn annethvert år.

– Noe som er nytt er at arbeidsgivere med 250 eller flere ansatte må redegjøre hvert år. I tillegg er det ikke tilstrekkelig etter direktivet å kun rapportere på gjennomsnittslønn. Det må blant annet rapporteres på medianlønn, og lønn må deles opp i supplerende og variable elementer.

– Det betyr at for eksempel bonus må skilles ut fra ordinær lønn.

– Det betyr at for eksempel bonus må skilles ut fra ordinær lønn. Det at lønnen må deles opp i ulike elementer vil trolig gjøre det enklere å se hvor likelønnsforskjeller oppstår, sier Moldrem.

Hvis lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i en gitt arbeidskategori overstiger fem prosent, må arbeidsgiveren gjennomføre en felles lønnsvurdering med arbeidstakerrepresentantene.

– Hvis det ikke finnes saklige grunner for forskjellene må arbeidsgiver rette opp.

– Når kommer direktivet? 

– Det er foreløpig ikke klart når likelønnsdirektivet blir innført i Norge. Direktivet er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og er derfor heller ikke gjennomført i norsk rett.

–  Hvordan de endelige norske bestemmelsene blir utformet gjenstår altså å se, men at dette er noe som kommer på sikt, er sikkert.