Halvnært bilde av Martine Sol Skogen Brataas og Gudrun Glende som smiler. Begge har hvit genser.

Tekna-medlemmene Martine Sol Skogen Brataas og Gudrun Glende hadde begge jobben i boks hos Aibel før de avsluttet masterstudiene i materialteknologi ved NTNU våren 2019

Møtte et arbeidsmarked på topp

Med master i teknologifag kan du være interessant for selskaper om du er fagfokusert eller en som elsker å ha ti baller i lufta samtidig. Det er Martine Sol Skogen Brataas (26) og Gudrun Glende (27) gode eksempler på. Arbeidsmarkedet har ikke vært bedre for nyutdannede teknologer siden 2013, viser Teknas ferske arbeidsmarkedsundersøkelse.

Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannede medlemmer sommeren 2019 vitner om gode tider i norsk økonomi og et stort behov for teknologer. Fem måneder etter studieslutt var 91 prosent av de som svarte i arbeid. 72 prosent hadde jobbene i havn før de var ferdig med studiene. Det er det høyeste tallet siden 2013. Etter oljekrisen i 2016 var antallet som rapporterte at de var ledige 16 prosent. I 2019 var ledigheten under syv prosent. Dette nærmer seg nivåer før oljekrisen, da ledigheten fem måneder etter studieslutt lå på fem prosent.

Funnene fra undersøkelsen stemmer med hva nyutdannede og fersk sivilingeniør i Aibel AS, Gudrun Glende (27) selv har erfart. Hadde hun fortsatt studiene uten avbrudd fra starten, hadde trolig jobbmulighetene sett annerledes ut. – Da den klassen jeg startet med på studiet ble ferdig våren 2017, var det vanskelig for mine klassekamerater å få seg relevant jobb. Etter en rundspørring i julen viser det seg at de som ble ferdig fra materialteknologi ved NTNU samtidig som meg, altså våren 2019, ikke hadde noe problem med å finne relevant jobb. Nærmest alle i kullet har jobb, og om lag 70 prosent har relevant jobb per dags dato, så langt jeg har klart å undersøke, sier hun.

Både Gudrun og hennes kollega Martine Sol Skogen Brataas (26) – begge med master i materialteknologi fra NTNU i Trondheim våren 2019, hadde jobben i havn før studieslutt.

Med samme utdanning, er det likevel to ulike personligheter med ulike veier inn i jobbtilværelsen, vi møter i serviceselskapet Aibel i Asker, der begge nå har jobbet i snart fem måneder.

Den ene fagfokusert– den andre organisasjonstalent

Mens Martine ikke lot noe forstyrre hennes faglige interesser og målbevisste studieplan mot master i materialteknologi, tok Gudrun på seg store og krevende verv utenom studiene. Det startet med lederverv i linjeforeningen, fortsatte med at hun ble kommunikasjonsansvarlig i Event i UKA-15 før det toppet seg da hun var Næringslivssjef i UKEstyret for UKA-19 våren 2016 til våren 2018. Arbeidet i UKEstyret for UKA-17 medførte fullt fokus på vervet i nesten 2 år.

– Jeg ville ha det beste ut av både studier og andre aktiviteter. Da måtte jeg ta teknologifagene hulter til bulter – ikke alltid i logisk rekkefølge, for å kunne lande begge deler, ler Gudrun.

Fordelt på fagretninger viser Teknas undersøkelse at de med master i Planfag ligger på topp i statistikken med 96 prosent i jobb fem måneder etter studier, i likhet med Ledelse og økonomi, og Bygg og anlegg, så IKT og Matematikk. Lavest ligger de som har studert biologi med 77 prosent i arbeid fem måneder etter studier.

Med litt ulik masteroppgave i materialteknologi sorterer Gudrun og Martine under fagretningene Fysikk og Kjemi i Teknas undersøkelse. Innen fysikk viser undersøkelsen at 90 prosent var i arbeid fem måneder etter studier, mens tallet for kjemi er 86 prosent.

Martine søkte bare relevante jobber i forhold til fag, mens Gudrun søkte både relevante og mer ikke-relevante jobber. For begge var det viktigste å finne en jobb de visste de ville trives med i forhold til arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter.

Overrasket over realfagvalg

I utgangspunktet tydet lite på at Martine skulle bli sivilingeniør. I to «friår» etter videregående jobbet hun blant annet som assistent på en barneskole og spilte aktivt håndball. Hennes første plan var å bli sykepleier som sin mor, men da hun oppdaget hvor moro en kusine, som var kjemiingeniør, hadde det på jobben, fant hun ut at hun ville studere teknologi. Det betydde at hun måtte ta både fysikk og to matematikkfag hun manglet fra videregående på ett år.

– Folk rundt meg ble faktisk veldig overrasket, da jeg gikk «all-in» i realfagene, forteller hun. Hun fortsatte like seriøst i studiene ved NTNU. – Ingen ting kommer gratis, og jeg har måttet jobbe meg inn i realfagene. Lite utenom studiene skulle forstyrre meg. Jo dypere jeg kan grave meg ned i fagene, jo artigere synes jeg det er, sier hun.

Hun begynte å søke jobber høsten 2018. Da en jobbannonse fra Aibel i Asker dukket opp, der de søkte etter en nyutdannet materialingeniør, var det «spot-on» for Martine.

– Jeg tenkte «Den jobben er min!». Etter søknad ble jeg innkalt til intervju, og i april fikk jeg jobbtilbud.

Nå har det gått snart fem måneder siden jobbstart.

– Det har vært en bratt læringskurve, men artig. Som veldig mange her i Aibel, jobber jeg innenfor det kjempestore Johan Sverdrup-prosjektet. Typisk for oss materialteknologer, er at vi har ansvar for materialvalg og korrosjonsbeskyttelse av overflater, i tillegg til oppfølging av materialrelaterte problemstillinger på verftene våre i Haugesund og Thailand.

Planlegger – midt i blinken

Mens Martine fant den perfekte jobb i forhold til faglig fordypning i studiene ganske raskt, måtte Gudrun bruke litt lenger tid på å finne den rette jobben i forhold til interesser og personlige egenskaper.

Portrettbilde av Martine Sol Skogen Brataas
Martine Sol Skogen Brataas trives best når hun kan fordype seg i faglige problemstillinger som korrosjons- og overflateteknikk.
Portrettbilde av Gudrun Glende
Gudrun Glende elsker å ha det hektisk rundt seg, gjerne med mange baller i lufta samtidig.

Med flere sivilingeniører i slekta, blant annet begge foreldrene, lå det liksom i kortene at hun skulle studere ved NTNU.

– Jeg begynte på elektronisk systemdesign, men fattet ikke helt interessen for «strømfagene» og byttet til materialteknologi etter ett år. Hele oppveksten likte jeg å organisere ting og få andre med meg – om det var i korps, som revysjef på videregående eller i russestyret. Som tidligere nevnt liker jeg å få ting til å skje, at det er hektisk og det å ha mange baller i luften samtidig.

– En ren ingeniørjobb som Martine har, passer nok ikke helt for meg. I og med at jeg var litt usikker, tenkte jeg først at typiske internshipjobber ville passe, fordi du da ofte får rotere i ulike avdelinger og lokasjoner i et selskap og teste ut hva du liker. Jeg nådde imidlertid ikke helt opp for de jobbene jeg søkte.

En sommerjobb innen HR og kommunikasjon i Kongsberg-gruppen hadde tidligere gitt Gudrun noen aha-opplevelser. – I og med at jeg ikke er smalt interessert i noen bestemte fag, skjønte jeg at jeg måtte finne en annen måte å bli god på. Jeg fikk smaken på det å ha overblikket, se det store bildet, noe som passer min personlighet. Det var helt klart at jeg ville jobbe i en teknologibedrift. Jeg liker måten teknologer tenker på og den veldig logiske tilnærmingen de har til problemløsning.

Skilte seg ut blant søkere

Det viktige for Gudrun ble å finne en jobb som passet henne som person, med hennes tankesett, og at hun skulle ha det gøy.

– Vi skal tross alt jobbe i 40 år, ler hun.

Hun ble tipset om jobbannonsen fra Aibel i april der de utlyste en stilling som Planlegger.

– I annonsen sto det at de oppfordret nyutdannede til å søke, men ville gjerne ha folk med erfaring. Dette var min sjanse, tenkte jeg. Jeg tror personlige egenskaper, engasjement og teknologisk forståelse må ha vært utslagsgivende for at jeg fikk denne planleggerjobben i Aibel. De andre som jobber som planleggere her har ulike utdanningsbakgrunner. Det som gjorde at jeg skilte meg ut, tror jeg må ha vært at jeg både var sivilingeniør og hadde hatt mange organisatoriske verv.

I likhet med Martine, jobber også Gudrun med Johan Sverdrup-prosjektet. Hennes arbeidsoppgaver dreier seg om planlegging av prosjektet mot milepæler i ulike deler og faser.

– Jeg liker å være på tå hev hele tiden, får masse energi av å løpe rundt og ha mange baller i lufta samtidig, og samtidig søke å ha det store overblikket over komplekse problemstillinger.

Når vi spør Gudrun hva hun har lært gjennom alle de frivillige vervene, må den kvikke jenta tenke seg nøye om. – Jeg tror det må være at jeg har lært mye om meg selv, og det å jobbe sammen med andre mot konkrete mål.

Benyttet Teknas kontraktsgjennomgang

Hverken Gudrun Glende eller Martine Sol Skogen Brataas, hadde et etablert forhold til arbeidsgiver fra før, men de hadde hørt mye positivt om selskapet Aibel. Den klare satsingen på fornybar energi som for eksempel havvind appellerte til dem. – Veldig positivt er også det multikulturelle arbeidsmiljøet med mennesker fra mange ulike land. Det er veldig interessant og lærerikt, sier de.

De unge Tekna-medlemmene bekrefter begge at de kjenner til Teknas begynnerlønnsanbefalinger og Teknas lønnsstatistikk. Begge to benyttet seg også av tilbudet om gjennomlesing av kontrakten før de takket ja til jobbtilbudet. – Det var veldig bra, sier Martine som er imponert over den raske responsen fra Tekna-juristene.

Utdanninger treffer

I en kommentar til undersøkelsen sier Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg at det er flott å se at arbeidsmarkedet for nyutdannede er godt. – Etter noen tøffe år, så er vi igjen i en situasjon hvor de fleste er raskt ute i jobb og hvor det er stor rift om realfaglig og teknologisk kompetanse. At så mange får relevante jobber som gir spennende faglige utfordringer viser at utdanningene treffer målet, sier Randeberg.

 

Funn fra undersøkelsen:

  • 91% av de som avsluttet studiene sommeren 2019 var i arbeid innen fem måneder, 12 prosentpoeng flere enn i 2016.
  • Antallet som rapporterte arbeidsledighet etter fem måneder var 7%. Etter oljekrisen i 2016 var ledigheten på 16% , mens før oljekrisen var den på 5%.
  • 72% fikk jobb før studiene var avsluttet totalt sett, en jevn oppgang fra 2016.
  • Privat sektor er den foretrukne sektoren. 71% av mennene svarer at de ønsker å jobbe i privat sektor, 55% av kvinnene. 92% av kvinnene søker allikevel jobber i privat sektor, 95% av menn.
  • 79% fikk jobb i privat sektor, 14% i stat og 5% i kommune.
  • Planfag er den faggruppen der flest var i jobb et halvt år etter studieslutt med 96 %, i likhet med ledelse og Økonomi og Bygg og anlegg, færrest innen Biologi med 77 %.
  • 57 % fikk jobb som samsvarte helt med studiets fagretning, 65% med studiets utdanningsnivå, et par prosentpoeng bedre enn ved forrige måling.
  • Faglig utfordring, utviklingsmuligheter og lønn oppgitt som viktigste drivere ved valg av sektor. Lønn er viktigere for de som jobber i privat sektor enn blant de som jobber i de andre sektorene. 80 % svarer at lønn er viktig i privat sektor, mot 40% i kommunal sektor og 28% i stat.
  • 47 % fikk jobb gjennom digitale kanaler, å søke på stillinger lagt ut på nett har blitt den viktigste måten å få seg jobb på. 1 av 4 får seg jobb gjennom allerede etablert kontakt med en bedrift.
  • 20% benyttet Teknas lønnsstatistikk og kontraktsgjennomgang når de var i forhandlinger om ny jobb om ny jobb, 24 % benyttet seg av begynnerlønnsanbefalingen.