Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge,
Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her:
http://browsehappy.com
BAKTERIEVEKST: Det er uten tvil mange bakterier på mobilene.
Så mange bakterier fant vi på mobilene
Hvor ofte vasker du mobilen din, og hvordan gjør du det?
Tekna Magasinet
Publisert: 28. okt. 2025
TEKST
Sondre Tallaskrud
FOTO
Magnus Berg
VIDEO
Mikkel Moe/Magnus Berg
Tekna Magasinet
Publisert: 28. okt. 2025
TEKST
Sondre Tallaskrud
FOTO
Magnus Berg
VIDEO
Mikkel Moe/Magnus Berg
Vi bruker mobilen overalt – på bussen, på toalettet og på jobb. Vi har den i lomma, i hendene, og vi fører den mot munnen når vi snakker i den.
Men hvor skitten er den egentlig, og kan den bidra til økt smitte i den norske befolkningen?
Vi testet 10 tilfeldige mobiler på arbeidsplassen, og det tok ikke lang tid før noe ekkelt og ikke minst illeluktende begynte å vokse frem.
– Jeg ser også gule stafylokokker.
Etter en uke i petriskålene dukket det opp tydelige bakteriekolonier. For å forstå hva som vokste frem, fikk vi hjelp av sivilingeniør i kjemi og bioteknologi Pundharika Barkved.
Under kan du se utviklingen som skjedde i løpet av en uke:
– I dag bruker vi mobiltelefonen hele tiden
– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt over denne mengden.
Det sier bioteknologen i det hun får se skålene.
– Denne her kan faktisk være E. coli.
– Jeg kan se at det allerede er mye mugg og sopp på disse. Jeg ser også hvite og gule stafylokokker, og lukten de avgir minner om tåfis.
– Dette er utgangspunktet i bakterier vi skal ha på huden, men det finnes versjoner som kan gjøre oss syke.
I verste fall kan nemlig gule stafylokokker produsere forskjellige giftstoffer og enzymet koagulase, som kan få blodet til å levre seg. Dette kan i verste fall forårsake hjernehinne- og benbetennelse, samt endokarditt og sepsis, ifølge Store norske leksikon.
Men det er ikke bare stafylokokker som har krabbet rundt på mobilene her i huset.
VASK MOBILEN: Pundharika Barkved vasker mobilen to ganger om dagen. Foto: Mikkel Moe.
– Denne her kan faktisk være E. coli, sier Pundharika om noe hun ser i en av petriskålene.
– Og den svarte prikken her, den vet jeg faktisk ikke hva er.
Hun tror det er mange som glemmer å vaske mobilen i Norge.
– I dag bruker vi mobiltelefonen hele tiden, vi tar dem med på bussen, på toalettet og hver gang vi tar på noe kan vi overføre bakteriene til mobilen.
Vi testet å vaske en av mobilene med antibac og en med Zalo. Petriskålen med Zalo var helt ren, mens den med antibac hadde en liten bakteriekultur på seg.
Selv om dette ikke er solid forskning, kan det indikere at såpe er best til dette formålet.
– Jeg vasker selv mobilen to ganger hver dag med såpe og vann, men jeg jobber på et sykehus, så min mobil er ekstra utsatt.
Hun forteller at man ikke må glemme dekselet når man vasker, det er nemlig her de fleste bakteriene kan befinne seg.
– Jeg skrur av mobilen før jeg vasker den. Men den største bakteriekilden på mobilen er dekselet rundt, så det burde definitivt også vaskes. Dekselet er et oppsamlingssted uten like.
Spredning av sykdom
Det er mange som er syke på denne tiden av året. Hun tror mobilen kan være en mulig smittekilde nå under influensasesongen.
– Rutinene våre er merkbart dårligere i etterkant av korona, vi tar på ting, så tar vi på mobilen og har mot ansiktet og munnen når vi skal snakke med noen.
– Vi er også på vei mot omganssyke-sesongen.
– Vi er også på vei mot omganssyke-sesongen, så det er viktig å tenke på dette nå fremover.
Hun tror generelt mange har glemt hvor viktig det er å følge ulike tiltak når du er syk.
– Hvor mange er det i dag som hoster i albuen sin? Hvor mange er det som forskjølet gjør ærender eller drar på jobb? Det er viktig å tenke på sine teknikker og med-pendlere på bussen for eksempel.
Normalflora på huden
Gjennomsnittlig har en voksen person nesten to kvadratmeter hud på kroppen. Huden har diverse mikromiljøer eller soner, med ulike leveforhold for mikroorganismer. De ulike sonene har for eksempel ulik grad av fuktighet og talg.
Mikroorganismer okkuperer en rekke nisjer på huden og beskytter mot invasjon av sykdomsfremkallende (patogene) mikrober. Den mikrobielle floraen finnes i øverste lag av epidermis og hårfoliklene. Eksempler på hudbakterier er Staphylococcus epidermidis, arter i slekten Micrococcus og corynebakterier.
Det totale antallet hudbakterier hos et voksent menneske er beregnet til å være 1012, det vil si én billion. På fuktige hudområder (for eksempel i armhulene og neseborene) er antallet bakterier over én million kolonidannende enheter (CFU, colony-forming units) per kvadratcentimeter (cm²), mens på armer og rygg finnes det mellom tusen og ti tusen CFU/cm².
Selv om bakteriene kan se ille ut, er ikke målet å fjerne alt. Vi er ekstremt avhengige av disse små levende skapningene.
– Her er det vanskelig å skille mellom hvilke som er skadelige og hvilke som er gode.
– Det er mange bakterier vi skal ha på huden, de hjelper oss.
Menneskets normalflora er alle de mikroorganismer som man normalt har på huden og slimhinnene uten å bli skadet. Mikroorganismene får næring og levested fra mennesket. Samtidig beskytter normalfloraen mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.
For å hindre smittespredning har flere steder i annet blant asiatiske land muligheter for å vaske mobilen sin på offentlige steder med UVC-lys. Barkved tror dette kunne vært en fin løsning i Norge, hvis de ble laget på en god måte.
– Men, man skal helst gnikke inn såpe og vann på både mobil og hender for å ødelegge cellemembranen til bakteriene, sier hun.