Mastervinner mener pandemien har gitt større respekt for naturen
Miljø- og naturressurser ved NMBU er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram innen biologiske fag. Førsteamanuensis Mona Henriksen mener...
Leah Henriksen og Kristoffer Solheim Smith jobber med munnbind på elektronikk- labben. Foto: Fredrik Arnesen Stulen
Mastervinner vil avsløre miljøbobler
Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram innen fysiske og kjemiske fag. Professor Espen Olsen vil gi studentene grunnlag til å vurdere forskjellen på en boble og fysisk substans i ny og uprøvd teknologi.
Tekna Magasinet har for sjette året på rad rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer. Her svarer professor Espen Olsen for mastervinneren innen fysiske og kjemiske fag (se resultatene for alle masterprogram i denne faggruppen nederst).
– De globale investeringene i fornybar energi er nå så store at det snakkes om en mulig grønn boble i de internasjonale aksjemarkedene. Kan den økte interessen for fornybare investeringer gjøre det realistisk å nå Paris-målene om en global oppvarming på maksimum to grader, og fortrinnsvis kun 1,5 grader?
– Endelig ser det ut til at det skjer noe rundt den kommersielle siden av det grønne skiftet. Dette er drevet av økte priser på utslipp fra EUs kvoteordning samt en voldsom prisnedgang på fornybar energi som sol- og vindkraft. Når markeder utvikles så raskt som det nå ser ut til for grønne løsninger er det alltid en fare for dannelse av økonomiske bobler. Dette har vi også sett tidligere innen fornybar energiteknologi med en solenergiboble midt på 2000-tallet. Det mest forslitte uttrykket rundt bobler i aksjemarkedet er "but this time it´s different!". Derfor er det viktig med genuin teknologisk kunnskap rundt hva som er kjernen i vekstselskaper basert på nye tekniske løsninger. Vi forsøker å gjøre våre miljøfysikkstudenter best mulig rustet til å vurdere hva som er luft i en boble og hva som er fysisk substans i ny og uprøvd teknologi. Målene i Parisavtalen kan bare nås med stadig lavere utslipp. Økt økonomisk interesse for grønne løsninger er en forutsetning for å få dette til.
Fornøyde studenter på masterprogrammet Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU. Fra venstre Stine Lossius, Maja Selmer Thorgersen, Ingrid Gjerlid og Ruth Olerud.
Professor Espen Olsen ved NMBU. Foto: NMBU
– Mastergraden i miljøfysikk og fornybar energi er fysikk anvendt på miljørelaterte problemstillinger innen blant annet fornybar energi, klima og karbonfangst. Hvordan kan koronaviruset innvirke på klimamålene i årene som kommer?
– Den situasjonen vi er i har ført til en generell avmatning i verdensøkonomien. Forbruk av fossilt karbon og dermed også utslipp til atmosfæren har vært svært tett knyttet til tempoet i verdensøkonomien og mange land har stimulert økonomisk vekst ved å subsidiere fossile energibærere som kull, olje og fossilgass. Vi kan håpe at den veksten i økonomien som vil skje tilbake mot nivået før pandemien vil være mindre knyttet til fossil- og mer knyttet til fornybar energi. Studentene i Miljøfysikk får en utdannelse som er spisset mot fysikken som ligger til grunn for teknologier for konvertering mellom fornybar energi og andre former for energi vi mennesker etterspør så som varme og elektrisitet.
– Det ble i fjor satt ny rekord i poenggrense ved suppleringsopptaket til Miljøfysikk og fornybar energi. Har aksjefesten innen fornybar energi medført flere studenter som er mer økonomisk enn idealistisk motivert av masterprogrammet?
– Ikke slik vi opplever det. Våre studenter har alltid hatt forskjellige motiver for å studere Miljøfysikk. Studiet er bygget opp som et klassisk fysikkstudium der fundamentet i kompetansen som gis tidlig i studiet er nødvendig for å forstå energi- og miljøfysikken som gis i senere årskurs. Våre kandidater er først og fremst fysikere men med en anvendt sivilingeniørmessig tilnærming med spissede kurs mot slutten av studiene som f.eks. Solenergi og Elektrokjemisk energiteknologi. Mange er idealistisk motivert men vi ser også at en del velger å kombinere fysikk- med økonomisk rettede emner. Vi er så heldige at vi har vår egen Handelshøyskole her ved NMBU og vi har et utstrakt samarbeid på tvers av fakultetene.
Her kan du lese om de andre masterprogrammene som vant i sine kategorier:
Mastervinner ønsker delt kildekode for koronavaksiner
Flertallet av studentene jobber med bærekraft
Mastervinner mener pandemien har gitt større respekt for naturen
Mastervinner motvirker eldrebølgen
DETTE ER UNDERSØKELSEN FRA STUDIEBAROMETERET
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret fra NOKUT. Undersøkelsen foretas årlig blant 2. års og 5. års studenter.
Tekna Magasinet har foretatt en rangering av alle masterprogrammer innen de syv store faggruppene i kategorien Naturvitenskapelige og tekniske fag (inkludert ingeniørfag). Faggruppene Matematikk og statistikk og Fabrikasjon og utvinning er utelatt på grunn av få masterprogrammer.
Rangeringen i faggruppene er foretatt ved å beregne et gjennomsnitt av ti indekser og spørsmål om helhetsvurdering og medvirkning. De ti indeksene er læringsmiljø, inspirasjon, tilknytning til yrkeslivet, undervisning, forventninger, organisering, vurderingsformer, tilbakemeldinger, eget engasjement og digitale verktøy. Alle indeksene er beregnet på grunnlag av flere underliggende og mer detaljerte spørsmål.
Antall respondenter er lagt til grunn der det ellers er likt for både gjennomsnitt og helhetsvurdering. Masterprogrammer med færre enn ti respondenter i undersøkelsen for 2020, er ikke inkludert i rangeringen.
