Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Flere personer sitter ved et bord og studerer med bøker og laptop

Helse- og sosialinformatikk ved Universitetet i Agder er kåret til beste masterprogram i faggruppen informasjons- og datateknologi. Foto: Jon-Petter Thorsen, Aptum.

Mastervinner motvirker eldrebølgen

Master i helse- og sosialinformatikk ved Universitetet i Agder (UiA) er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram i informasjons- og datateknologi. Masterprogrammet skal motvirke forventningene om at hver tredje arbeidstaker må jobbe i helse- og omsorgssektoren i 2060.

Hege Mari Johnsen
Hege Mari Johnsen, studieprogramleder og førsteamanuensis. Foto UiA.

Tekna Magasinet har for sjette året på rad rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer. Her presenteres mastervinneren innen informasjons- og datateknologi (se resultatene for alle masterprogram i denne faggruppen nederst):

–  Regjeringens nye perspektivmelding viser at hver åttende arbeidstaker jobber innenfor helse og- og omsorgssektoren i dag, mens prognosen viser at hver tredje må gjøre det i 2060. Hvordan kan helse- og sosialinformatikk bidra til å løse denne utfordringen?

– Masterprogrammet i helse- og sosialinformatikk bidrar til å løse denne utfordringen ved å utdanne kandidater som har kompetanse til å bidra i design, utvikling, innføring, bruk og evaluering av IKT i helse- og omsorgstjenestene. E-helse og teknologi vil spille en stadig viktigere rolle i utøvelsen av disse tjenestene. Vi bidrar med å utdanne kandidater for tilsetting i stillinger i både privat og offentlig sektor, hvor IKT er sentralt som ledd i arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet i helse- og sosialsektoren, svarer studieprogramleder og førsteamanuensis Hege Mari Johnsen.

– Hvor flinke er vi i Norge i dag til å ta i bruk ny teknologi innen helse og omsorg på en skala fra en til ti, og hvorfor?

– La oss ta ønsket om mer pasient-sentrerte tjenester, som for eksempel å kunne tilby oppfølging og behandling i hjemmet. Dette jobbes det konkret med både i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og fra nasjonale myndigheter, så der kan vi si at vi fortjener en 7-er. Nye digitale teknologier muliggjør nye tjenester, men det er krevende å realisere disse mulighetene. Det skyldes ikke minst at helsesektoren er delt i primærhelsetjenesten som kommunen har ansvar for og spesialisthelsetjenesten som styres av de regionale helseforetakene, mens pasientene forholder seg til begge. I tillegg til de organisatoriske strukturene er det ofte slik at rammebetingelsene, som for eksempel finansieringssystemene og lovverket, ikke oppmuntrer til å endre dagens praksis, svarer Margunn Aanestad, professor og leder av Senter for e-helse ved Universitetet i Agder.

Les også: Flertallet av studentene jobber med bærekraft

Margunn Aanestad
Margunn Aanestad, professor og leder av Senter for e-helse ved Universitetet i Agder. Foto UiA.

 

– På den overordnede tilfredsheten med masterprogrammet fikk dere toppkarakteren 5 fra alle studentene som besvarte undersøkelsen. Hva tror dere har bidratt mest til den høye tilfredsheten?

–  Små studentkull bidrar til å skape et trygt læringsmiljø, med åpen dialog og et godt samspill mellom faglærere, veiledere og medstudenter. Dyktige og engasjerte faglærere bidrar til å inspirere studentene gjennom å dele erfaringer fra sine egne prosjekter. Studiet er tverrfaglig og problemorientert, det vil si at prosjektarbeidene i studiet tar utgangspunktet i utfordringer studentene selv har erfart eller generelle samfunnsmessige utfordringer og behov knyttet til ulike typer teknologi. Studieprogrammet er et deltidsstudium over tre år, med kun to ukes-samlinger per semester. Organiseringen gjør at studentene kan kombinere studiet med eget arbeid, svarer studieprogramleder Johnsen.

Les om mastervinnerne i de andre kategoriene her:

Mastervinner ønsker delt kildekode for koronavaksiner

Mastervinner vil avsløre miljøbobler

Flertallet av studentene jobber med bærekraft

Mastervinner mener pandemien har gitt større respekt for naturen

Mastervinner på studentjaktmasterprogrammer-informa (3).svgmasterprogrammer-informa (2).svg