NMBU er det eneste studiestedet med vekst i antall møtte til studiestart for lektor i realfag. Foran fra venstre studentene Hanna Rullestad, Edel Askeland, Mikael Tobiassen, Eivind Leivebø Seljeås og Sivert Akselsen. Bakerst fra venstre instituttleder Hans Erik Lefdal og faggruppeleder Gerd Johansen.
Antall fremmøtte til studiestart for lektor i realfag falt med en tredjedel fra 2019 til 2022. Nedgangen på 106 årlige studenter bidrar til en negativ spiral for realfagene, men det er lyspunkter ved NMBU.
Det har lenge vært skrevet om en krise for rekrutteringen til realfagene, men nå er krisen kanskje tidenes største. I tillegg øker behovene for kompetanse innen teknologi og naturvitenskap. Fremover stiger spenningen rundt søkningen til lektor i realfag for neste studieår:
– Vi ser en ubalanse helt fra ungdomsskole til arbeidsliv. Norske elever er interesserte og gode i realfag på barneskolen, men så faller prestasjonene på ungdomstrinnet. På videregående velges realfagene i stor grad bort, og realister fra videregående er en liten gruppe å rekruttere fra. Vi må øke antall elever med realfag ut fra videregående, og til det trenger vi flere lektorer i realfag. Det er en systemkrise med negativ spiral, sier faglig leder for lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, Jonas Bakken.
I 2022 var det bare 201 studenter som møtte frem til studiestart for å bli lektor i realfag i Norge, ned fra 307 i 2019. Nedgangen var på 35 prosent sammenlignet med en nedgang på åtte prosent for oppstart av øvrige lektorprogrammer.
NMBU med Lektorutdanning i realfag er det eneste studiestedet med vekst i antall møtte til studiestart for lektor i realfag:
– Vi forklarer den relativt positive utviklingen med et godt rykte og nærhet mellom ansatte og studenter. Studentmiljøet på NMBU drukner heller ikke i storbykultur, men det er likevel kort vei til storbyen, sier leder ved Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap ved NMBU, Hans Erik Lefdal.
Sivert Akselsen: Grunnen til at jeg søkte NMBU er at jeg hadde hørt veldig godt om studentmiljøet og den tette kontakten som er mellom studenter og forelesere. Det er lav terskel for å spørre om hjelp.
Edel Askeland: Interessen min for realfag startet egentlig litt sent. Jeg gikk på Kunst, design og arkitekturlinje på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Men jeg hadde fysikk som valgfag, og da ble jeg hekta. Nå er jeg fjerdeårsstudent her, og skal bli matte- og fysikklærer.
Mikael Tobiassen: Jeg fikk et stadig større engasjement for realfag på videregående skole. Jeg oppdaget også at det var veldig inspirerende å lære bort og forklare ting til en kamerat som slet med matte. Opprinnelig hadde jeg en annen plan, men da skjønte jeg at det var lærer jeg skulle bli. Min egen lærer anbefalte NMBU, fordi det er så godt studentmiljø, og jeg har ikke angret.
Hanna Rullestad: Jeg hadde lyst til å studere i Ås, både på grunn av studentmiljøet og nærheten til Oslo. Jeg hadde veterinærstudiet som førstevalg, og er veldig fornøyd med at jeg ikke kom inn. Det som er veldig bra med lektorutdanningen her er at det er små klasser som gjør at man blir raskt kjent. Det av vi er her i Ås, men samtidig er så kort vei til Oslo gjør at det blir det beste fra to verdener.
Eivind Leivebø Seljeås: Jeg sjekket lektorutdanning flere steder. Noe av det som gjør at NMBU skiller seg ut er at det er større fleksibilitet i valg av fagkombinasjoner. Her er du for eksempel ikke låst til å fordype deg i matte og fysikk. Du kan heller ta matte og biologi hvis det er de fagene du er mest interessert i.
Lefdal sier imidlertid at også NMBU opplever en nedtur for den samlede lærerutdanningen i realfag:
– Vi har ikke merket nedgangen for vårt lektorprogram i realfag, men vi erfarer en nedgang for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag. Jeg frykter at den nasjonale nedgangen er enda større for PPU i realfag enn for lektor i realfag, sier instituttlederen.
Ane Hagtvedt leder Teknas teknologi- og realfagssatsing, og bekrefter dette:
– Siden 2019 ser vi en nedgang i antall PPU-studenter i realfag på nærmere 60%. Dette er dramatiske tall. Når vi i tillegg vet at mange lektorer og PPU-kandidater velger seg til det private næringsliv, forsterker det problematikken ytterligere, sier hun.
De seks organisasjonene Tekna, NITO, Abelia, IKT-Norge, Fellesforbundet og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, lanserte nylig det nye felles realfagsinitiativet «STEM for fremtiden» som har som mål å få flere unge til å utdanne seg innen realfag og teknologi. STEM er den engelske forkortelsen for Science, Technology, Engineering and Mathematics.
Et av Teknas viktigste krav til statsbudsjettet for neste år er en tydelig satsing på realfag i skolene for å vekke interessen hos flere elever, inkludert en styrking av lærernes realfagsutdanning:
– Tida er inne for et tydelig realfagsløft. Skal vi klare å løse de nasjonale oppgavene vi står overfor og ikke minst være relevante og konkurransedyktige i et internasjonalt marked, må vi klare å utløse mer interesse for realfagene, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.
Antall nye realfagslærere går ned, og samtidig øker antallet som går mot pensjon, og slik ligger kanskje den verste delen av realfagskrisen foran oss:
– Matematikk er det faget med flest lærere over 50 år, og færrest under 40 år. Realfagskrisen vil vokse seg enda større etter som vi ikke får erstattet de mange realfagslærerne som skal over i pensjon, sier lektorleder Jonas Bakken ved UiO.
