Hvorfor får norske gutter dårligere karakterer på skolen?
Er det slik at skolesystemets struktur og pedagogikk kan favorisere ferdigheter og læringsmåter som er sterkere hos jenter enn hos gutter?
GODE RESULTATER; Lær Kidsa Koding har hatt strålende resultater de siste 10 årene.
En halv million barn har fått programmere: – Blir som å ikke ha lappen i fremtiden
Det er 10 år siden Lær Kidsa Koding ble startet opp. Slik har det gått.
Siden 2013 har Lær Kidsa Koding kjempet for å få koding inn i skolen, og for tre år siden kom det store gjennombruddet. Fra høsten 2020 har norske elever lært koding og algoritmisk tenkning fra og med 1. klasse. Bevegelsen har bistått Utdanningsdirektoratet i arbeidet rundt å inkludere programmering i læreplanen.
Et viktig mål i denne prosessen var å innføre programmering som et verktøy i eksisterende fag, og ikke programmering som eget fag.
– Det er stor forskjell på at det står i lærerplanene og at det er i skolen i praksis.
Torgeir Waterhouse som er en av grunnleggerne av Lær Kidsa Koding, er glad et av de store målene med prosjektet har blitt nådd.
– Vi startet opp av forskjellige årsaker, en annerkjennelse av behovet for kompetanse i arbeidslivet fremover, samt en annerkjennelse av at dette ikke kom til å bli gjort noe med i skolen i tide.
Men, så fikk de altså gjennomslag. Nå skal barna lære å kode i skoletiden, på samme måte som de lærer seg naturfag, matte og andre fag.
– Kom det inn i skolen for sent?
– Det burde vært der lenge før, men når det først begynte å bli ordentlig snakk om det, gikk det fort og ble ganske bra.
Han mener de ennå likevel har en stor jobb å gjøre.
– At det blir implementert på en god måte er ikke gjort over natta, blant annet forsi dette er nytt for de aller fleste skoldeledere og lærere. Det er stor forskjell på at det står i lærerplanene og at det er i skolen i praksis. Det er en pågående prosess med å skaffe riktig utstyr, tilby kompetanseutvikling til lærere, samt å få det bearbeidet inn i skolehverdagen.
At lærere mangler kompetanse til å lære bort er noe blant annet NRK har satt søkelys på.
Vil få med flere jenter fremover
Han mener de unge trenger gode rollemodeller, blant for eksempel foreldre, søsken og lærere, som gjør at barna får interessen for programmering. På samme måte som noen foreldre er trenere for fotball-laget, kan de også være med å lede kodeklubber rundt omkring i landet.
– Det er nok godt over en halv million som har fått prøve seg på å programmere gjennom Lær Kidsa Koding. Det vi har fått til er et produkt av masse uselvisk arbeid av frivillige de siste årene. De er kjernen i det vi har fått til, sier Waterhouse.
– Har det blitt slik dere trodde?
– Mange velmenende lærere og foreldre dytter flere gutter enn jenter mot programmering.
– Det ble mye større i starten enn det vi så for oss. Det er også gøy at andre har begynt med lignende tilbud, det var aldri intensjonen at det bare var vi som skulle drive med dette. Men vi har holdt oss til ambisjonen med å være nøytrale i hva og hvordan vi koder, og vi er og skal fortsette å være en møteplass for alle.
– Hva er utfordringene fremover?
– Det er utfordrende å få nok frivillige, midler og utstyr. Det er dessverre også et mindretall jenter. Mange velmenende lærere og foreldre dytter flere gutter enn jenter mot programmering. Vi skal jobbe mye med mangfold de neste årene også.
– At koding nå er på læreplanen gjør at nivået på barna antageligvis med tiden vil være bedre og bedre i det de starter på kodeklubbene. Vi ser at vårt nettverk for lærere også blir viktigere. Slik at de kan diskutere seg i mellom hva som fungerer og hva som kanskje må gjøre annerledes.
Les også: Wilma (10): – Jeg vil programmere et spill med en kylling som blir jaget av en stekepanne
OVER 500 000: Over en halv million barn har fått programmere gjennom Lær Kidsa Koding.
ENDELIG PÅ SKOLEPLANEN: Nå lærer barna seg å kode på skolen fra tidlig alder.
I løpet av de siste ti årene har det blitt startet over 300 klubber, og over 50 000 barn har vært med på arrangementer tilknyttet Lær Kidsa Koding (uavhengig av kodetimen) og kodeklubbene.
Alle har dessverre ikke overlevd utbytting av frivillige og de knallharde årene med pandemi, men vi har fortsatt nesten 100 aktive kodeklubber i hele landet som har jevnlig aktivitet.
Kodetimen som innebærer at lærerne setter av en hel skoletime til koding, har blitt gjennomført av 400 000 elever, og store deler av disse elevene har deltatt flere år på rad! Materialet for kodetimen er tilgjengelig hele året og er oversatt av våre frivillige og med tilskudd til bokmål, nynorsk og nordsamisk.
Det er rundt 100 frivillige som er frivillig på en fast basis gjennom kodeklubbene. Det er også et stort nettverk på over 400 mennesker som enten er eller har vært frivillig i ulik grad gjennom de siste ti årene med Lær Kidsa Koding.
Lær Kidsa Koding hadde en periode samarbeidsprosjekter med IKT Norge og UD i Kenya, Kroatia og Sri Lanka. Prosjektene gikk ut på å få til kodeklubbaktivitet i områder der UD allerede hadde pågående prosesser sammen med lokale næringsliv og IT-aktører.
Representanter fra Lær Kidsa Koding bidro med å ta med seg kunnskap og erfaringer fra kodeklubbdrift i Norge, og fungerte som en rådgivende part i prosjektet.
Lær Kidsa Koding fikk prisen Årets Girl Geek 2015.
Lær Kidsa Koding har en stor og omfattende oppgavebank som inneholder oppgaver på tvers av programmeringsspråk og kompetansenivå som ligger ute til gratis bruk av lærere og andre som ønsker å lære seg mer om programmering. Oppgavene inneholder en lærerveiledning som viser hvordan oppgavene enkelt kan brukes i undervisningen og hvordan de kan samsvare med fagene, tema, kommer med forslag til vurderingskriterier osv.
Oppgavene er blant annet utviklet av eller oversatt fra Code.org av våre dyktige frivillige.
Vi har også informasjon til lærere om hvordan de kan komme i gang, oversikt over relevante temaer og rapporter, tips og triks. Lær Kidsa Koding har et stort nettverk av lærere på Facebook der lærere kan stille spørsmål, søke informasjon og inspirasjon, eller få oppdateringer fra Lær Kidsa Koding.
Super:bit-prosjektet
Super:bit-prosjektet startet ved at Kunnskapsdepartementet forsto at det måtte nye tiltak på plass for å få programmering inn i skolen. I 2018 ga de landets vitensentre i oppdrag via Utdanningsdirektoratet å lage et opplegg for å forsterke elever og læreres grunnforståelse innen programmering.
Prosjektet ble raskt utvider til å gi alle skolene et stort klassesett med utstyr finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Lær Kidsa Koding og NRK Super inngikk deretter et samarbeid for å inkludere landets kodeklubber og lage en felles kampanje som er blitt Super:bit-kampen.
Super:bit-kampen er en kodekonkurranse for skoler og kodeklubber fra hele Norge der man programmerer med micro:bit og løser ulike oppgaver. Super:bit-kampen har nå blitt arrangert to år på rad, og Super:bit-kampen 2023 hadde rekordhøy deltakelse med 205 påmeldte lag fra hele Norge.
– Som å ikke ha lappen i fremtiden
Scratch, blokk-koding og Super:bits har vist seg å være blant de beste måtene å introdusere noen for programmering på. Det har David Skaufjord erfart, han er en av mange frivillige som har startet opp kodeklubb de siste årene.
Han drev mye med programmering som ungdom på 90-tallet, men sluttet gradvis med det da han begynte å jobbe med noe helt annet.
– Jeg har jobbet med film, TV og tegneserier, så det har blitt en 20-års pause fra programmering. Men etter at jeg begynte å jobbe som manusforfatter og ideutvikler i spillbransjen har jeg tatt det opp igjen. Det har endret seg mye siden jeg holdt på for 20 år siden, men mange av prinsippene er de samme.
– Jeg har vanskelig for å se for meg noen yrker i fremtiden du ikke har nytte av programmering.
– Jeg fant ut at jeg trengte mer kunnskap om koding, selv om jeg ikke jobber direkte med det. Når jeg skriver så vet jeg hvor kompliserte enkelte ideer er, og hvor tidskrevende det vil være å kode det inn i spillet. Det gjør arbeidet vårt mye mer effektivt. Det er veldig få steder du ikke har nytte av en grunnleggende forståelse av programmering.
Det var også etter innhoppet i spillbransjen han startet opp kodeklubben på Høylandet i Namdal, med stor suksess.
– Ikke bare for å lære bort til barn og unge, men også for å lære meg det selv igjen. Jeg må jo friske opp kunnskapene mine før hver time. Oppmøtet har vært veldig bra, det kom 16 stykker på første møtet.
LÆRER BARN Å PROGRAMMERE: David Skaufjord er en av mange frivillige som har lært barn å kode de siste årene. Foto: Privat.
De kobla Micro:Biten opp til pc-ene og fikk den til å lage lyd og gjøre ting, fem minutter senere var de programmerere, da hadde de jo programmert.
– Det er så fint å kunne leke seg med den, du kan oppdage så mange funksjoner man ikke visste om. Jeg husker en av barna plutselig utbrøt "Oj sann, jeg har laget en radio".
– Jeg skjønte fort at Micro:Bit er en veldig god introduksjon for programmering. Ved hjelp av blokk-koder kan du enkelt få den til å gjøre fysiske ting, som å blinke, spille av lyd, tekst og slikt. At det er så visuelt gjør det enklere for hodet å forstå hvordan det fungerer.
– Jeg bruker det å kode frem spill, som en gulrot. Men det er mange som ser andre muligheter fra starten av. Flere unger har jo litt erfaring fra programmering på skolen, og da bruker de for eksempel Python til å løse matteoppgaver. Jeg trenger ikke å etablere viktigheten for programmering, de vet det allerede.
– Er det ekstra viktig i distriktet?
– Det har ikke så mye å si hvor man bor lenger, det meste foregår på nett. Jeg jobber for eksempel med internasjonale aktører hjemme fra gården. By og bygd har ikke noe å si lenger, så lenge du har nettforståelse og programmering.
– Jeg har vanskelig for å se for meg noen yrker i fremtiden du ikke har nytte av programmering, men også generelt i livet. Du ser hvordan eldre falt av når nettbank kom. Det var da plutselig en del av befolkningen som følte seg fremmedgjort av teknologi. Det å ikke kunne programmere blir nesten som å ikke ha lappen. Man blir en teknologisk analfabet om man ikke kan grunnleggende koding i fremtiden, sier han.
